• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Tankefeltterapi – fra skepsis til fasinasjon

At tankefeltterapi anvendes av psykologer, har skapt debatt. Men metoden har sin plass i psykologisk behandling, skriver Rigmor Elisabeth Felberg.

TANKEFELTTERAPI: Med en nøktern og utforskende åpenhet tror jeg tankefeltterapi på sikt vil bringe psykologisk praksis et langt steg nærmere kurativ behandling, skriver Rigmor Elisabeth Felberg. Foto: Bjørn Tore Stokke.

Rigmor Elisabeth Felberg

Sist oppdatert: 27.05.15  |  Publisert: 27.05.15

Forfatterinfo

Rigmor Elisabeth Felberg

Rigmor Elisabeth Felberg er psykologspesialist med selvstendig praksis i Hønefoss. Hun er også utdannet mindfulness-instruktør og tankefeltterapeut.

Vitenskapelig dokumentasjon på at tankefeltterapi (thought field therapy) har god effekt på psykiske lidelser, er voksende. I en kronikk i Scandinavian Psychologist i februar viser psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi til et utvalg av denne dokumentasjonen. Han beskriver hvordan han bruker tankefeltterapi i egen praksis, og understreker det etiske dilemmaet som ligger i det å ikke skulle kunne benytte denne metoden.

At tankefeltterapi gir god effekt ved behandling av en rekke psykiske lidelser, råder det nå liten tvil om, slik jeg ser det. Hva som skjer i kroppen under denne fremgangsmåten, synes av en eller annen grunn å ha blitt et større tema når det gjelder tankefeltterapi enn hva annen psykologisk behandling angår.

Tankefeltterapi er brakt til Norge av tankefeltterapeut og mental trener innenfor toppidrett, Mats Uldal. Han videreutviklet metoden blant annet i form av å redusere antall aku-punkter og tilføre detaljerte spørreteknikker. Denne videreutviklingen ble anerkjent av metodens grunnlegger Roger Callahan som forbedring og effektivisering av metoden. Uldals arbeid har gjort at tankefeltteknikker har fått en økende anvendelse innenfor helse i Norden, men også som selvutviklings- og avspenningsteknikk på områder som idrett, skole og musikk. Tankefeltterapi med Mats Uldal er blitt en uavhengig og selvstendig metode. At metoden også anvendes av psykologer, har skapt debatt.

Skaper indre ro

Min erfaring med tankefeltterapi er ikke bare at metoden har en oppsiktsvekkende god effekt på psykiske lidelser, alt fra angst og depresjon til posttraumatisk stresslidelse og bipolare lidelser, men at den også kan dempe/fjerne smerte, redusere/fjerne stress, vekke tilbake tapt luktesans, dempe/fjerne øresus, øke lesehastighet, fjerne rødming, med mer. Listen er blitt lang allerede etter fire år med tankefeltterapi godt integrert i mitt psykologiske arbeid. Hvordan kan en så finne forklaringsmodeller som er dekkende for dette resultatmangfoldet?

Tankefeltterapi fokuserer på her og nå-situasjonen, på å være i følelsen fremfor å snakke om dem og på den måten å vende oppmerksomheten ned fra hodet og inn i kroppen. Under tankefeltterapi er en bevisst til stede i nuet – på hva en kjenner i kroppen og hvilke opplevelser som kan ha satt i gang reaksjonene – mens akupunkturpunkter (aku-punkter) i ansikt og hender berøres.

En fellesnevner i min erfaring med tankefeltterapi er at personen, i løpet av minutter, kan gå fra en tilstand preget av sterke følelser til en opplevelse av indre ro. Personen beskriver hvordan spenninger slipper taket, den uønskede følelsen «skrus av» og «kobles fra» den tanken som skapte problemet. Tanken på traumet utløser ikke lenger de uønskede symptomene. Umiddelbar avspenning mens det traumatiske minnet er aktivt, synes å frakoble den smerten som ble koblet til opplevelsen i hendelsesøyeblikket.

Det neste som oftest skjer, er at personen melder om endret kognisjon; personen viser en endret tenkning rundt sitt problem, perspektivene blir videre og mer nyanserte, oppfattelsen blir mer realistisk og virkelighetsnær. Konsentrasjonsevnen bedres, kreativiteten våkner, og forhåpninger blir sterkere enn de negative tankene de ofte hadde i utgangspunktet. Noen sier til og med umiddelbart etter at de uønskede følelsene er borte, at de ser klarerere og føler seg mer våkne. Jeg slutter ikke å forundre meg over de mange varianter av endret opplevelse som rapporteres under og etter behandling.

