NY BOK: Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner (Universitetsforlaget, 2017).
FORFATTERE: Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ved Sykehuset Innlandet på Hamar. Tom Vøyvik er overlege ved Trasoppklinikken i Oslo og har i en årrekke behandlet pasienter med medikamentavhengighet.
– Hva ønsker dere å formidle med denne boken, Jørgen G. Bramness?
– Det er for lite kunnskap om beroligende medikamenter blant de som skriver ut medisinen, altså fastleger og psykiatere. Enkelte fastleger skriver ut for mye medikamenter. Andre er redde for å foreskrive eller har stengt døra av ideologiske grunner. Ingen av delene gir optimal hjelp til pasientene. Vi ønsker en riktigere og mer rasjonell bruk av medikamentene.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Angst og søvnløshet er veldig vanlige fenomener. De fleste av oss vil i deler av livet komme ut for ett eller begge problemer. En halv million nordmenn får resept på sovemedisin i løpet av et år. Angst- og sovemedisiner er blant de mest brukte medikamentene i Norge og verden. Det er forståelig, for folk liker ikke å sove dårlig, folk liker ikke angst. Så man får foreskrevet medisin. I første omgang sover man bedre, man får mindre angst. Men så utvikler man toleranse og sover like dårlig som før, samtidig som man går på piller.
– Boken er fagtung, men vi tror ikke bare leger, men også pasienter kan ha glede av den. Vi håper boken er nyttig også for andre faggrupper som kommer i kontakt med pasientene, ikke minst psykologer.
– Hvorfor er denne kunnskapen så viktig akkurat nå?
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– For tiden blir det hauset veldig opp at vi bruker for mye legemidler i alle sammenhenger. Men vi må ikke kaste barnet ut med badevannet. Det går for mye politikk i dette, det blir for lite fag – også blant leger. Å være «for» eller «mot» psykofarmaka blir for ensidig. Løsningen er ikke å foreskrive psykofarmaka til alle eller å satse utelukkende på medikamentfri behandling. Vi skal i stedet øke kvaliteten på bruken. Vi må bruke medikamentene riktigere. Det kan bety høyere doser i kortere perioder i stedet for kontinuerlig dosering.
– Vi regner med at et sted mellom 10 000 og 30 000 personer i Norge har problematisk legemiddelbruk. De er flere enn de som er avhengige av narkotika, færre enn de som har problemer med alkohol.
– Hva slags forskjell gjør denne kunnskapen? Gi oss noen eksempler.
– I stedet for medikamentfrie avdelinger ønsker jeg å se medikamentavdelinger der spesialutdannede folk får gi pasienter mer optimal behandling. Pasientene skal få slippe å krangle om bruken av angst- og sovemedisin hver gang de går til legen, men de skal også få slippe å få medikamenter kastet etter seg. Mye gjøres allerede riktig. Mange får bedre liv som en følge av medikamentell behandling. Litium reduserer selvmordsrisiko. Antidepressiva hjelper mennesker tilbake til arbeidslivet, til tross for betydelig angst. Vi hører gjerne om pasientene man ikke lykkes med, men mange pasienter opplever bedring.
– Hvordan tar vi denne kunnskapen i bruk?
– Nå må legene oppdatere seg! Derfor har vi utviklet et gratis kurs på nett: vanedannende.helsekompetanse.no. Vi kommer også til å følge opp med artikler beregnet på fastleger og andre faggrupper, blant annet i tidsskriftet for allmennleger, Utposten. Det finnes allerede gode og balanserte offentlige veiledere og retningslinjer om bruken av psykofarmaka, blant annet for vanedannende legemidler og for psykoselidelser. Problemene oppstår når legene unnlater å følge retningslinjene.
Les også utdraget fra boken i Psykologisk.no.
