• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Kjønn og atter kjønn

«Det er mange som lengter etter å bli ønsket velkommen, slik at de kan føle seg hjemme, finne tilhørighet for seg selv som kjønn i verden», skriver Esben Esther Pirelli Benestad.

IDENTITET: «Kjønnsinkongruens dukker opp spontant, uten kjente sosiokulturelle påvirkninger og lar seg ikke behandle bort», skriver Esben Esther Pirelli Benestad. Foto: Unsplash.

Esben Esther Pirelli Benestad

Sist oppdatert: 27.02.25  |  Publisert: 27.02.25

Forfatterinfo

Esben Esther Pirelli Benestad

Esben Esther Pirelli Benestad er lege, spesialist i klinisk sexologi og professor emerit i sexologi ved Universitetet i Agder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

I løpet av de siste ukene, har vi fra presidenthold i USA og fra partilederhold i Norge fått klar melding om at det bare finnes to kjønn.

Presidenten går til og med så langt at han benytter det engelske «gender», som vel på norsk kan oversettes med «sosialt kjønn».

Både president og partileder henviser til biologi og snakker som om noen ikke forstår at det altså bare finnes to biologiske kjønn.

Det er selvfølgelig sant når det gjelder evnen til forplantning, men det skulle være liten uenighet om at hjernen vår også er biologi.

Mens forplantningsorgan melder om forplantningskjønn, melder hjernen om kjønnsidentitet.

Det er mange ganger fastslått at det er forskjell på jentehjerner og guttehjerner. Dette ble nylig demonstrert i forskning på nyfødte ved Universitetet i Cambridge (Khan & al, 2024).

Det er med utgangspunkt i slike erkjente hjerneforskjeller, god grunn til å se etter hvordan dette forholder seg hos transpersoner.

En god oversiktsstudie fra 2022 påpeker mange funn som tilsier at opplevd transkjønnsidentitet har rot, eller kanskje heller røtter i sentralnervesystemet. Det advares imidlertid mot å trekke konklusjoner når det gjelder årsaken til disse forandringene (Levin et. al, 2022).

Kjønnsinkongruens dukker opp spontant, uten kjente sosiokulturelle påvirkninger og lar seg ikke behandle bort. Det bekrefter også at opplevelsen av kjønnsidentitet har en hjernebiologisk kjerne.

Motstanden mot forståelsen av at kjønnsidentitet beveger seg over et spekter med mange flere opplevde identiteter enn to, baserer seg på forskning og rapporter som har møtt stor kritikk også i vitenskapelige kretser.

Et ferskt eksempel er en artikkel om demografi og mental helse hos barn og ungdom henvist til Rikshospitalets nasjonale senter for kjønnsinkongruens over to tiår (Nyquist et. al, 2024).

I en svar-artikkel påvises flere alvorlige feil i Nyquist-artikkelen både hva angår etikk, tilkortkommenhet i selve analysene og presentasjonen av data (Banos et. al, 2025). Artikkelen til Banos og medarbeidere stiller grunnleggende spørsmål om validiteten av konklusjonene hos Nyquist.

Flere populasjonsstudier i flere land anslår forekomsten av kjønnsinkongruens til et sted mellom 0,5 og 2,5 prosent. Det er langt mer enn Rikshospitalet har fanget opp i sitt materiale.

Banos og medarbeidere påpeker blant annet at i en slik situasjon, må det sees som positivt at flere søker hjelp for sine kjønnsutfordringer. Nyquist ser det ikke slik.

Det er investert mye fra det fundamentalistiske kristne og ultrahøyre for å stoppe en type behandling som har utviklet seg gradvis over mange tiår basert på klienttilfredshet, kliniske erfaringer, gode samspill og vitenskapelig støtte. Motstanden mot denne behandlingen snur dette på hodet. Her forsøker de å stoppe eller begrense en behandling som erfarne klinikere, og ikke minst klienter, ønsker og har gode erfaringer med.

