Flere tidligere ansatte har stått fram og fortalt om en frykt- og overvåkningskultur i Forandringsfabrikken. Organisasjonen har også en pågående sak hos Arbeidstilsynet og har mottatt flere pålegg. Arbeidstilsynet varslet organisasjonen om tilsyn 28. mai 2021.
Ifølge dokumenter fra Arbeidstilsynet er det ikke uvanlig at de ansatte jobber over 10 og opptil 13 timer daglig, uten kompensasjon. I tillegg oppfordres nyansatte til å skrive under en «verdikontrakt» der de forplikter seg til å jobbe én helgedag i måneden og to timer i uken, frivillig. Helgevaktene er på 10 timer, fra kl. 11 til kl. 21, og er også uten kompensasjon, står det i dokumentene.
Arbeidstilsynet stiller spørsmål om verdikontrakten egentlig er frivillig. Barn og ungdom i organisasjonen sier til tilsynet at de anser frivillig arbeid som et «ufravikelig vilkår» for at noen skal få og få beholde jobben i Forandringsfabrikken.
«Arbeidstilsynet mener at «Forandringsfabrikkens verdikontrakt» samt proffenes (barnas) sterke posisjon i styringen av virksomheten, som oppleves likestilt med arbeidsgiverens styringsrett, gjør at det er lite sannsynlig at ordningen, som oppmuntrer til å jobbe uten kompensasjon, er frivillig i praksis», skriver Arbeidstilsynet.
Psykologisk.no har kontaktet daglig leder ved Forandringsfabrikken, Marit Sanner, om påleggene fra Arbeidstilsynet, i tillegg til kritikk fra tidligere ansatte. Du kan lese Sanner sitt tilsvar her.
Mener det skaper tillit
Barn og ungdom i organisasjonen blir omtalt som «proffer», og disse er ofte ansatt i prosjektstillinger. De forklarer til tilsynet at de mangler tillit til voksne som ikke er «villige til å gi noe frivillig» og som har relasjoner til barna «bare på grunn av lønn». Uten tillit kan man ikke jobbe i organisasjonen, står det, og dette støttes av leder i Forandringsfabrikken, Marit Sanner.
Hun forklarer til tilsynet at det er viktig at barna tror på de voksne, og dersom barna ikke har tillit, er det ikke grunnlag for videre drift av organisasjonen. Barna har vært steder der de ikke har opplevd tillit. Overgangen mellom jobb og fritid er glidende, og barna trenger voksne som jobber mye uten at de leder bedriften, står det i dokumentene.
– Dette dugnadsprosjektet, det er ikke greit, for å si det enkelt, sier Ole André Oftebro. Han er partner i CMS Kluge Advokatfirma og har arbeidsrett som spesialfelt.
Han uttaler seg her på generelt grunnlag, og er ikke kjent med de interne forholdene i Forandringsfabrikken. Han har blitt forelagt enkelte av funnene fra Arbeidstilsynet, og uttaler seg her om bruddene.
– Hvis bedriften har en ansatthytte eller firmahytte som er disponibel for de ansatte, mener jeg det er innafor at leder sier fra om at det er behov for å beise hytta og de ansatte kan melde seg frivillig.
– Hvis det forventes at de ansatte skal utføre tilnærmet ordinært arbeid utover det som er lovlig eller allerede avtalt, og det forkles som dugnad eller frivillig arbeid, er det veldig ugreit, sier han.
Psykologisk.no har tilgang til verdikontrakten, og det forventes at de ansatte stiller opp på ungdommenes aktiviteter kveld og helg. I hvilken grad dette skiller seg fra det daglige arbeidet, er ikke kjent. Oftebro er likevel klar:
– Arbeidsgivers alminnelige virksomhet kan ikke basere seg på frivillig dugnadsarbeid fra de ansatte, sier han.
I en kommentar til Arbeidstilsynet skriver Sanner at proffenes sitater er «uriktig gjengitt». Proffene forklarte hvorfor dugnad var viktig for å beholde tillit til de voksne, men skal ifølge Sanner ikke ha sagt at det er et ufravikelig vilkår og gjeldende for om de ansatte eller nye søkere får eller får beholde jobben.
Jobber opptil 13 timer om dagen uten kompensasjon
I tillegg til en forventning om frivillig arbeid, skriver Arbeidstilsynet at det ikke er uvanlig for de ansatte å jobbe over 10 og opptil 13 timer daglig, uten tilstrekkelig kompensasjon. I arbeidskontrakten står det at ordinær arbeidstid er 37,5 timer i uken, og overtid kan tas ut i avspasering.
