Vitenskapelig dokumentasjon på at tankefeltterapi (thought field therapy) har god effekt på psykiske lidelser, er voksende. I en kronikk i Scandinavian Psychologist i februar viser psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi til et utvalg av denne dokumentasjonen. Han beskriver hvordan han bruker tankefeltterapi i egen praksis, og understreker det etiske dilemmaet som ligger i det å ikke skulle kunne benytte denne metoden.

At tankefeltterapi gir god effekt ved behandling av en rekke psykiske lidelser, råder det nå liten tvil om, slik jeg ser det. Hva som skjer i kroppen under denne fremgangsmåten, synes av en eller annen grunn å ha blitt et større tema når det gjelder tankefeltterapi enn hva annen psykologisk behandling angår.

Tankefeltterapi er brakt til Norge av tankefeltterapeut og mental trener innenfor toppidrett, Mats Uldal. Han videreutviklet metoden blant annet i form av å redusere antall aku-punkter og tilføre detaljerte spørreteknikker. Denne videreutviklingen ble anerkjent av metodens grunnlegger Roger Callahan som forbedring og effektivisering av metoden. Uldals arbeid har gjort at tankefeltteknikker har fått en økende anvendelse innenfor helse i Norden, men også som selvutviklings- og avspenningsteknikk på områder som idrett, skole og musikk. Tankefeltterapi med Mats Uldal er blitt en uavhengig og selvstendig metode. At metoden også anvendes av psykologer, har skapt debatt.

Skaper indre ro

Min erfaring med tankefeltterapi er ikke bare at metoden har en oppsiktsvekkende god effekt på psykiske lidelser, alt fra angst og depresjon til posttraumatisk stresslidelse og bipolare lidelser, men at den også kan dempe/fjerne smerte, redusere/fjerne stress, vekke tilbake tapt luktesans, dempe/fjerne øresus, øke lesehastighet, fjerne rødming, med mer. Listen er blitt lang allerede etter fire år med tankefeltterapi godt integrert i mitt psykologiske arbeid. Hvordan kan en så finne forklaringsmodeller som er dekkende for dette resultatmangfoldet?

Tankefeltterapi fokuserer på her og nå-situasjonen, på å være i følelsen fremfor å snakke om dem og på den måten å vende oppmerksomheten ned fra hodet og inn i kroppen. Under tankefeltterapi er en bevisst til stede i nuet – på hva en kjenner i kroppen og hvilke opplevelser som kan ha satt i gang reaksjonene – mens akupunkturpunkter (aku-punkter) i ansikt og hender berøres.

En fellesnevner i min erfaring med tankefeltterapi er at personen, i løpet av minutter, kan gå fra en tilstand preget av sterke følelser til en opplevelse av indre ro. Personen beskriver hvordan spenninger slipper taket, den uønskede følelsen «skrus av» og «kobles fra» den tanken som skapte problemet. Tanken på traumet utløser ikke lenger de uønskede symptomene. Umiddelbar avspenning mens det traumatiske minnet er aktivt, synes å frakoble den smerten som ble koblet til opplevelsen i hendelsesøyeblikket.

Det neste som oftest skjer, er at personen melder om endret kognisjon; personen viser en endret tenkning rundt sitt problem, perspektivene blir videre og mer nyanserte, oppfattelsen blir mer realistisk og virkelighetsnær. Konsentrasjonsevnen bedres, kreativiteten våkner, og forhåpninger blir sterkere enn de negative tankene de ofte hadde i utgangspunktet. Noen sier til og med umiddelbart etter at de uønskede følelsene er borte, at de ser klarerere og føler seg mer våkne. Jeg slutter ikke å forundre meg over de mange varianter av endret opplevelse som rapporteres under og etter behandling.