Som en transperson skrev til meg:
Det er nå omtrent to år siden jeg begynte å innse at det er en mulighet for at vi kan tape kulturkrigen. Et slikt utfall var utenkelig noen år tidligere. Men terskelen flyttes. Retorikken blir mer ekstrem.

Selv for 20 år siden, slo det meg at det kan oppstå en populistbølge. Men jeg kunne aldri forestille meg at det skulle bli så ille som det er nå. I 2016 trodde jeg først at transfobien var en misforståelse som måtte oppklares. Dialog var noe vi alle fortsatt trodde på. Det skulle jo senke temperaturen.

I stedet økte den.

Det skjedde noe i løpet av 2020. Antitransaktivismen gikk fra å late som den var nøytral og innstilt på dialog, til å bli direkte ondskapsfull.

Projisering, uklare setninger, misbruk av tålmodighet. Og kanskje det verste – de stjeler din troverdighet, din historie, og påtar seg din offerrolle.

Dette er en konsekvens av sosiale medier.

2020 var starten på det jeg kaller «den skamløse tidsepoken». Stadig flere slutter å «late som» og viser det vi egentlig visste fra før. De støtter Trump. De begynner å gå i Trump-trøyer, snakke Trumps språk, drikke Trumps øl.

Så mange aktører er nå med på laget, at det begynner å se mørkt ut. Det er en fare for at vi taper denne kampen. Vær forberedt på det.

Hen er ikke den eneste som ser mørkt på framtiden. I august 2024 hadde mange av oss et møte med helseministeren. Det var god representasjon både fra brukersiden og fra erfarne klinikere. Flere statssekretærer var til stede, selv om en av dem i alle fall i 30 prosent av tiden satt og kikket i mobilen sin.

Konklusjonen, som aldri kom fram i noe referat fra Helse- og omsorgsdepartementet, var at det rår en nærmest generalisert mistillit mellom klinikk, brukere og Rikshospitalet.

Jeg har ikke registrert noen positiv endring siden den gang. Hver dag møter jeg klienter som kunne brukt akkurat samme ordene som er sitert ovenfor.

I tilslutning til innsettelsen av presidenten i Det hvite hus, kom en biskop med en bønn: Vis dem nåde, de menneskene i landet som er redde nå. De er homoseksuelle, lesbiske og transpersoner. De frykter for livene sine (min oversettelse).

Det er nåde å finne, også i mange norske kirker. Det trøster mange, men i Kristelig folkeparti og norsk helsevesen blir vi, for å sitere en annen transperson: overlatt til dem som misbruker data om oss, som er redde for oss, som ser oss som feil og syke, og som bruker stadig nye påskudd for å hindre oss i å nå det viktigste målet i livene våre, å komme i harmoni med oss selv.

Eller som jeg selv ville si det: Det er mange som lengter etter å bli ønsket velkommen, slik at de kan føle seg hjemme, finne tilhørighet for seg selv som kjønn i verden.

Referanser

Levin, R. N., Erickson-Schroth, L., Mak, K., & Edmiston, E. K. (2022). Biological studies of transgender identity: A critical review. Journal of Gay & Lesbian Mental Health, 27(3), 254-283. https://doi.org/10.1080/19359705.2022.2127042

Khan, Y.T., Tsompanidis, A., Radecki, M.A. et al. Sex Differences in Human Brain Structure at Birth. Biol Sex Differ 15, 81 (2024).  https://doi.org/10.1186/s13293-024-00657-5

Nyquist CB et al (2024) Population-adjusted numbers, demographics and mental health among children and adolescents referred to the Norwegian National Center for Gender Incongruence over two decades. Eur Child Adolesc Psychiatry 1-11. https://doi.org/10.1007/s00787-024-02508-5

Banos, D.R., Marstein, A., Patrascu, M. et al. Concerns about Nyquist et al., published 15 July 2024. Eur Child Adolesc Psychiatry (2025). https://doi.org/10.1007/s00787-025-02649-1. https://doi.org/10.1007/s00787-025-02649-1

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Siste saker

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025