Psykologisk.no har snakket med flere tidligere ansatte som forteller at det ikke var uvanlig å jobbe fra kl. 08 om morgenen til kl. 02 på natten. Avspasering var mulig i teorien, men ikke i praksis, forteller de, og enkelte beskriver arbeidsuker på opptil 80 timer.
LOVBRUDD: Ole André Oftebro uttaler seg på generelt grunnlag, og anser oppfordring til dugnadsarbeid og manglende kompensasjon som alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Foto: Jonas Sundquist.
Forandringsfabrikken påpeker selv at timelistene som ble fremvist ved tilsynet er et uformelt system og at det er «ulik praksis for å justere timer til faktiske timer jobbet i slutten av uka», og at timelistene ikke gir et fullstendig riktig bilde av hvor mange timer de ansatte faktisk jobber.
Arbeidstilsynet tolker dette som at organisasjonen ikke har oversikt over hvor mye de ansatte faktisk arbeider.
– Brudd på arbeidstidsreglene virker å være det mest alvorlige her. Man kan stille flere spørsmål. For det første skal man registrere arbeidstimer, arbeidsgiver skal ha oversikt over hvor mye den enkelte faktisk jobber. Det plikter arbeidsgiver å ha, sier Oftebro.
Timelistene fra Forandringsfabrikken gjelder utelukkende for ansatte i ordinære stillinger, ikke ansatte i særlig uavhengige stillinger. På tidspunktet for tilsynet var det 24 heltidsansatte og 4 deltidsansatte, og 14 av de heltidsansatte var særlig uavhengige stillinger. Denne stillingsformen benyttes når den ansatte ikke har lederansvar, men likevel har en overordnet rolle og ansvar i en organisasjon.
Det fremkommer ikke i dokumentene hvor mye de 14 ansatte jobber, ettersom timelistene som ble levert er for ordinære arbeidstakere.
– Det er et klart brudd som gjør det vanskelig å føre kontroll med virksomheten og om skillet mellom alminnelige stillinger og særlig uavhengige stillinger praktiseres korrekt.
– Det skal litt til for å være i en særlig uavhengig stilling, og i praksis ser vi at mange feilaktig har arbeidskontrakter som beskriver dem som særlig uavhengige. Arbeidsregler gjelder i utgangspunktet for alle, men det er noen viktige unntak for denne typen stillinger. Hvis man har en særlig uavhengig stilling, formelt og reelt, har man ikke krav på overtidsbetaling, sier Oftebro.
Arbeidstilsynet kan ikke se at noen ansatte, uavhengig av stilling, har blitt kompensert for overtid. De ansatte kan ta ut overtid i avspasering, men man skal likevel ha overtidstillegg minus timelønn, dersom man tar ut avspasering.
Organisasjonen opplyser om at det er færre ansatte i uavhengige stillinger etter tilsyn og pålegg fra Arbeidstilsynet. Dette var i august 2021.
Se oversikt over alle brudd som ble funnet, lenger nede i saken.
– Ikke uvanlig med tilsyn
Oftebro forklarer at tilsyn fra Arbeidstilsynet ikke er uvanlig, og at det kan være mange grunner til at en organisasjon kommer i Arbeidstilsynets søkelys.
– De får ofte inn tips, og disse kan være både berettigede og uberettigede. Tilsynet kan også komme på eget initiativ eller i forbindelse med tilsyn i en spesifikk bransje. Noen ganger er det snakk om tilsyn som et ledd i en koordinert aksjon, for eksempel i samarbeid med politiet og skattemyndighetene. Men et tilsyn i seg selv er ikke uvanlig eller spesielt, sier han.
Av dokumentene fremkommer det ikke hvorfor Arbeidstilsynet fører tilsyn med Forandringsfabrikken.
Arbeidstilsynet påpeker at det er høy turnover av ansatte i bedriften, og at det «stilles veldig høye psykososiale krav til de ansatte».
Forandringsfabrikkens leder forklarer dette med at det kan være utfordrende å utføre jobben, vanskelig å samarbeide tett, eller at man får egne barn som igjen gjør det vanskelig å opprettholde engasjementet.
«Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som bra», skrev styret i årsberetningen for 2020. Ordlyden har vært omtrent den samme i alle årsberetninger siden 2013.
I en anonymisert kartlegging Psykologisk.no har sendt til et nettverk av tidligere ansatte, oppgir syv personer at de har trengt terapi som følge av belastende arbeidsforhold hos Forandringsfabrikken. Åtte melder at de ble sykmeldt.
Ni personer oppgir at de fremdeles er preget av erfaringene sine ved den tidligere arbeidsplassen. Elleve sier de sluttet i jobben som følge av belastende arbeidsforhold. Totalt har elleve svart.
