• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Gutta fra Psykologlunsj

Hjerneorgasmen

– I nærmere 30 år tenkte jeg aldri på hva det var som utløste de merkelige, men behagelige kriblingene i hodet, skriver Jan-OIe Hesselberg. Han er rammet av det mystiske fenomenet ASMR.

ASMR: Jan-Ole Hesselberg får en behagelig kriblende følelse av bestemte opplevelser. Tilstanden har fått navnet autonom sensorisk meridiansk respons (ASMR). Foto: Aurora Nordnes.

Jan-Ole Hesselberg

Sist oppdatert: 27.07.19  |  Publisert: 22.03.14

Forfatterinfo

Jan-Ole Hesselberg

Jan-Ole Hesselberg er programsjef i Stiftelsen Dam, og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er også en kjent fagformidler, blant annet fra TV-seriene Folkeopplysningen på NRK1 og Typisk deg på TVNorge. I tillegg er han aktiv blogger og en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

I to år har jeg jobbet som fagansvarlig for TV-serien Typisk deg med Petter Schjerven som programleder. Serien er et slags grunnfag i psykologi med vekt på de mange snodige fenomenene fra faget mitt. I arbeidet med andre sesong, som for tiden går på TVNorge, snublet vi over en over gjennomsnittlig rar sak. En sak som plutselig inkluderte meg.

Historien begynner egentlig med at jeg var i ferd med å sovne på sofaen en kveld i slutten av mars 2013. På øret hadde jeg siste episode av den ekstraordinære podcasten This American Life. Jeg var i ferd med å duppe av, mens intervjuobjektet Andrea Seigel med flauhet fortalte om en merkelig følelse hun fikk med jevne mellomrom: «I know how weird that sounds. But it was like starbursts in my head. Starbursts that open on the crown and then sparkle down at the nape like this warm, glittering water rushing under your scalp.»

Jeg våknet brått, nesten som man våkner brått i tegneserier. Det der hadde jo jeg også opplevd! Og dette var første gang jeg hørte om noen med en lignende erfaring. Kriblingene starter for min del på toppen av hodet, alltid på høyre side. Derfra sprer kriblingen seg nedover høyre arm og høyre ben. Helt ut til fingre og tær. Følelsen er udelt positiv, og den starter tilsynelatende uten en tydelig utløser (mer om det senere). Hvis du synes det høres rart ut, er du helt på linje med både kona og vennene mine. Og det blir enda rarere.

Andrea Seigel beskriver i intervjuet at hun får kriblingene når hun observerer noen som hvisker på en bestemt måte. Og siden hun ikke kunne be folk hviske for henne, løste hun det slik man gjør i dag. Hun søkte etter «whisper» på YouTube. Der fikk hun ubegrenset tilgang til triggeren av den behagelige kriblingen, med det resultatet at hun kunne sitte til langt på natt med det apatiske blikket andre kan få når man stryker dem over ryggen. Men hun fant ikke bare triggerne hun var ute etter, hun fant også likesinnede. Og hun fant et navn på «greia».

Autonom sensorisk meridiansk respons

Fenomenet går under navnet autonom sensorisk meridiansk respons (ASMR) og beskrives på Wikipedia som «en behagelig kriblende følelse i hodet, på skalpen, ryggen eller i perifere områder av kroppen, i respons til visuelt, auditorisk, lukt og/eller kognitive stimuli». I Typisk deg beskriver norske Hanne følelsen som et «hjernegjesp», og mange sammenlikner kriblingen med følelsen man får når man får gåsehud. I engelsktalende land brukes begrepet «braingasm», og selvfølgelig har nordiske medier oversatt dette til «hjerneorgasme».

Selv om hvisking virker å være den vanligste utløseren, beskrives også andre sanseinntrykk, som:

  • Sakte eller unike talemønstre, utenlandske aksenter
  • Undervisnings- eller instruksjonsvideoer
  • Opplevelsen av svært empatiske eller sympatiske reaksjoner på en hendelse
  • Vakker musikk eller kunst
  • Se en person gjennomføre en oppgave på en nøyaktig og grundig måte
  • Personlig oppmerksomhet fra en annen person

Opphavet til definisjonen viser seg å være en slags interesseorganisasjon, ASMR-research.org, som ikke finnes lenger. Kontrollerte forsøk glimrer med sitt totale fravær. Et søk etter «autonomus sensory meridian response» på Google Scholar gir deg nøyaktig tre publikasjoner, og bare én av dem fokuserer på ASMR, riktignok for å belyse generelle utfordringer ved å lage diagnoser.

