• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Bondeanger

Ikkje tenkte eg at eg skulle skrive dette på nynorsk, før eg fekk meg ei overrasking på julebordet, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

SJØLVBEVISSTE EMOSJONAR: Anger, skuld, skam, å vera flau og, på den andre sida: Å vera stolt. Kanskje får du no ei intuitiv kjensle av kva kjønn som har mest av det eine og kva kjønn som har mest av det andre, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 02.02.14  |  Publisert: 18.01.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Velkomen til «Kjærleik & liv» – spalta der eg skal få lov til å skildre element frå arbeidet og livet til ein familiepsykolog og fagbokforfattar med djupe røter og minst eitt bein i dei indre dalstroka. Men berre for å avlive fordomane – eller i alle fall nyansere dei: om du trur at det er på grunn av bakgrunnen min at eg skriv på nynorsk nett no, er det så feil som det kan bli.

Rett nok vaks eg opp med nynorsk som det heilt soleklare skriftspråket (eg meiner å hugse at vi ikkje fekk lov til å låne bokmålsbøker på skulebiblioteket før etter 4. klasse). Men eg hadde nesten bestemt meg for at i denne spalta skulle eg vera så grei at eg skreiv på bokmål. Inntil det hende noko som fekk meg til å endre planar.

Og som med dei fleste kalamitetar hende det på julebordet. Eg møtte ein sjarmerande mann med talegåvene i orden – og som viste seg å vera eit skikkeleg nynorskfantom.

Før eg går vidare, må eg berre avkrefte det heilt opplagte – denne karen var ikkje identisk med den alltid sjarmerande og veltalande Sylfest Lomheim, som eg tidlegare har vore så heldig å treffe på Samlaget sitt julebord (eller gangfest, som det heiter der i garden). Det var tvert imot ein svært språkkorrekt herre med frognerdialekt (Frogner i Oslo, ja!) som overtydde meg.

Eg må litt skamfull vedgå at før eg møtte han, visste eg knapt at det fanst ei frognerdialekt. Ikkje berre var denne karen oppvaksen på Frogner og hadde trødd sine barnesko (mogeleg det var ungdomssko) på Oslo Katedralskole, men han var også ein ihuga nynorskmann! Så då eg nemnte at eg ofte er redd for at mange ikkje forstår nynorsken, forklarte han meg (med ein diksjon som kunne danka ut kvar ein nolevande skodespelar) at folk forstår nynorsk mykje betre enn det mange av oss nynorskbrukarar trur. Og for å gjera ei lang historie kort – etter å ha sett til livs ein standsmessig trerettars meny (med all inclusive), tok eg frognerkaren på ordet.

Ein fordel med at eg bestemte meg for den nynorske varianten, var at eg kunne kalle spalta for «Kjærleik & liv». Dei som kjenner nynorsk litteraturhistorie, må då gjerne få lov til å assosiere til Tor Jonssons dikt «Fattig ynskje», der den ulykkelege diktaren skriv følgjande:

Var eg ein Gud,
ville eg skapa
ei stillare verd.
Der skulle alle elske

Var eg ein Gud,
ville eg skapa
kjærleik og død,
berre kjærleik og død.

Vi som arbeider med psykologi og kjærleik, og i den samanhengen svært sjeldan kjenner oss som Gud (dessverre – og trass i at det finst dei som hevdar at psykologien er blitt vår tids religion), vi baksar med kjærleiken og livet. Som er krevjande nok. Eg skal no prøve å motstå freistinga til å illustrere kjærleik og liv-temaet med fleire juleborddøme, og eg klarer det med eit naudskrik i andre utkastet til denne epistelen.

I staden skal eg ta for meg den naturlege etterverknaden av ein del julebordåtferd – nemleg sjølvbevisste emosjonar – slike som anger, skuld, skam, å vera flau og, på den andre sida: Å vera stolt. Sjølvbevisste emosjonar er såkalla «moralske emosjonar», som blir utvikla under oppveksten, og som motiverer oss til å innordne oss dei sosiale normene i samfunnet rundt oss. Nicole Else-Quest og tre forskarar til tok for seg all forsking dei kunne finne om kjønnsforskjellar i desse kjenslene. Og kanskje får du no ei intuitiv kjensle av kva kjønn som har mest av det eine og kva kjønn som har mest av det andre?

Men – kan vi stole på denne intuisjonen?

Vi jenter, som har så lett for å skamme oss og få dårleg samvit, blir tydelegvis like lett stolte som gutane.

Både ja og nei, viser det seg i dette tilfellet. Sett under eitt fann forskargruppa at kvinner opplever meir av skuld og skam enn mennene, og det er også ein tendens til at dei er meir flaue enn det vi no (med dårleg løynd misunning og påfølgjande lett forakt), kan kalle happy-go-lucky-kjønnet. Her er det likevel ein stor mangel i litteraturen, fordi ingen av studiane klarte å fange opp det aspektet at kvinnene i ein del tilfelle mogelegvis er flaue over mennene! Eg nemner igjen ikkje julebordet som opplagt ramme for denne type forsking.

Når det gjeld det å vera stolt, fann forfattarane merkeleg nok at det ikkje var nokon skilnad mellom kjønna. Vi jenter, som har så lett for å skamme oss og få dårleg samvit, blir tydelegvis like lett stolte som gutane. Det kan jo vera litt trøyst i det skeivt kjønnsdelte elendet.

Likevel: Den trøysta eg sjølv har best nytte av, når eg havnar i myra av sjølvbevisste emosjonar, er at dei ufyseleg kategoriske tankane som følgjer med, faktisk er berre det – tankar. Og eg kan vera så frekk mot tanken at eg kan gjera det eg vil med han. Eg kan sluke han rått, eller eg kan førestelle meg at eg sit ved elvebreidda og observerer tanken som eit lauv som kjem flytande forbi. Og blir borte. Før det kjem eit nytt lauv. Og eitt til. Og eg forstår jo at desse lauva vil koma så lenge den elva renn. Men eg kan sitje roleg og sjå på. Om eg har med ein pc, kan eg til og med skrive ein liten snutt medan lauva flyt forbi. Slik som i dag.

Kjelder

Else-Quest, N. M., Higgins, A., Allison, C. & Morton, L. C. (2012). Gender differences in self-conscious emotional experience: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 138, 947-981. doi: 10.1037/a0027930.

Jonsson, T. (2010/1987). Dikt i samling (4. utg.). Oslo: Samlaget.

Siste saker

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: NÃ¥r traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor er det høyt sykefravær i hjemmetjenesten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Pastor Bayes’ innsikt

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g

                                                  Angsten er en djevelsnare!

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Mas, mas, mas!

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Tankefeil – en røff oversikt

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g

                                                  Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Lengter du etter gode øyeblikk? Dyrk nostalgien!

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Verden er påtrengende for den som er hudløs

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Kven skal vi hate denne gong?

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Derfor gråter vi

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Ei ulik hand å halde i

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    PÃ¥l Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023