• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Tankefeltterapi – fra skepsis til fasinasjon

At tankefeltterapi anvendes av psykologer, har skapt debatt. Men metoden har sin plass i psykologisk behandling, skriver Rigmor Elisabeth Felberg.

TANKEFELTTERAPI: Med en nøktern og utforskende åpenhet tror jeg tankefeltterapi på sikt vil bringe psykologisk praksis et langt steg nærmere kurativ behandling, skriver Rigmor Elisabeth Felberg. Foto: Bjørn Tore Stokke.

Rigmor Elisabeth Felberg

Sist oppdatert: 27.05.15  |  Publisert: 27.05.15

Forfatterinfo

Rigmor Elisabeth Felberg

Rigmor Elisabeth Felberg er psykologspesialist med selvstendig praksis i Hønefoss. Hun er også utdannet mindfulness-instruktør og tankefeltterapeut.

Vitenskapelig dokumentasjon på at tankefeltterapi (thought field therapy) har god effekt på psykiske lidelser, er voksende. I en kronikk i Scandinavian Psychologist i februar viser psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi til et utvalg av denne dokumentasjonen. Han beskriver hvordan han bruker tankefeltterapi i egen praksis, og understreker det etiske dilemmaet som ligger i det å ikke skulle kunne benytte denne metoden.

At tankefeltterapi gir god effekt ved behandling av en rekke psykiske lidelser, råder det nå liten tvil om, slik jeg ser det. Hva som skjer i kroppen under denne fremgangsmåten, synes av en eller annen grunn å ha blitt et større tema når det gjelder tankefeltterapi enn hva annen psykologisk behandling angår.

Tankefeltterapi er brakt til Norge av tankefeltterapeut og mental trener innenfor toppidrett, Mats Uldal. Han videreutviklet metoden blant annet i form av å redusere antall aku-punkter og tilføre detaljerte spørreteknikker. Denne videreutviklingen ble anerkjent av metodens grunnlegger Roger Callahan som forbedring og effektivisering av metoden. Uldals arbeid har gjort at tankefeltteknikker har fått en økende anvendelse innenfor helse i Norden, men også som selvutviklings- og avspenningsteknikk på områder som idrett, skole og musikk. Tankefeltterapi med Mats Uldal er blitt en uavhengig og selvstendig metode. At metoden også anvendes av psykologer, har skapt debatt.

Skaper indre ro

Min erfaring med tankefeltterapi er ikke bare at metoden har en oppsiktsvekkende god effekt på psykiske lidelser, alt fra angst og depresjon til posttraumatisk stresslidelse og bipolare lidelser, men at den også kan dempe/fjerne smerte, redusere/fjerne stress, vekke tilbake tapt luktesans, dempe/fjerne øresus, øke lesehastighet, fjerne rødming, med mer. Listen er blitt lang allerede etter fire år med tankefeltterapi godt integrert i mitt psykologiske arbeid. Hvordan kan en så finne forklaringsmodeller som er dekkende for dette resultatmangfoldet?

Tankefeltterapi fokuserer på her og nå-situasjonen, på å være i følelsen fremfor å snakke om dem og på den måten å vende oppmerksomheten ned fra hodet og inn i kroppen. Under tankefeltterapi er en bevisst til stede i nuet – på hva en kjenner i kroppen og hvilke opplevelser som kan ha satt i gang reaksjonene – mens akupunkturpunkter (aku-punkter) i ansikt og hender berøres.

En fellesnevner i min erfaring med tankefeltterapi er at personen, i løpet av minutter, kan gå fra en tilstand preget av sterke følelser til en opplevelse av indre ro. Personen beskriver hvordan spenninger slipper taket, den uønskede følelsen «skrus av» og «kobles fra» den tanken som skapte problemet. Tanken på traumet utløser ikke lenger de uønskede symptomene. Umiddelbar avspenning mens det traumatiske minnet er aktivt, synes å frakoble den smerten som ble koblet til opplevelsen i hendelsesøyeblikket.

Det neste som oftest skjer, er at personen melder om endret kognisjon; personen viser en endret tenkning rundt sitt problem, perspektivene blir videre og mer nyanserte, oppfattelsen blir mer realistisk og virkelighetsnær. Konsentrasjonsevnen bedres, kreativiteten våkner, og forhåpninger blir sterkere enn de negative tankene de ofte hadde i utgangspunktet. Noen sier til og med umiddelbart etter at de uønskede følelsene er borte, at de ser klarerere og føler seg mer våkne. Jeg slutter ikke å forundre meg over de mange varianter av endret opplevelse som rapporteres under og etter behandling.

