Torsdag 31. mai og fredag 1. juni holdes den fjerde nordiske konferansen om mentalisering og mentaliseringsbaserte terapier (MBT) i Gamle Museet i Kvadraturen i Oslo. Programmet er fullpakket med workshops og foredrag. Det er Institutt for mentalisering som står for arrangementet, og psykologspesialist Bente Sommerfeldt har vært med på planleggingen.
̶ På årets konferanse fremhever vi det som skjer på mentaliseringsfeltet i Skandinavia. Vi har valgt foredragsholdere fra Sverige, Danmark og Norge og legger vekt på det som er litt nytt innenfor mentaliseringstradisjonen, nemlig mentaliseringsbasert terapi i forbindelse med ungdom, de minste barna og foreldre, sier Bente Sommerfeldt til Psykologisk.no.
Det blir et bredt utvalg av emner, og Sommerfeldt sier at man ikke trenger å praktisere mentaliseringsbasert terapi selv for å ha glede av denne konferansen. Hun trekker fram at man vil kunne få med seg innlegg fra gode foredragsholdere, oppdatert kunnskap og enkle prinsipper og ideer som man kan ta med seg til egen arbeidsplass.
̶ Det er ikke nødvendig å ha med seg så mye grunnleggende kunnskap på forhånd. Deltakere vil få innblikk i hva folk i ulike felter driver med, og forhåpentligvis bli inspirert av det som foregår. Vi vil blant annet ta for oss den terapeutiske relasjonen og hvordan man kan nå frem til de pasientene som er vanskelig å nå frem til. Dette kan være nyttig for terapeuter å få med seg, sier hun.
Foruten to felles foredrag om dagen er konferansen delt inn i workshoper, hvor deltakerne kan velge mellom ett av fire temaer for hver økt. Psykolog og daglig leder av MBT-laben ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Espen Folmo, skal for eksempel lede en workshop om mentalisering og kultur, og Sebastian Simonsen, psykolog ved Psykoterapeutisk Center Stolpegård i Danmark, skal lede en om MBT for unnvikende personer.
Sinnets tolkning av verden
Begrepet mentalisering slekter på mer kjente begreper som empati, selvinnsikt og emosjonell intelligens. Mentalisering innbefatter alt dette, både det å kunne se seg selv utenifra, og andre innenifra.
Vi mentaliserer hele tiden. Den implisitte mentaliseringen foregår omtrent uten at vi merker det. Vi tolker ansiktsuttrykk, situasjoner og språk kontinuerlig. Den eksplisitte mentaliseringen kan man kjenne igjen når en samtale går trått: Hva mente hun med det? Hvordan oppfattet hun meg nå?
Begrepet bygger på klassisk tilknytningsteori. Evnen til mentalisering er ifølge teoretikerne noe som trenes opp i barndommen. Gjennom omsorgspersonene rundt oss lærer vi om vårt eget og andres sinn. Barnet må lære at sinnet ikke speiler verden, men tolker den.
Svekket mentaliseringsevne er noe man kan se hos mange som sliter med psykiske lidelser. Men når er svekkelsen et symptom på en psykisk lidelse, og når er det en årsak? Dette er ikke alltid så lett å vite. For personer med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse kan det å styrke mentaliseringsevnen bidra til bedring, ifølge forskning.
Svekket mentaliseringsevne er forbundet med dårligere kontroll over følelser. Om man ofte tolker andre feil, vil det kunne oppstå såre misforståelser, som kan resultere i sinne og frustrasjon. Dette er noe man ser hos personer med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Mentaliseringsbasert terapi er utviklet i Storbritannia av psykiateren Anthony Bateman og psykologen Peter Fonagy spesielt for denne diagnosen. Terapeuten skal aktivere trygg tilknytning, som er en fordel for å fremme mentalisering. Pasienten skal bli bedre kjent med seg selv og hvordan han eller hun påvirker andre.
Behandlingsformen ser også ut til å kunne hjelpe personer med posttraumatisk stresslidelse og depresjon, men da gjøres behandlingen på en litt annen måte. På konferansen i Oslo vil man også få høre om hvordan MBT kan tas i bruk overfor spiseforstyrrelser.
̶ Felles for mye psykoterapi er at man søker å fremme pasientens evne til å reflektere. Terapien skal stimulere til undring om selvet og andre. Peter Fonagy hevder at kanskje den grunnleggende fellesfaktoren i virksomme terapier er mentalisering, sier Bente Sommerfeldt.
MTB for ungdom som er vanskelige å nå fram til
Den danske psykologen Sune Bo er spesialist i psykoterapi og skal åpne konferansen med plenumsforedraget «Smells like teen spirit».
Han skal presentere forskning om ungdom og MBT og diskutere hvordan denne behandlingsformen også kan tas i bruk ovenfor ungdom. Inntil nylig har mentaliseringsbasert terapi vært brukt mest i forbindelse med voksne med personlighetsforstyrrelser. Man har vært tilbakeholden med å sette diagnosen på ungdom på grunn av diagnosens alvorlighet og mulig medfølgende stigma. Samtidig er det viktig å starte riktig behandling tidlig.