Kan få konsekvenser for økonomien
Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse, og inntekten kommer fra offentlige tilskudd eller private givere. Ifølge tall fra Brønnøysundregisteret mottok Forandringsfabrikken over 22,5 millioner kroner i 2020. Over 18 millioner kroner av disse kom fra det offentlige. De mottok blant annet 6,9 millioner kroner fra Helsedirektoratet, 3,5 millioner fra Utdanningsdirektoratet og til sammen 6 millioner fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. Av de 22 millionene er nærmere 4 millioner gitt fra private aktører.
Oftebro understreker at offentlige tilskudd og kriterier for støtte ikke er hans ekspertise, men tror dette vil påvirke organisasjonens fremtidige støtte.
– Generelt vil jeg tro kriteriene som er fastsatt ved innvilgelse av støtten gjelder. Når det kommer til mulig tilbakebetalingsplikt, er det ikke noen tvil om at dette kan få betydning for fremtidig støtte, hvis støttegiverne mener det er relevant.
Siden 2015 og frem til 2022 har Forandringsfabrikken mottatt nærmere 45 millioner kroner fra Helsedirektoratet alene. I 2022 har de mottatt 8,4 millioner fra Helsedirektoratet til ulike prosjekter i organsiasjonen, viser en oversikt Psykologisk.no har fått tilsendt fra direktoratet. Ifølge tilskuddslister fra Barne-, ungdom-, og familiedirektoratet har de mottatt minst 19 millioner kroner siden 2015.
Siden 2013 har stiftelsen totalt mottatt over 100 millioner kroner i offentlige og private tilskudd. Den årlige støtten er økende og har siden 2018 steget med 50 prosent, ifølge stiftelsens egne tall.
– Om det er tilbakebetalingsplikt som følge av brudd på arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, kommer an på hvilke kriterier som ligger til grunn for støtten, sier Oftebro.
Brudd på arbeidsmiljøloven
Her er en oversikt over alle lovbruddene Arbeidstilsynet fant. Fem av seks pålegg er vedtatt, og ett er varslet.
- Arbeidstilsynet mener at virksomheten fortsatt har veldig høy andel ansatte som er unntatt arbeidsbestemmelser. Virksomheten kan ikke dokumentere at det foreligger skriftlige vurderinger på om vilkårene for å inneha særlig uavhengig stilling er oppfylt for hver enkelt arbeidstaker. Dette er brudd på arbeidsmiljøloven §§2-1 og 10-12 andre ledd.
- Virksomheten har utpekt verneombud. Det er ikke gjennomført valg blant de ansatte. Arbeidstilsynet har veiledet om at virksomheten må gi de ansatte anledning til å velge sin representant, og at arbeidsgiver bare kan peke ut en ansatt i tilfeller hvor ingen ansatte ønsker på påta seg rollen. Dette er brudd på arbeidsmiljøloven § 3-1 og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) § 4.
- Tilsende timelister viser at det ikke er uvanlig å jobbe over 10 og opptil 13 timer daglig. De ansatte kan ta ut overtid i avspasering. Virksomheten har i sine kommentarer til rapporten påpekt at timelister som ble fremvist ikke viser faktisk arbeidstid. Arbeidstilsynet legger til grunn for vedtaket at det forekommer overtidsarbeid, selv om listene kan inneholde feil. Arbeidstilsynet vedtar pålegget for å sikre at regelverket følges opp og at virksomheten får anledning til å dokumentere faktisk arbeidstid. Brudd på arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd.
- Arbeidstakere som er unntatt arbeidstidsbestemmelser skal ha en forsvarlig arbeidstidsordning. Arbeidsgiver må derfor sørge for at forsvarlighetsvurderingen gjøres på samme måte som for andre arbeidstakere. Det er viktig å kartlegge hvordan den faktiske arbeidstiden er for arbeidstakere unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Dette forutsetter at arbeidsgiver har oversikt over den enkeltes arbeidsbelastning. Brudd på arbeidsmiljøloven §§ 10-2 og 3-1 første ledd og andre ledd bokstav C og internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 6.
- Arbeidstilsynet opplever at virksomheten har liten kjennskap til arbeidsmiljøregelverket. Virksomheten har ikke etablert systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, har krevende organisatoriske forhold og stiller veldig høye psykososiale krav til sine ansatte. Brudd på arbeidsmiljøloven § 3-2 første ledd bokstav c.
- Varslet pålegg: Arbeidstilsynet oppfatter at virksomheten ikke har oversikt over faktisk arbeidstid for sine ansatte. Dette er brudd på arbeidsmiljøloven § 10-7.