Stressreduksjon

Tilstanden og reaksjoner etter behandling med tankefeltterapi ligner reaksjonsmønsteret slik vi kjenner det ved stressreduksjon – emosjonelt, kognitivt og fysiologisk. Dette fremkommer også ved mål på blodverdier og aktivitet i hjernen. Det er heller ingen nyhet at kognitiv evne øker med moderert emosjonalitet. Ved tankefeltterapi ser en imidlertid den kognitive restruktureringen så tydelig i og med at endringen skjer så raskt.

Min erfaring er at personen selv blir overrasket over hvordan tankene endrer seg ved mer følelsesmessig balanse. Virkningen ved tankefeltterapi synes raskere og mer dyptgripende enn vi vanligvis ser. I motsetning til medikamentell behandling er det ikke registrert bivirkninger ved denne intervensjonen. I motsetning til rene eksponeringstilnærminger er den skånsom.

Det ser ut som at «tapping» på aku-punktene først og fremst bringer kroppen i balanse, tilbake til hvile, at indre ro nøytraliserer den vonde følelsen, og at ulike aku-punkter er «egnet» til å dempe ulike følelser. Som i mindfulness, hvor det å møte psykisk/fysisk smerte med nøytral observasjon og en ikke-dømmende aksepterende holdning, løses spenninger opp og medfører indre ro.

Michael de Vibe, leder av Norsk Forening for Oppmerksomt Nærvær (NFON), skriver i siste nummer av Mindfulness Norge, 2015, at som en frukt av å øve på oppmerksomhetstrening vil sinnets vanlige tendens til å analysere, dømme, bekymre seg, bli erstattet med en holdning av takknemlighet, åpenhet, forsoning og vennlighet, og at en ved en slik tilstand blir bedre i stand til å se hva som er det beste for en selv, ens medmennesker og verden. Som i mindfulness synes tankefeltterapi å åpne opp for sinnets egen evne til å korrigere seg selv. De følelsesmessige flokene løser seg opp når spenningene reduseres og kropp og sinn faller til ro. Tankefeltterapi kan i lys av mindfulness sees på som en god måte å være oppmerksomt tilstede på. Det fasinerende med tankefeltterapi er etter min erfaring at den samtidige stimulering av aku-punkter og de detaljerte spørreteknikkene gir enda raskere effekt.

Naturlig helse med tankefeltterapi

En allmenn oppfatning blant tankefeltterapeuter er at metoden setter i gang kroppens egen evne til å reparere seg selv. Jeg mener det her burde være tilstrekkelig å forholde seg til det enkle i det komplekse for å tillate anvendelse av metoden. På samme måte som kroppen på fantastisk vis heler et skrubbsår, viser effekten av tankefeltterapi at kroppen også er i stand til å løse opp emosjonelle reaksjoner som er skapt av følelsesmessige belastninger, og som kan gi seg utallige uttrykk i et menneskes kompliserte natur.

Tankefeltterapi stimulerer trolig kroppen med svake elektriske impulser som igjen viser seg å øke den naturlige helingsprosessen. Å anvende tankefeltterapi er å jobbe med kroppens automatiserte, naturlige og ubevisste prosesser. På samme måte som vi aksepterer at søvn er noe som kommer og ikke noe vi gjør, er kroppens respons på tankefeltterapi ikke noe vi kan ta på oss æren for at vi har «skapt». Det er noe som skjer. Det er ikke noe vi «gjør». Det er noe som kommer.

Jeg har integrert tankefeltterapi i mitt behandlings-repertoar.

Det er mitt inntrykk at til tross for mye skepsis og til dels sterke reaksjoner fra ulikt hold fasineres de fleste psykoterapeuter som lærer seg metoden, og integrerer tankefeltterapi i sitt behandlingsrepertoar. Erfaringer med at tankefeltterapi har god effekt, bør bli retningsgivende i vurderingen av metodens betydning og ikke komme i skyggen av at forskning tar tid og fortsatt ikke er i stand til å fange det fulle og hele. Med en nøktern og utforskende åpenhet tror jeg tankefeltterapi på sikt vil bringe psykologisk praksis et langt steg nærmere kurativ behandling.

Redaksjonen anbefaler

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025