Kjernetrekkene ved den narsissistiske personlighetsstilen gjør terapi komplisert, spesielt parterapi.
Selv når terapeuten ser de narsissistiske trekkene, er det fare for at det går galt.
Kjernetrekkene står i veien
Kjernetrekk ved narsissistisk personlighetsstil er som følger:
Behov for dominans; makt og kontroll; manglende empati; grandiose vrangforestillinger; tynnhudethet og sårbarhet; behov for narsissistisk næring; problemer med å regulere seg selv, både følelsesmessig og atferdsmessig; egosentrisme; berettigelse; skiftende masker; rastløshet; overkompensering for usikkerhet; overføring av egen skam til andre; sjarm og karisma; og forakt for andre.
Det er logisk at disse trekkene gjør samtaleterapi utfordrende.
Endring ved terapi er vanskelig, som regel fordi narsissisten typisk ikke er villig til å endre seg, men gjerne vil endre andre.
Hvis narsissisten føler et press fra andre om endring, kan det rokke ved det vedkommende har etablert for seg selv som en perfekt fasade, basert på et grandiost og kunstig selvbilde.
Selvbildet er skjørt og narsissisten er sårbar, og jobber konstant for å opprettholde det falske selvet.
Manipulasjon i terapirommet
I terapirommet, via gaslighting, triangulering og andre manipulasjonsteknikker, vil narsissisten gå hardt inn for å overbevise terapeuten om at det er partneren som har problemer, er vanskelig å ha med å gjøre, og trenger å endre seg.
Hva som er sant og usant i terapirommet er alltid uvisst. Narsissisten vil kontrollere situasjonen og kan for å oppnå dette eksempelvis presentere løgner, ofte for å skape reaksjoner hos den andre parten. Hva som er sant eller ikke sant er vanskelig å vite for terapeuten, men løgner kan skape en skjev maktbalanse.
Narsissisten jobber hele tiden for å oppnå makt og kontroll. Det innebærer at personen har et ønske om å kontrollere terapien. Det betyr at alle mulige teknikker benyttes for å oppnå det de ønsker.
Et eksempel er å sjarmere og alliere seg med terapeuten eller å fremstille seg selv som et offer. Subtil devaluering av partneren som full av problemer, må forventes.
Partneren er vant til å bli herset med, gaslightet og devaluert på hjemmebane, og kan gjerne fremstå som svak, forvirret, oppgitt eller frustrert. Det kan gjøre terapeuten sårbar for å ikke forstå hele bildet.
Vedkommende kan risikere å bli et narsissistisk sendebud.
Får ytterligere innsikt i såre punkter
Hvis en person er utsatt for psykisk vold i hjemmet, kan en terapisituasjon der terapeuten ikke ser hva som foregår, føre til en ytterligere traumatisering og tvil om seg selv og sin versjon av historien.
Dessuten vil en person som er utsatt for narsissistisk manipulasjon i hjemmet gjerne være forsiktig med hvor mye negativt hen kan tillate seg å si i terapirommet. Det skal svært lite til for at narsissisten oppfatter noe som kritikk.
Hva som venter hjemme etter terapisesjonen, som stillebehandling eller narsissistisk sinne, gjør at den utsatte som regel holder tilbake.
Det gjør det selvsagt også vanskelig for terapeutens forståelsesramme.
Selve terapisituasjonen, hvis den som manipuleres tør å åpne opp, er problematisk. Hvis personen forteller om det som oppleves vanskelig, kan det bli brukt mot vedkommende i neste omgang på hjemmebane.
Narsissisten får ytterlige innsikt i hvilke såre punkter det er mulig å trykke på.
En umulig balanse
Hvis terapeuten ser hele bildet, kan terapien også slå falitt. Narsissisten vil kontrollere narrativet.
Så fort vedkommende får spørsmål som rokker ved narrativet, vil det føles truende, og da vil terapien som regel avsluttes. Det skjer gjerne ofte etter noen få terapisesjoner, og noen ganger ved første terapisesjon.
Prosjektet er dømt til å mislykkes fordi det er umulig å finne en balanse. Hvis terapeuten viser like mye empati, vier like mye oppmerksomhet og bekrefter begge parter like mye, vil narsissisten føle det lite tilfredsstillende. Narsissisten vil ha mest, ikke like mye.
Hvis narsissistens partner får «mer» av terapeuten enn narsissisten, kan det føre til sinne og opprørthet og kanskje en brå avslutning av terapien.
