• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Kritisk tenkning med Torstein Låg

En provoserende nøtt

Monty Hall-problemet kan gjøre deg sint, men er en kilde til mye godt, skriver Torstein Låg.

LAR OSS FANGE: Eksempler trenger seg på og hindrer oss i å se det store bildet. Dette fenomenet utnyttes av journalister, politikere, kvakksalvere og andre dyktige overtalere, skriver Torstein Låg. Foto: Pål Johan Karlsen.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 27.08.14  Publisert: 15.02.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Tenk deg at du er deltaker i en amerikansk spørrelek på tv. Programverten, en fyr som smiler litt sleskt og lyder navnet Monty, viser deg tre lukkede dører, dør A, B og C. Bak en av dem skjuler det seg en bil, bak de to andre skjuler det seg geiter. Bilen kan bli din, hvis du bare velger riktig dør. Tenk deg videre at du velger en av de tre dørene litt sånn på måfå, for eksempel Dør A. Du får imidlertid ikke vite om du har valgt rett med det samme. Istedenfor å åpne den døra du har valgt, åpner Monty en av de andre dørene, la oss si Dør C. I den åpne døra står det en geit. Monty stiller deg nå følgende spørsmål: «Vil du bytte fra Dør A til Dør B før vi åpner en dør til? Eller er du fornøyd med valget ditt?» Hva ville du gjort i denne situasjonen? Tenk deg om før du leser videre.

Valgte du å bli stående? Tenkte du at det er likegyldig hva du velger? Da er du i godt selskap. De aller fleste forblir trofaste mot sitt opprinnelige valg. Resonnementene bak varierer noe, men kjernen i dem er som regel noe sånt som dette: «Vel, altså… siden Monty nå har åpna Dør C, så må jo bilen være bak enten Dør A eller B. Siden jeg ikke vet hvilken, så er det vel i grunnen hipp som happ om jeg blir stående eller ikke. Når jeg nå først har valgt Dør A, så kan jeg like gjerne holde meg til den.»

Tro det eller ei, men fasiten på denne overraskende utfordrende tankenøtta er at det lønner seg å bytte dør. Hvordan i all verden kan nå det ha seg? Hvis du er som meg, og som de aller fleste andre, så vil intuisjonen din om at det er likegyldig om man bytter eller ei, være veldig så sterk. Én nøkkel til å begripe hvorfor den likevel er feil, ligger i å være klar over at den smilende Monty er bedre informert enn deg, og at han slett ikke åpner dører på måfå. Her kommer en forklaring.

Forklaringen

Etter at du har gjort ditt opprinnelige valg, fins det tre tenkelige situasjoner, benevnt Situasjon 1, 2 og 3 i tabellen under.

Dør A – ditt opprinnelige valg

Dør B

Dør C

Situasjon 1

GEIT

GEIT – Monty åpner

BIL

Situasjon 2

GEIT

BIL

GEIT – Monty åpner

Situasjon 3

BIL

GEIT

GEIT

I Situasjon 1 har du opprinnelig valgt feil dør. I denne situasjonen vil Monty måtte åpne Dør B hvis han skal kunne gi deg valget om å bli stående eller ikke. I situasjon I vil det altså lønne seg for deg å bytte dør. I Situasjon 2 har du også valgt feil dør. I denne situasjonen må Monty åpne Dør C, og igjen vil det lønne seg for deg å bytte. I situasjon 3 har du valgt riktig, Monty kan åpne hvilken som helst av de andre to dørene, og her vil det lønne seg for deg å bli stående. Hvis vi teller opp, så ser vi at i to av tre mulige situasjoner lønner det seg for deg å bytte dør. Siden vi ikke vet noe om hvilken av de tre situasjonene som er reell, så er det smartest å alltid bytte dør. (Har du lyst til å teste ut ulike strategier i et slikt oppsett? Prøv det i denne fiffige appleten hos New York Times.)

