• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

«Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring», skriver Lill Stella Høslom.

NY BARNELOV: «Likestilling eller likeverd mellom foreldre er barns menneskerett. Det er det beste og det normale i dagens samfunn, og et lovverk må hensynta og endres etter normaliteten», skriver Lill Stella Høslom. Foto: Privat.

Lill Stella Høslom

Sist oppdatert: 18.05.25  |  Publisert: 18.05.25

Forfatterinfo

Lill Stella Høslom

Lill Stella Høslom er terapeut innen psykosyntese og opptatt av hjelp og støtte til ofre for psykisk vold.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse, «Stopp den nye barneloven!», er en fordomsfull tilnærming som rammer barn. Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring.

Det representerer muligens et velment forsøk på å beskytte barn mot vold. Men å knytte det til motstand mot barnets rett til – og behov for – å få likeverdig omsorg fra begge biologiske foreldre er tragisk. Det kan i ytterste konsekvens utsette barn for vold og omsorgssvikt.

Stine Sofies Stiftelse sier at «likestilling ikke må gå foran barnets rettigheter og behov». Oppropet viser tydelig utfordringene og motstanden til likestilling og likeverd i foreldrerollen. Motstanden kan flyttes direkte inn i såkalte foreldrekonflikter, hvor konflikten hindrer utvikling og hjelpetiltak.

Stater og distrikter med likeverdig lovgivning opplever mindre partnervold og mindre vold mot barn, da likeverd reduserer grunnlaget for å utøve samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring. Barn trenger det maskuline og det feminine i sin oppvekst.

Likestilling eller likeverd mellom foreldre er barns menneskerett. Det er det beste og det normale i dagens samfunn, og et lovverk må hensynta og endres etter normaliteten. Det er vanlig at barn vokser opp i to hjem, og foreldre blir stort sett enige om lik eller «riktig deling» av samværstid med barnet. Når barnet opplever likeverd mellom foreldre, fører det til trygg identitet og selvfølelse.

Ny barnelov vil gi foreldre større mulighet til å bli enige, og mindre mulighet til å sabotere samvær. Samværssabotasje begynner ofte med «å gi rom» for at barnet selv skal kunne bestemme hvor det vil bo, om det «bare vil bo hos mamma eller pappa». Det er barnet som bestemmer, og det voksne ansvaret legges over på barna.

Vi legger til rette for manipulering av barnet, og vi legger til rette for konflikt og falske anklager.

Stine Sofies Stiftelse begrunner oppropet med at «ny barnelov legger for stor vekt på samarbeid». Det vises da til de alvorlige sakene med mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt. Vi kan ikke bygge et lovverk på sårbarheten hos et mindretall utsatte barn. Da må vi bruke ressurser på å legge bedre til rette for å avsløre sårbarheten og volden.

I dag velger barn vekk den ene forelderen. Barn fjernes fra deres hjem grunnet foreldrekonflikter med påstander om vold, eller mulig fremtidig vold, falske anklager og manipulering uten at forelder er dømt etter norsk lov.

Foreldrekonfliktene er ofte asymmetriske. Det vil si at det er en som driver og næres av konflikten, samtidig som det foregår manipulering av barnet. Vurderingene og beslutningene som blir fattet tar utgangspunkt i uttrykket barnet viser. Protesten, avvisningen, utageringen, og beskrivelser av den fiendtliggjorte forelder, er samme uttrykk som barnet viser ved fysisk vold og overgrep.

Da er det viktigere å legge til rette for adekvate hjelpetiltak i disse tilfellene hvor det er høykonflikter og mistanke om vold. Påstander om vold er bare en mistanke inntil man blir domfelt.

LES OGSÅ: Vi trenger et lovverk mot samværssabotasje og falske anklager

Det er enighet i at domstolene mangler tid, kompetanse, og ressurser til å gjøre grundige kartlegginger av risiko, «barnets beste vurderinger» og sørge for at rettsikkerheten for barn i risiko styrkes. Da er det ikke selve loven som er problemet – men manglende kompetanse og hjelpetiltak for utsatte.

Det bør forhindres og avdekkes utøvelse av vold mot barn, før det kommer til rettslig instans som skal håndtere den nye barneloven. Denne kompetansen får vi ikke ervervet uten at vi anerkjenner samværssabotasje, manipulering, foreldrefiendtliggjøring og emosjonell vold som klare årsaker til feilvurderinger.

Vi må derfor legge bedre til rette for adekvate hjelpetiltak i førstelinjen ved foreldrekonflikter som kan avsløre volden, slik at vi slipper å ta disse sakene til domstolene.

Barna som utsettes for foreldrefiendtliggjøring blir neste generasjons voksne med en dysfunksjonell oppvekst i bagasjen. Det fører med seg en fare for at de selv vil bli offer eller voldsutøver senere i livet.

Redaksjonen anbefaler

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026