Skyldfølelse er svært viktig å ta tak i for å kunne leve et godt liv og kjenne håp på vegne av familiemedlemmene, ifølge en ny studie av pårørende til pasienter i psykisk helsevern.
Knut Tore Sælør og Stian Biong ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge står bak den nye pårørendestudien som i dag er publisert i Scandinavian Psychologist. For at pårørende skal oppleve håp, må man bearbeide egen skyldfølelse. Dette er et poeng som i liten grad er belyst tidligere, skriver forskere i den nye artikkelen.
– Studien vår viser at en god del pårørende har skyldfølelse for den psykiske lidelsen til personer i familien, sier Sælør til Psykologisk.no.
– Skyldfølelsen ser ut til å påvirke livet mye i perioder, og det synes jeg er synd. For å kunne leve et godt liv er det viktig at pårørende bearbeider skyldfølelsen. Jeg har jobbet med temaet håp også før, og i forbindelse med den nye studien ble jeg nok en gang slått av hvor betydningsfullt håpet er for folk, legger Sælør til.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Viktig å være der
Mennesker som opplever psykiske problemer ser på familien og sitt sosiale nettverk, i tillegg til håp, som svært viktig for å bli bedre. Den nye studien viser at pårørende trenger å redusere sin egen skyldfølelse for å klare å være der for sine syke familiemedlemmer.
– Får de til det, klarer de også å håpe på vegne av familien. Det tror jeg mange opplever som betydningsfullt. Mange av deltakerne i studien ga uttrykk for at de selv trengte avlastning for å kunne støtte familiemedlemmet, sier Sælør.
– Hvorfor er det så avgjørende for personer med psykiske lidelser at deres pårørende har håp?
– Vi lever i relasjoner og påvirker hverandre. Pårørende prøver å bidra til at den med en psykisk lidelse får det bedre, og holder ut år etter år. Jeg tror håpet har enormt mye å si for at pårørende skal klare å holde ut og bidra. Det er gjerne når en møter motstand at det er viktigst å klare å håpe, sier Sælør.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
At pårørende håper på familiemedlemmets vegne, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende blir bedre.
– Men det er uansett viktig for at den som lider skal kunne ha god livskvalitet, sier Sælør.
Følte skyldfølelse i stor grad
Sælør og Biong intervjuet 15 pårørende i studien, alle medlemmer i en organisasjon for pårørende. 13 av de 15 er kvinner, og de ble intervjuet i to fokusgrupper. Deltakerne opplyste ikke hvilke psykiske lidelser familiemedlemmene deres hadde, men forskerne har grunn til å tro at de hadde omfattende, alvorlige og langvarige psykisk lidelser.
– Det er rimelig å anta at deltakerne i studien er veldig opptatt av ikke bare temaet psykiske lidelser, men hvordan slike sykdommer påvirker, sier Sælør.
Han er imidlertid forsiktig med å generalisere funnene i studien, ettersom utvalget er lite og alle deltakerne er med i en organisasjon for pårørende. Deltakere i fokusgruppeintervjuer står fritt til å bringe egne temaer og innspill på banen, noe Sælør ser på som en styrke.
– Da kan folk få slippe til med det de vil, sier han.
Det var medforfatter Stian Biong som gjennomførte intervjuene. Han opplyser at de fleste deltakerne hadde skyldfølelse, og at disse opplevde dette i stor grad.
Konsekvenser i helsevesenet
Sælør ser for seg at studien kan få flere konsekvenser for helsevesenet.
– Fagfolk kan kanskje gå inn med et litt bredere blikk og prøve å bidra til å bearbeide pårørendes opplevelse av skyldfølelse. De pårørende ser også ut til å ha behov for mer støtte enn de til tider opplever å få fra hjelpeapparatet. Funnene våre bekrefter at folk som har mye å gjøre med et familiemedlem med en psykisk lidelse savner avlastning. Vi bør se på håp som et relasjonelt fenomen i stedet for et individuelt, selv om det trolig er noe de færreste gjør i dag.
Ifølge Sælør er også måten fagpersoner sender signaler til pårørende på, viktig. Små ting, som vennlige ord og blikk, kan bety mye. I dette kan det ligge en anerkjennelse av det de bidrar med for familiemedlemmet.
– Psykiske lidelser verken opptrer eller blir forstått i et vakuum. Hvordan folk flest ser på psykiske lidelser er med på å bidra til at pårørende opplever skyldfølelse. Derfor ligger det også et samfunnsansvar her, Avslutter Knut Tore Sælør.
Vil du lese mer om hva pårørende til pasienter i psykisk helsevern tenker om håp og skyld? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.