Definisjonen over er antakelig én av grunnene til mangelen på forskning. En så vid definisjon, med så subjektive faktorer, er en forskningsmessig utfordring. Hva menes med «kribling»? Eller «behagelig»? Og hvordan avgrenser man «visuell, auditorisk, lukt og/eller kognitive stimuli»?

«Det kan godt hende det er et virkelig fenomen,» sier Tom Stafford ved universitetet i Sheffield i et intervju med The Independent, «men det er notorisk vanskelig å forske på. Den indre opplevelsen er et tema for psykologisk forskning, men når man har noe som dette, som du ikke kan se eller føle, og som ikke skjer alle, så faller det inn i en blindsone.»

En betydelig subkultur

Forskningens manglende interesse og evne, til tross, ASMR har blitt en betydelig subkultur på nettet. På YouTube finnes egne kanaler som utelukkende legger ut ASMR-videoer. På kanalen The WaterWhispers hvisker Ilse jevnlig til sine 120 000 abonnenter, og enkelte av videoene nærmer seg én million visninger.

Noen ganger hender det også at videoer ufrivillig trekker til seg ASMR-folket. Som tilfellet synes å være med en demontrasjon av en kalligrafipenn. Kalligrafi har sikkert sine tilhengere, men 3,7 millioner visninger på en video som viser en penn i bruk? Kommentarer som «I don’t know why, but this is just amazing» og «Why is this so relaxing?» vitner for øvrig også om at flere kan ha ASMR-liknende opplevelser, uten å være klar over det.

Se videoen:

I nærmere 30 år hadde jeg det også slik. Jeg tenkte aldri på hva det var som utløste kriblingene i hodet. De bare kom og gikk og hadde gjort det så lenge jeg kunne huske. Det endret seg med Andrea Seigels historie. I tiden etter har jeg forsøkt å nøste litt i hva som skal til. Hvisking er åpenbart ikke min utløser, og jeg synes, antakelig akkurat som deg, at videoene er veldig rare. Det finnes ingen video for utløseren min. Dessverre er den – om mulig – enda snodigere. Har du noensinne gått inn i en butikk, spurt etter en vare, fått svaret du var ute etter, og likevel fortsetter personen du spurte, å legge ut i det vide og brede? Vel, noen ganger, når jeg havner i en sånn situasjon, begynner det å krible. Toleransen min for folk som kaster bort tiden min, er marginal, så at det skal lede til en følelse av ro og total avslapning, skjønner jeg lite av. At det kribler i hodet mitt, er det liten tvil om. Om det skiller seg vesentlig fra det som skjer i andres hoder, er et helt annet spørsmål. Og om det som skjer meg, er det samme som skjer i hodene til de som sier de har ASMR, er et vesentlig tilleggsspørsmål.

Hva, har det et navn? Er jeg ikke alene?

Kanskje er det ikke mulig å finne ut av. Kanskje lar ikke slike fenomener seg beskrive på en måte som gjør at man kan måle det. Det plager neppe de som følger hviskende Ilse, der de sitter, salige foran dataskjermen, mens vi andre ser på Dagsrevyen og akker oss over tilstanden i «detta landet».

Etter at episoden ble sendt, har det tikket inn meldinger fra folk som tilsynelatende hadde samme reaksjon som meg: «Hva, har det et navn? Er jeg ikke alene?» Hvem vet, om noen år ser kanskje psykologien annerledes på ASMR. Det skjedde tross alt med synestesi. I mange år ble det ansett som en myte, før man på 1990-tallet fant en pålitelig måte å teste det på.

Se klippet fra Typisk deg:

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Småtinget

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kunsten å le av andre

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Å være seg selv er vanskelig, selv om Pippi får det til å se enkelt ut

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Vi driver alle med flexing i sosiale medier. Hva gjør det med selvforståelsen?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Er du blant framtidens prioriterte?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Godt nok, er det bra nok? En øvelse i anti-perfeksjonisme*

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Var det vold?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Visdommens klassikere: Syv kloke bøker alle psykologientusiaster burde lese

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Jan-Ole Hesselberg

                                      Jan-Ole Hesselberg er programsjef i Stiftelsen Dam, og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er også en kjent fagformidler, blant annet fra TV-seriene Folkeopplysningen på NRK1 og Typisk deg på TVNorge. I tillegg er han aktiv blogger og en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023