• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kritisk tenkning med Torstein Låg

En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

Bayes' læresetning kan hjelpe oss til å bli bedre til å beregne sannsynligheten for at noe skal skje, skriver Torstein Låg.

SANNSYNLIGHETSBEREGNING: Torstein Låg viser oss hvordan vi kan bruke Bayes’ læresetning for å beregne sannsynligheter. Foto: Pål Johan Karlsen.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 19.04.14  |  Publisert: 19.04.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Er det vanskelig å anvende Bayes’ læresetning til å beregne sannsynligheter? Formelen kan se komplisert ut for de av oss som ikke er særlig formelvante (undertegnede inkludert), men det ser nok verre ut enn det egentlig er. Her bryter vi den ned for deg og viser hvordan den fungerer på to oppdateringsproblemer vi kjenner litt fra før.

Bayes’ læresetning i en vanlig formulering:

P(H|D) = P(D|H)P(H) / P(D|H)P(H) + P(D|¬H)P(¬H)

P står for probabilitet, eller sannsynlighet. Leddet til venstre for likhetstegnet kalles gjerne den a posteriori-sannsynligheten. Det leses som «Sannsynligheten for hypotesen, gitt data». Det er denne vi til slutt vil fram til. I uttrykket til høyre for likhetstegnet er P(H) den såkalte a priori-sannsynligheten, altså den sannsynligheten vi tilskriver hypotesen før vi har tatt hensyn til nye data. P(¬H) er 1 – P(H), eller altså a priori-sannsynligheten for at hypotesen ikke er sann. P(D|H) leses som «Sannsynligheten for data, gitt hypotesen», og P(D|¬H) leses som «Sannsynligheten for data, gitt at hypotesen ikke er sann».

Anvendt på Eddys mammografiproblem

I Eddys mammografiproblem ønsker vi å finne sannsynligheten for at en bestemt kvinne har brystkreft. ‘Kvinnen har brystkreft’ er hypotesen vi vil evaluere. Før vi vet noe annet, vet vi bare at kvinnen er en av mange i et utvalg hvor forekomsten av brystkreft er 1 %. Dermed er P(H) = 0,01 i dette scenarioet. Det medfører at P(¬H) = 0,99. Resultatet av mammografiundersøkelsen er data vi vil bruke til å justere vår opprinnelige sannsynlighet.

I dette oppsettet lar vi D = positiv mammografiundersøkelse. Vi får opplyst at dersom en kvinne har brystkreft, så er det en 80 % sannsynlighet for at hun også har en positiv mammografiundersøkelse (dette kalles sensitivitet). Med andre ord, gitt at hypotesen er sann, så vil data inntreffe med 80 % sannsynlighet. Dermed har vi at P(D|H) = 0,8.

Vi får også opplyst at selv om en kvinne ikke har brystkreft, så er det allikevel en 10 % sannsynlighet for at hun har en positiv mammografiundersøkelse (dette kalles falskt-positiv-raten). Altså, P(D|¬H) = 0,1.

Nå kan vi bare sette disse verdiene inn i formelen og regne ut svaret:

P(H|D) = 0,8 x 0,01 / 0,8 x 0,01 + 0,1 x 0,99 = 0,008 / 0,008 + 0,099 = 0,008 / 0,107 = 0,075

Bayes’ regel vil være nyttig i de fleste diagnostiske vurderinger, forutsatt at vi har noenlunde gode anslag på forekomst/grunnfrekvens, sensitivitet og falskt-positiv-rate.

Anvendt på Monty Hall-problemet

I Monty Hall-problemet har vi i utgangspunktet tre hypoteser: Bilen er bak dør 1 (H1), bilen er bak dør 2 (H2) og bilen er bak dør 3 (H3). Sannsynligheten for hver av dem er i utgangspunktet like stor. Vi har altså at P(H1) = 0,333, P(H2) = 0,333 og P(H3) = 0,333. Som vi kanskje husker, er situasjonen den at vi har valgt å satse på dør 1, og at Monty åpner dør 3. Det at Monty åpner dør 3, er den hendelsen vi vil justere hypotesene vår i lys av. Den er data i dette oppsettet, altså D = Monty åpner dør nr. 3.

Vi skal vurdere om det lønner seg å bytte til dør 2. Vi er altså ute etter å finne sannsynligheten for P(H1|D) og for P(H2|D), slik at vi kan avgjøre hvilken av de to dørene vi skal satse på. Husk at det svaret de fleste tror er riktig, er at det er likegyldig om vi bytter eller ikke.

Med definisjonene over kan vi nå tilpasse læresetningen øverst på siden til akkurat denne situasjonen:

P(H1|D) = P(D|H1)P(H1) / P(D|H1)P(H1) + P(D|H2)P(H2) + P(D|H3)P(H3)

og

P(H2|D) = P(D|H2)P(H2) / P(D|H2)P(H2) + P(D|H1)P(H1) + P(D|H3)P(H3)

Nå må vi finne opplysningene som skal erstatte P(D|H1), P(D|H2) og P(D|H3). Hva er sannsynligheten for at Monty åpner dør nr. 3, gitt at bilen står bak dør nr. 1? Hvis H1 er sann, så er det tilfeldig hvilken av de to andre dørene Monty åpner. Altså har vi at P(D|H1) = 0,5. Hva er sannsynligheten for at Monty åpner dør 3 dersom bilen er bak dør nr. 2?

Jo, siden han under denne forutsetningen ikke kan åpne verken dør 1 (den vi har valgt) eller dør 2, så må han åpne dør 3. Dermed har vi at P(D|H2) = 1. Hva er sannsynligheten for at Monty åpner dør 3, gitt at bilen er bak dør 3? Det kan han jo ikke gjøre, så dermed har vi at P(D|H3) = 0. Nå har vi alle verdiene vi trenger for å gjør utregningene:

P(H1|D) = 0,5 x 0,333 / 0,5 x 0,333 + 1 x 0,333 + 0 x 0,33 = 0,167 / 0,167 + 0,333 + 0 = 0,167 / 0,5 = 0,333

og

P(H2|D) = 1 x 0,333 / 1 x 0,333 + 0,5 x 0,333 + 0 x 0,333 = 0,333 / 0,333 + 0,167 + 0 = 0,333 / 0,5 = 0,667

Det er altså dobbelt så stor sannsynlighet for at vi finner bilen om vi bytter til dør 2.

Legg merke til at bruken av formelen her nærmest tvinger oss til å ta Montys perspektiv og til å se de mulighetene som fins. Bayes’ prinsipp er altså noe av en mental krykke når den anvendes i relevante sammenhenger.

Redaksjonen anbefaler

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026