Denne tankenøtta – ofte kalt Monty Hall-problemet, etter programverten på Let’s Make a Deal, et game show hvor oppsettet i sin tid figurerte – fikk masse oppmerksomhet i 1990 og 1991. En leser av magasinet Parade spurte spaltisten Marilyn vos Savant – en slags intellektuell Klara Klok – om det lønte seg å bytte eller å bli stående. Marilyn svarte som sant var, at det lønte seg å bytte. Det utløste et ras av sinte leserbrev fra folk som var rystet over at hun kunne være så teit. Det var da vel opplagt at det ikke spilte noen rolle!

Heldigvis (tror jeg) vil de færreste av oss oppleve Monty Hall-problemet i en reell game show-situasjon. Det er ikke heller umiddelbart opplagt at det finnes «naturlig» forekommende problemer med nøyaktig samme logiske struktur. Å knekke denne harde nøtta, eller kjenne til dens hemmelighet, fremstår derfor kanskje ikke som den aller mest verdige intellektuelle bragd man kunne gå inn for å utrette.

En døråpner til bedre tenkning

Monty Hall-problemet er likevel en kilde til mye godt. Først og fremst fordi det gir oss tydelige hint om hvordan vi er skrudd sammen som tenkende vesener. Begynner vi litt utenfor selve problemet, med å betrakte folks reaksjoner, slik de for eksempel kommer til uttrykk i leserbrevene til Marilyn, så er det et par ting som slår oss.

For det første er det tydelig at når vi opplever en klar intuisjon – vi «ser» at det ikke spiller noen rolle om man bytter dør –, så skal det ofte mer til enn en logisk forklaring for å overbevise oss om at vi tar feil. Dette minner om slagsideblindflekken, et fenomen jeg tok opp i forrige spaltebidrag. For det andre kan det se ut til at en lang utdannelse og/eller høy IQ slett ikke alltid redder oss fra pinlige logiske blundere. Mange av Marilyns sinte lesere hadde høyere utdanning, noen av dem fra svært relevante fag, som matematikk og statistikk, noen av dem til og med på doktorgradsnivå. Det virker rimelig å anta at de hadde gode hoder og god skolering. Allikevel var de ikke i stand til å se sin egen feilslutning, til tross for Marilyns gjentatte forsøk på å forklare løsningen. For det tredje viser Marilyns mange korrespondenter at vi kan bli en smule provosert, til og med ganske så hissige, når noen utfordrer virkelighetsforståelsen vår. Monty Hall-problemet er kanskje en tullete tankenøtt, men den er sannelig i stand til å sette sinnene i kok.

Går vi så til selve problemet og spør hvorfor det er så innmari vanskelig å se den riktige løsningen, så fins det en hel rekke gode og instruktive forslag. Noen av de aller beste kommer fra forskerne Stefan Krauss ved Max Planck-instituttet i Berlin og X. T. Wang ved University of South Dakota i USA. De identifiserte flere faktorer som bidrar til at vi sliter sånn i møte med Monty og dørene. Jeg har lyst til å nevne to av dem.

Den første handler om at konkrete eksempler ikke alltid fremmer forståelse og kloke beslutninger. I de vanligste formuleringene av problemet er det underforstått at Monty også kunne ha åpna Dør B, dersom bilen ikke var bak akkurat den. Montys mulige åpningsvalg eksemplifiseres med Dør C: «… Monty [åpner] en av de andre dørene, la oss si Dør C.» Og det er nettopp her vi lar oss lure. Selv om formuleringen ikke direkte misforstås, pleier vi å la oss fange av eksempelet. Når vi skal se for oss oppsettet i hodene våre, tar vi gjerne med den eksempelvise åpninga av Dør C. Dermed låser vi oss fast i et bestemt mentalt bilde, slik at vi ikke klarer å se for oss alle de tre mulige situasjonene som fremheves i forklaringen.

