• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Månedens klassiker

En studie av diagnosers kraft

Kan man bli vurdert som psykisk syk selv om man oppfører seg helt normalt? Ifølge psykologen David Rosenhan er svaret ja.

DIAGNOSER: David Rosenhan viste på 1970-tallet hvor utfordrende det kan være å stille riktig diagnose, og hvor vanskelig det kan være å bli kvitt en psykiatrisk merkelapp når man først har fått den. Foto: Stanford University.

Karen Eimot & Madeleine Dalsklev

Sist oppdatert: 03.11.17  |  Publisert: 26.07.14

Den klassiske studien til David Rosenhan (1929–2012) ble utført i 1973 ved Santa Clara University i California. Rosenhan ville utforske i hvor stor grad den sosiale konteksten avgjør om noen får tildelt merkelappene «gal» eller «normal», og hvordan disse merkelappene påvirker hvordan atferden til mennesker forstås.

Åtte mentalt friske deltakere, deriblant Rosenhan selv, tok kontakt med en psykiatrisk institusjon og fortalte at de hadde hørt stemmer. De medsammensvorne deltakerne beskrev stemmene som uklare, men at de hadde oppfattet ordene «tom», «hul» og «dunk». De oppga andre navn og yrker enn de egentlig hadde, men utenom dette hadde de fått instruks om å forklare alt som det i realiteten var i livet deres, både oppturer og nedturer. Rosenhan ønsket å se om han selv og de andre «pseudopasientene» ville bli innlagt og diagnostisert bare basert på beskrivelsen de ga. Hvis deltakerne ble innlagt, ble de instruert til ikke å gi flere falske beskrivelser av stemmer og oppføre seg som normalt.

Det viste seg at alle utenom én ble diagnostisert som schizofrene. I gjennomsnitt ble deltakerne holdt inne på mentalsykehuset i 19 dager. Totalt fikk de åtte deltakerne utdelt 2100 medikamenter. Ingen mistet diagnosen selv om de oppførte seg som friske mennesker i hele behandlingsperioden. Det var altså ingen av de ansatte som reagerte på at «pseudopasientene» oppførte seg helt normalt. Rosenhan undersøkte også om resultatene kunne reverseres. Et annet sykehus fikk beskjed om at én eller flere pseudopasienter ville forsøke å bli innlagt i løpet av de neste tre månedene. Av totalt 193 pasienter som ble innlagt i perioden, mistenkte personalet 41 for å late som. Imidlertid hadde ikke Rosenhan sendt en eneste juksepasient til sykehuset.

Hør Rosenhan selv beskrive feltstudien i dette videoklippet:

Når en pasient først fikk merkelappen schizofren, hang den altså igjen selv om pasienten ikke viste schizofren atferd. Studien viser hvor utfordrende det kan være å stille riktig diagnose, og hvor vanskelig det kan være å bli kvitt en merkelapp når man først har fått den.

Studien viser også at det er krevende å skille mellom de syke og friske innenfor rammene av et mentalsykehus, og hvor stor betydning sosial kontekst har å si for hvordan man forstår andre mennesker og atferden deres. Det er vanskelig å skille mellom galskap og normalitet, var Rosenhans konklusjon.

Kilde

Rosenhan, D. L. (1973). On being sane in insane places. Science, 179, 250–258. doi: 10.1126/science.179.4070.250.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsetalen: Flere døgnplasser og mer tilgjengelig psykisk helsehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hundre prosent stilling og barn i barnehage kan for enkelte være uforenlig

  • Nyheter, Pluss

Å ha ADHD kan ha sine styrker

  • Nyheter, Pluss

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Seks tegn på uløste traumer

  • Nyheter, Pluss

Ett skritt nærmere å forstå hvordan ADHD-medisiner fungerer, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Norske barnehager har nesten aldri nok ansatte til stede for barna

  • Nyheter, Pluss

Våkner du midt på natten av angst eller stress? Dette skjer i hjernen

  • Nyheter, Pluss

– Det at en vanskelig barndom setter spor i kroppen, har vi visst lenge

  • Nyheter, Pluss

Flere strever i overgangen til foreldreskapet. Likevel er hjelpen vanskelig å finne

  • Nyheter, Pluss

Skyld og skam kommer fra ulike steder i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026