Hvis narsissisten nok en gang får «mer» og den andre ikke blir forstått og møtt – heller ikke i en terapisituasjon – kan det gjøre skade og gi en ytterligere håplshetsfølelse for den som er utsatt.
Familieterapi eller mekling på familievernkontorer
Oppskriften i en meklingssituasjon er at partene skal samarbeide om barn.
Dette er kontrært for en narsissist, som ønsker makt og kontroll over partner eller ekspartner. Det betyr i praksis å motarbeide, ikke å samarbeide.
Foreslår den andre en ting, vil narsissisten det motsatte, eller vil ikke bli enig om noe i det hele tatt. Det blir derfor naivt å snakke om samarbeid i slike relasjoner. Det blir å late som, og ingen er tjent med å late som. Det er et system som ikke fungerer når noen vil manipulere andre.
Barn blir skadelidende ved å følge en slik samarbeidsoppskrift. Det er trist, for ved alle landets familievernkontorer jobber en mengde kloke og erfarne terapeuter, og de gjennomskuer ofte manipulasjon.
Likevel har de ikke mandat til å gjøre noe annet enn å forsøke å få partene til å enes om noe.
De har samværsavtaler som foreldre kan fylle ut på kontoret, og kan legge til rette for det. Hvis en part likevel ikke vil undertegne noen avtale, kan de ikke gjøre noe med det. Da står de i limbo, det er ingen avtale.
Det gjør hverdagen vanskelig hvis personen med narsissistiske trekk manipulerer med samvær.
Når narsissisten er pasienten
Det er heller ikke ukomplisert for nærpersoner hvis en person med narsissistiske trekk går i terapi. Kun en terapitime eller noen få timer kan gjøre at narsissisten misbruker sin erfaring på hjemmebane, ved ulike makt- og kontrolltaktikker.
Vedkommende kan for eksempel hevde overfor partner at det endelig er noen som skjønner hvor vanskelig hen har det på hjemmebane. Det er partneren som burde endre seg.
Hen kan eksempelvis også hevde ting som «Terapeuten min sier at du tar for lite ansvar i forholdet vårt og at du burde gjøre mer for å få det til å fungere. Det gjelder både praktisk og emosjonelt! Det er ikke rart jeg er utslitt og har det vanskelig».
Om slike påstander er sanne, er selvsagt helt umulig for partneren å vite. Denne typen utsagn kan potensielt ha en effekt på den som utsettes for det, og narsissisten oppnår enda mer makt og kontroll og får viljen sin enda litt oftere enn før.
Hevder at andre burde gå i terapi
Narsissisten bærer på en skam som vedkommende for enhver pris ikke vil eksponere. Taktikken for å forsøke å kvitte seg med denne skammen, er å «late som», for seg selv og andre at alle andre har problemer.
Dette kan høres enkelt og banalt ut, men taktikkene for å få dette til er mangfoldige, ofte subtile og vanskelige å få øye på.
Hvis det er noe galt med alle andre hele tiden, er det likevel nokså påfallende, hvis en ser et slikt mønster over tid.
Narsissisten overfører skam, eller forsøker å overføre skam, til andre. Det kan bety at partner, familiemedlemmer eller nære kollegaer påstås å ha så store problemer at de burde gå i terapi.
Det er vanlig at narsissister «deler ut diagnoser» til nærpersoner, og det er heller ikke uvanlig at det benyttes negative kallenavn som indikerer diagnoser. Det kan også gå så langt at narsissisten klarer å få nærpersoner til å tro at de har en diagnose og trenger hjelp for å behandle den.
De kan da opptre som «gode hjelpere» i det psykiske helsevesenet.
Kan narsissisten endres?
En annen side av saken er at mange ofre for narsissistisk manipulasjon behøver terapi for å finne tilbake til seg selv etter det psykiske misbruket de er utsatt for.
Det er viktig å skille det fra diagnoser og negative egenskaper som er dosert av narsissisten.
I denne artikkelen tas det ikke stilling til om personen som har narsissistiske trekk kan oppnå en endring ved at trekkene dempes, ved å gå i terapi.
Det er ingen faglig enighet om slik endring er mulig å få til i terapi, men mitt inntrykk er at de fleste har avmålte forventninger til endringspotensialet.
En forutsetning for endring er som nevnt eget ønske om endring.