Lærdom

Her er det lærdom å hente. Eksempler hjelper oss å begripe abstrakte prinsipper, men eksemplenes makt kan også være begrensende. De har en tendens til å skape tydelige mentale bilder som fortrenger annen og kanskje viktigere informasjon. En relativt lang tradisjon i sosialpsykologisk og kognitiv forskning har dokumentert at vi ofte legger mer vekt på «levende» og konkret informasjon enn på pålitelig statistikk basert på et større datagrunnlag. Eksempelet trenger seg på og hindrer oss i å se det store bildet. Dette fenomenet utnyttes av journalister, politikere, kvakksalvere og andre dyktige overtalere.

En annen av faktorene til Krauss og Wang har vi indirekte berørt i forklaringen: For å se løsningen hjelper det å innta Montys perspektiv. Hva ser Monty? Hvilke regler styrer Montys valg? Å forlate eget ståsted en stund, og forsøke å se verden fra noen andres, er en relativt krevende mental øvelse. Psykologisk forskning tyder imidlertid på at det kan være bryet verdt.

For å se løsningen hjelper det å innta Montys perspektiv. Hva ser Monty?

Folk som er flinke til, eller blir stimulert til, å ta forhandlingsmotpartens perspektiv kommer oftere frem til en forhandlingsløsning som gagner begge parter. Det viser forskningen til Adam Galinsky ved Columbia University i New York. Resultater fra en nyere undersøkelse antyder at egosentrisme bidrar til å forvrenge oppfatningen av en konfliktmotstander – egosentrisme er ensidig opptatthet av egne interesser og anliggender, altså omtrent det motsatte av perspektivtaking. Egosentrikere overvurderer uenigheten om spørsmål de selv er mest opptatt av. Samtidig undervurderer de konfliktpotensialet på områder de selv ikke bryr seg så mye om. Begge deler kan naturligvis bidra til at gode løsninger kan være vanskelige å få øye på.

En vurdering av eksemplets representativitet og et perspektivskifte er interessant fordi det går an å omsette denne typen overveielser til gode tankevaner. Det krever verken lang utdanning eller høy IQ – bare vilje til å stoppe opp og ta seg tid. Hvis problemet er viktig, konflikten fastlåst eller beslutningen avgjørende, så taper man ofte lite på noen minutters ekstra refleksjon. Er eksemplet representativt? Kunne dette utspilt seg annerledes? Hvordan ser dette ut fra hennes eller hans ståsted?

Kanskje er det bare dét som skal til for å se løsningen, komme til enighet og treffe den beste beslutningen.

Kilder

Borgida, E. & Nisbett, R. E. (1977). The differential impact of abstract vs. concrete information on decisions. Journal of Applied Social Psychology, 7, 258–271. doi: 10.1111/j.1559-1816.1977.tb00750.x.

Chambers, J. R. & De Dreu, C. K. W. (2014). Egocentrism drives misunderstanding in conflict and negotiation. Journal of Experimental Social Psychology, 51(0), 15–26. doi: 10.1016/j.jesp.2013.11.001.

Galinsky, A. D., Maddux, W. W., Gilin, D. & White, J. B. (2008). Why it pays to get inside the head of your opponent: The differential effects of perspective taking and empathy in negotiations. Psychological Science, 19(4), 378–384. doi: 10.1111/j.1467-9280.2008.02096.x.

Krauss, S. & Wang, X. T. (2003). The psychology of the Monty Hall problem: Discovering psychological mechanisms for solving a tenacious brain teaser. Journal of Experimental Psychology: General, 132(1), 3–22. doi: 10.1037/0096-3445.132.1.3.

Siste saker

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Blir ny leder for Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

  • Folk

Homofile, lesbiske og bifile blir oftere diagnostisert med borderline personlighets­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Ei ulik hand å halde i

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Angsten er en djevelsnare!

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Bør vi snu om på undervisningen?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Flertallets makt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          En studie av tilknytning

                          • Månedens klassiker

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Hurra for god nok sex!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Valgets kval

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Vi trenger fortsatt diagnoser på psykiske lidelser

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Slik oppstår fordommer

                          • Månedens klassiker

                          Torstein Låg

                          Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021