Stressreduksjon

Tilstanden og reaksjoner etter behandling med tankefeltterapi ligner reaksjonsmønsteret slik vi kjenner det ved stressreduksjon – emosjonelt, kognitivt og fysiologisk. Dette fremkommer også ved mål på blodverdier og aktivitet i hjernen. Det er heller ingen nyhet at kognitiv evne øker med moderert emosjonalitet. Ved tankefeltterapi ser en imidlertid den kognitive restruktureringen så tydelig i og med at endringen skjer så raskt.

Min erfaring er at personen selv blir overrasket over hvordan tankene endrer seg ved mer følelsesmessig balanse. Virkningen ved tankefeltterapi synes raskere og mer dyptgripende enn vi vanligvis ser. I motsetning til medikamentell behandling er det ikke registrert bivirkninger ved denne intervensjonen. I motsetning til rene eksponeringstilnærminger er den skånsom.

Det ser ut som at «tapping» på aku-punktene først og fremst bringer kroppen i balanse, tilbake til hvile, at indre ro nøytraliserer den vonde følelsen, og at ulike aku-punkter er «egnet» til å dempe ulike følelser. Som i mindfulness, hvor det å møte psykisk/fysisk smerte med nøytral observasjon og en ikke-dømmende aksepterende holdning, løses spenninger opp og medfører indre ro.

Michael de Vibe, leder av Norsk Forening for Oppmerksomt Nærvær (NFON), skriver i siste nummer av Mindfulness Norge, 2015, at som en frukt av å øve på oppmerksomhetstrening vil sinnets vanlige tendens til å analysere, dømme, bekymre seg, bli erstattet med en holdning av takknemlighet, åpenhet, forsoning og vennlighet, og at en ved en slik tilstand blir bedre i stand til å se hva som er det beste for en selv, ens medmennesker og verden. Som i mindfulness synes tankefeltterapi å åpne opp for sinnets egen evne til å korrigere seg selv. De følelsesmessige flokene løser seg opp når spenningene reduseres og kropp og sinn faller til ro. Tankefeltterapi kan i lys av mindfulness sees på som en god måte å være oppmerksomt tilstede på. Det fasinerende med tankefeltterapi er etter min erfaring at den samtidige stimulering av aku-punkter og de detaljerte spørreteknikkene gir enda raskere effekt.

Naturlig helse med tankefeltterapi

En allmenn oppfatning blant tankefeltterapeuter er at metoden setter i gang kroppens egen evne til å reparere seg selv. Jeg mener det her burde være tilstrekkelig å forholde seg til det enkle i det komplekse for å tillate anvendelse av metoden. På samme måte som kroppen på fantastisk vis heler et skrubbsår, viser effekten av tankefeltterapi at kroppen også er i stand til å løse opp emosjonelle reaksjoner som er skapt av følelsesmessige belastninger, og som kan gi seg utallige uttrykk i et menneskes kompliserte natur.

Tankefeltterapi stimulerer trolig kroppen med svake elektriske impulser som igjen viser seg å øke den naturlige helingsprosessen. Å anvende tankefeltterapi er å jobbe med kroppens automatiserte, naturlige og ubevisste prosesser. På samme måte som vi aksepterer at søvn er noe som kommer og ikke noe vi gjør, er kroppens respons på tankefeltterapi ikke noe vi kan ta på oss æren for at vi har «skapt». Det er noe som skjer. Det er ikke noe vi «gjør». Det er noe som kommer.

Det er mitt inntrykk at til tross for mye skepsis og til dels sterke reaksjoner fra ulikt hold fasineres de fleste psykoterapeuter som lærer seg metoden, og integrerer tankefeltterapi i sitt behandlingsrepertoar. Erfaringer med at tankefeltterapi har god effekt, bør bli retningsgivende i vurderingen av metodens betydning og ikke komme i skyggen av at forskning tar tid og fortsatt ikke er i stand til å fange det fulle og hele. Med en nøktern og utforskende åpenhet tror jeg tankefeltterapi på sikt vil bringe psykologisk praksis et langt steg nærmere kurativ behandling.