Stressreduksjon

Tilstanden og reaksjoner etter behandling med tankefeltterapi ligner reaksjonsmønsteret slik vi kjenner det ved stressreduksjon – emosjonelt, kognitivt og fysiologisk. Dette fremkommer også ved mål på blodverdier og aktivitet i hjernen. Det er heller ingen nyhet at kognitiv evne øker med moderert emosjonalitet. Ved tankefeltterapi ser en imidlertid den kognitive restruktureringen så tydelig i og med at endringen skjer så raskt.

Min erfaring er at personen selv blir overrasket over hvordan tankene endrer seg ved mer følelsesmessig balanse. Virkningen ved tankefeltterapi synes raskere og mer dyptgripende enn vi vanligvis ser. I motsetning til medikamentell behandling er det ikke registrert bivirkninger ved denne intervensjonen. I motsetning til rene eksponeringstilnærminger er den skånsom.

Det ser ut som at «tapping» på aku-punktene først og fremst bringer kroppen i balanse, tilbake til hvile, at indre ro nøytraliserer den vonde følelsen, og at ulike aku-punkter er «egnet» til å dempe ulike følelser. Som i mindfulness, hvor det å møte psykisk/fysisk smerte med nøytral observasjon og en ikke-dømmende aksepterende holdning, løses spenninger opp og medfører indre ro.

Michael de Vibe, leder av Norsk Forening for Oppmerksomt Nærvær (NFON), skriver i siste nummer av Mindfulness Norge, 2015, at som en frukt av å øve på oppmerksomhetstrening vil sinnets vanlige tendens til å analysere, dømme, bekymre seg, bli erstattet med en holdning av takknemlighet, åpenhet, forsoning og vennlighet, og at en ved en slik tilstand blir bedre i stand til å se hva som er det beste for en selv, ens medmennesker og verden. Som i mindfulness synes tankefeltterapi å åpne opp for sinnets egen evne til å korrigere seg selv. De følelsesmessige flokene løser seg opp når spenningene reduseres og kropp og sinn faller til ro. Tankefeltterapi kan i lys av mindfulness sees på som en god måte å være oppmerksomt tilstede på. Det fasinerende med tankefeltterapi er etter min erfaring at den samtidige stimulering av aku-punkter og de detaljerte spørreteknikkene gir enda raskere effekt.

Naturlig helse med tankefeltterapi

En allmenn oppfatning blant tankefeltterapeuter er at metoden setter i gang kroppens egen evne til å reparere seg selv. Jeg mener det her burde være tilstrekkelig å forholde seg til det enkle i det komplekse for å tillate anvendelse av metoden. På samme måte som kroppen på fantastisk vis heler et skrubbsår, viser effekten av tankefeltterapi at kroppen også er i stand til å løse opp emosjonelle reaksjoner som er skapt av følelsesmessige belastninger, og som kan gi seg utallige uttrykk i et menneskes kompliserte natur.

Tankefeltterapi stimulerer trolig kroppen med svake elektriske impulser som igjen viser seg å øke den naturlige helingsprosessen. Å anvende tankefeltterapi er å jobbe med kroppens automatiserte, naturlige og ubevisste prosesser. På samme måte som vi aksepterer at søvn er noe som kommer og ikke noe vi gjør, er kroppens respons på tankefeltterapi ikke noe vi kan ta på oss æren for at vi har «skapt». Det er noe som skjer. Det er ikke noe vi «gjør». Det er noe som kommer.

Jeg har integrert tankefeltterapi i mitt behandlings-repertoar.

Det er mitt inntrykk at til tross for mye skepsis og til dels sterke reaksjoner fra ulikt hold fasineres de fleste psykoterapeuter som lærer seg metoden, og integrerer tankefeltterapi i sitt behandlingsrepertoar. Erfaringer med at tankefeltterapi har god effekt, bør bli retningsgivende i vurderingen av metodens betydning og ikke komme i skyggen av at forskning tar tid og fortsatt ikke er i stand til å fange det fulle og hele. Med en nøktern og utforskende åpenhet tror jeg tankefeltterapi på sikt vil bringe psykologisk praksis et langt steg nærmere kurativ behandling.

Redaksjonen anbefaler

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026