– Vi vet svært lite om hvordan livet på venteliste oppleves for de som venter på psykologisk behandling, sier Eva Biringer, seniorforsker ved Seksjon for forskning og innovasjon i Helse Fonna og førsteforfatter av en ny studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

Ventetiden – i gjennomsnitt 55 dager – kan være svært vanskelig å forholde seg til for den som trenger hjelp. Lengre ventelister øker risikoen for at trengende pasienter ikke dukker opp til avtalt time og kan også være forbundet med dårligere resultat av behandlingen.

Den nye studien viser at lidende som står på lange ventelister for behandling innenfor psykisk helsevern, selv tar grep for å mestre hverdagen. Biringer og kolleger dybdeintervjuet ni personer som ventet på behandling. Informantene var enige om at ventetiden var problematisk og utfordrende. En av dem beskriver det slik:

– Venting er bare negativt, du kommer aldri i gang med noe ordentlig fordi du bare venter… Du klarer ikke gjøre noe annet.

Tar selv grep

De fleste var nervøse for den kommende behandlingen, men de utviklet også en rekke mestringsstrategier for å komme seg gjennom hverdagen, og disse hadde tilsynelatende god virkning. Informantene understreket selv verdien av aktivitet framfor inaktivitet da de skulle takle ventetiden.

De vanligste mestringsstrategiene var å prøve å holde fast på rutiner i hverdagen – som å fortsette å dra på jobb, gå tur med hunden, eller gjøre hus- og hagearbeid. Andre strategier var å legge ekstra vekt på trening og turer i skog og mark, og på å tilbringe tid med venner og familie.

– De som trente regelmessig, sa at dette hjalp dem til å slappe av, sove bedre og å flytte fokuset bort fra grubling og bekymring. Det samme gjaldt det å være sammen med andre. Et godt råd på grunnlag av erfaringene fra deltakerne våre er å unngå å bli liggende isolert på sofaen hjemme og heller prøve å rette tankene bort fra egne problemer og over på andre folk og aktiviteter, sier Eva Biringer.

Verdifull kunnskap om selvhjelp

– Slike intervjuundersøkelser gir innsikt i hva bedringsprosesser handler om, sett fra brukeren av tjenestene sin side. Det kan bidra til at behandlerne utvikler et bedre og mer fleksibelt samarbeid med brukerne.

– Betyr dette at ventetidene faktisk kan være en god ting?

– Nei! Selv om en del mennesker lager seg strategier for å takle problemene på mens de venter, ga alle informantene våre uttrykk for at de ønsket seg kortere ventetid. Å lage seg metoder for å mestre vanskene kan være en måte å «overleve» ventesituasjonen på, men det er ikke sikkert at nytten av dette overgår ulempen ved å vente. Tidlig hjelp er svært viktig for å komme raskere tilbake.

– Er ventetidene i Norge for lange?

– Personlig mener jeg de er for lange, ja. Det er tungt å vente på behandling når man sliter psykisk, sier Eva Biringer.

Den nye forskningsartikkelen i Scandinavian Psychologist er unik i den forstand at den ikke bare bringer frem brukererfaringer, men også ved at brukere selv har bidratt i utformingen av studien.