Den klassiske studien til David Rosenhan (1929–2012) ble utført i 1973 ved Santa Clara University i California. Rosenhan ville utforske i hvor stor grad den sosiale konteksten avgjør om noen får tildelt merkelappene «gal» eller «normal», og hvordan disse merkelappene påvirker hvordan atferden til mennesker forstås.

Åtte mentalt friske deltakere, deriblant Rosenhan selv, tok kontakt med en psykiatrisk institusjon og fortalte at de hadde hørt stemmer. De medsammensvorne deltakerne beskrev stemmene som uklare, men at de hadde oppfattet ordene «tom», «hul» og «dunk». De oppga andre navn og yrker enn de egentlig hadde, men utenom dette hadde de fått instruks om å forklare alt som det i realiteten var i livet deres, både oppturer og nedturer. Rosenhan ønsket å se om han selv og de andre «pseudopasientene» ville bli innlagt og diagnostisert bare basert på beskrivelsen de ga. Hvis deltakerne ble innlagt, ble de instruert til ikke å gi flere falske beskrivelser av stemmer og oppføre seg som normalt.

Det viste seg at alle utenom én ble diagnostisert som schizofrene. I gjennomsnitt ble deltakerne holdt inne på mentalsykehuset i 19 dager. Totalt fikk de åtte deltakerne utdelt 2100 medikamenter. Ingen mistet diagnosen selv om de oppførte seg som friske mennesker i hele behandlingsperioden. Det var altså ingen av de ansatte som reagerte på at «pseudopasientene» oppførte seg helt normalt. Rosenhan undersøkte også om resultatene kunne reverseres. Et annet sykehus fikk beskjed om at én eller flere pseudopasienter ville forsøke å bli innlagt i løpet av de neste tre månedene. Av totalt 193 pasienter som ble innlagt i perioden, mistenkte personalet 41 for å late som. Imidlertid hadde ikke Rosenhan sendt en eneste juksepasient til sykehuset.

Hør Rosenhan selv beskrive feltstudien i dette videoklippet:

Når en pasient først fikk merkelappen schizofren, hang den altså igjen selv om pasienten ikke viste schizofren atferd. Studien viser hvor utfordrende det kan være å stille riktig diagnose, og hvor vanskelig det kan være å bli kvitt en merkelapp når man først har fått den.

Studien viser også at det er krevende å skille mellom de syke og friske innenfor rammene av et mentalsykehus, og hvor stor betydning sosial kontekst har å si for hvordan man forstår andre mennesker og atferden deres. Det er vanskelig å skille mellom galskap og normalitet, var Rosenhans konklusjon.

Kilde

Rosenhan, D. L. (1973). On being sane in insane places. Science, 179, 250–258. doi: 10.1126/science.179.4070.250.