Øyvind Urnes er overlege og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Han har bidratt til organisering av workshopen som omhandler ungdom med mentaliseringsproblemer.
̶ Det er nå i ferd med å skje ganske mye på dette feltet. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos ungdommer har de siste årene fått større fokus internasjonalt. Og det er nå blitt et miljø for å behandle denne typen psykiske lidelse. Danmark ligger litt foran Norge. De har et forskningsopplegg hvor de ser på effekten av MBT for ungdom, og er nå i gang med å analysere dataene fra denne forskningen, sier Øyvind Urnes.
Også ved Poliklinikken for psykisk helsevern til barn og unge i Ålesund og ved Nic Waals Institutt i Oslo har man begynt å gi ungdom mentaliseringsbasert behandling. Fredrik Cappelen, psykogspesialist ved Nic Waals Institutt, kommer til konferansen for å snakke om erfaringer med denne behandlingen.
̶ Personlighetsforstyrrelser begynner ofte allerede i trettenårsalderen, men sykdommen blir ofte ikke identifisert før personen er voksen, og da har personen måttet leve med problemene i ti år før han eller hun får skikkelig hjelp, sier Øyvind Urnes.
̶ Dialektisk adferdsterapi er blitt benyttet til denne typen problematikk, med fokus på selvskading og suicidalitet. Dette er problemer som emosjonelt ustabile ofte kan ha, men man har ikke sett på hele problemområdet. Mentaliseringsbasert terapi er en tilnærming som kommer i tillegg til den etablerte dialektiske terapien.
Urnes sier at det er en fordel at man ikke kun har ett type tilbud. De som faller av den dialektiske terapien, vil kanskje kunne trives bedre i et MBT-forløp.
Gruppeterapi tilpasset de unge
MBT for ungdom og vokse foregår ganske likt, men hovedforskjellen er at man ofte involverer familien i behandlingen når pasienten er en ungdom.
̶ Man har egne familesesjoner i tillegg til individuelle sesjoner med ungdommen. Den psykopedagogiske delen er viktig. Foreldrene får lære om hvordan de kan hjelpe barnet og hindre at problemene utvikler deg ytterligere. Man må øke evnen til å forstå mellommenneskelige kommunikasjon for hele familien, sier Urnes.
Bente Sommerfeldt sier at man kan jobbe med å forbedre gruppeterapier for ungdom.
̶ Vi må lære hvordan dette bedre kan tilpasses de unge. Vi trenger at den blir mer leken og utforskende, og her må vi tenke litt nytt. Kanskje kan man for eksempel ta i bruk mobiltelefonen istedenfor å be ungdommen om å føre ned ting med papir og blyant.
Sommerfeldt sier at ungdom som har utviklet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan være veldig vanskelig å nå fram til. Ofte kan forstyrrelsen føre med seg annen problematikk som rus eller selvskading. Det kan også være vanskelig for foreldre og andre pårørende å vite hvordan de skal forholde seg til alt dette.
̶ Ungdommene opplever som oftest ikke selv at de har et problem, og de er i en fase hvor livet der ute betyr mer enn livet i hjemmet.
På konferansen skal den danske psykologen Mie Poulsgaard Jørgensen snakke om pårørende til unge med borderline-diagnose.
Vil hjelpe foreldre å se fra barnets perspektiv
Det vil også bli foredrag om hvordan man kan hjelpe de minste barna som har begynt og utvikle atferdsproblemer. Her er det terapi for foreldrene som blir viktig.
Svenske Anna Sylvén-Björnör er psykolog og har forsket på barns utvikling i familien. Hun kommer til konferansen for å snakke om foreldrementalisering.
̶ Jeg skal snakke om hvordan man kan hjelpe foreldre med å løse sine konflikter, og se ting fra barnets perspektiv, sier hun til Psykologisk.no.
̶ Tunge konflikter i hjemmet kan føre til mye stress for barnet, svekket mentaliseringsevne og generelt påvirke barnet veldig negativt hvis man ikke klarer å reparere og finne løsninger.
Sylvén-Björnör sier at når barnet bråker mye på skolen og har atferdsproblemer, kan det være et tegn på at ting ikke er optimalt hjemme. Hun mener klinikere da bør prøve å få med foreldrene på terapi. Sylvén-Björnör sier at dette kan være vanskelig i tilfeller hvor paret opplever at det bare er den ene forelderen som har skyld. Men når foreldrene først forstår hvordan de påvirker barnet, er mange villige til å endre seg.
̶ I foredraget skal jeg ta for meg teknikker man kan bruke i mentaliseringsbasert terapi for foreldre. Planen er også å vise noen filmer som illustrerer dette, sier Anna Sylvén-Björnör.