Kroniske sykdommer er blitt de nye folkesykdommene. Årsaken er at mennesker blir eldre enn før, og vi får stadig bedre medisiner og teknologi til å håndtere akutte sykdommer.

På individuelt plan fører en kronisk sykdom ofte med seg store livsomveltninger, som kan være vanskelige å hanskes med alene. Det gjør ikke livssituasjonen lettere at kronisk sykdom ofte svekker muligheten til å delta på arenaer som mennesker. I tillegg koster kroniske sykdommer samfunnet dyrt gjennom trygde- og velferdsordninger. Alt dette gjør det viktig å finne gode og helhetlige behandlingsalternativer.

Mange pasienter med kroniske sykdommer har sammensatte problemer og trenger derfor helhetlig oppfølging. Uvissheten ved å ha en kronisk sykdom kan bringe med seg en opplevelse av tap av kontroll, noe som i seg selv kan virke negativt inn på helsen.

Jobber med mestringstroen

Tap av kontroll kan knyttes opp til begrepet «mestringstro», som ble innført av den canadisk-amerikanske psykologen Albert Bandura på 1970-tallet. Økt mestringstro – eller økt opplevelse av å ha kontroll – har vist seg å være forbundet med en bedret kapasitet til å styrke egen helse. Mestringstro er derfor viktig ved behandling av pasienter med kronisk sykdom av flere grunner.

Kristin Heggdal, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har utviklet et nytt behandlingsprogram for kronisk syke, med fokus på nettopp mestringstro og helhetlig oppfølging. Det helsefremmende programmet heter Kroppskunnskaping og tilrettelegger for at deltakere skal oppdage egne ressurser, styrker og muligheter – noe som vil medføre økt tro på seg selv, handlingskraft og evne til positive påvirkning.

– Teorien bak Kroppskunnskaping bygger på en fenomenologisk forståelse av kroppen, og anerkjenner kroppen som både uttrykksfull og meningsbærende. Helseprogrammet legger til rette for å utnytte dialogen mellom kroppen og tankene, og bruker den unike selvopplevde kunnskapen som ressurs i en helsefremmende prosess, sier Heggdal til Psykologisk.no.

Dybdeintervjuet deltakerne

I en vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, har hun og medforfatter Miriam Hjeldsbakken Engevold ved Universitetet i Oslo dybdeintervjuet elleve deltakere om hvordan de opplevde programmet.

Selve helsetilbudet Kroppskunnskapning foregår i grupper over syv sesjoner. Gruppen blir ledet av godt trent helsepersonell hvor det fokuseres på forskjellige elementer som fysisk trening, kognitiv restrukturering og aksept.

Særlig viktig i programmet er pasientens erfaringsbaserte kunnskap om egen helse. Deltakerne støttes i å undersøke psykososiale og fysiske miljøfaktorer og sine egne tålegrenser for aktivitet og arbeid. De utfordres til å engasjere seg i å studere hva som gjør plagene verre, og hva som bidrar til bedring. De skriver blant annet dagbok underveis i opplegget for å dokumentere sin egen prosess.

– Mange mennesker som lever med langvarige helseplager, lever med uvisshet. De er usikre på kroppslige symptomer, en endret livssituasjon, behandling og hvordan fremtiden ser ut. Dette kan føre til utrygghet og opplevelsen av å miste kontrollen. En sterk mestringstro virker motsatt og styrker følelsen av at egne evner og kapasitet kan påvirke situasjonen. Dette er viktig fordi det handler om hva en kan gjøre selv for å takle motgang og få bedre kontroll, sier Miriam Hjeldsbakken Engevold.

Opplevde tre typer positiv endring

Engevold og Heggdal undersøkte hvordan programmet oppleves av pasienter i kommunehelsetjenesten i Norge. Gjennom kvalitative analyser av intervjuer med deltakerne kom forskerne frem til positive endringer innenfor tre hovedområder:

1. Økt selvbevissthet i form av at deltakerne ble bedre kjent med seg selv som kronisk syke og fikk endret sine maladaptive tanker.
2. Aksept av egne begrensninger gjennom revurdering av prioriteringer og sette hensiktsmessige grenser for seg selv.
3. Gjenvunnet kontroll i eget liv ved å tilpasse daglige aktiviteter og innse hvordan det fysiske og psykiske miljøet spiller inn på deres helse.

Deltakerne i studien fortalte at de ved å delta i Kroppskunnskaping fikk økt selvinnsikt og ble bedre ti å sette grenser i tråd med egen kapasitet (som varierer). Dette førte til at troen på egen mestring økte, og at de selv kunne ta grep og få kontroll over situasjonen. Spesielt viktig for mange av deltakerne var gode interaksjoner med personalet, men også fellesskapet de ble en del av, hvor de møtte personer i samme situasjon. Dette medvirket til at de ga slipp på noe av uvissheten, og bidro til mindre ensomhet.

Integrert i flere behandlingsforhløp

– Forskningen om Kroppskunnskaping viser at personer som lever med kroniske lidelser utvikler personlig kunnskap om egen helse, og at denne kunnskapen er avgjørende for bedringsprosessen. Derfor er det viktig at personen som lever med sykdommen blir hørt, og at deres erfaringer blir tatt på alvor som en likeverdig og verdifull kunnskap i møte med helsevesenet og andre hjelpeinstanser, sier Kristin Heggdal.

I dag er helseprogrammet Kroppskunnskaping integrert i behandlingsforløp ved blant annet Sykehuset Innlandet og i Gjøvik kommune. På sikt ser de to forskerne for seg at Kroppskunnskaping får en større rolle i arbeidet med kronisk syke.

– Forhåpentligvis vil helsepersonell og ledere få opp øynene for nytteverdien i en slik intervensjon. Vi ser at mange personer som har deltatt i helseprogrammet, har lært seg å gjøre individuelle prioriteringer og tilpasninger slik at de kan fungere mer optimalt i hverdagen og kan være en ressurs i familien og fungere i arbeid, sier Miriam Hjeldsbakken Engevold.

Artikkelen «Patients’ experiences with changes in perceived control in chronic illness: A pilot study of the outcomes of a new health promotion program in community health care» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.