I løpet av de siste ukene, har vi fra presidenthold i USA og fra partilederhold i Norge fått klar melding om at det bare finnes to kjønn.
Presidenten går til og med så langt at han benytter det engelske «gender», som vel på norsk kan oversettes med «sosialt kjønn».
Både president og partileder henviser til biologi og snakker som om noen ikke forstår at det altså bare finnes to biologiske kjønn.
Det er selvfølgelig sant når det gjelder evnen til forplantning, men det skulle være liten uenighet om at hjernen vår også er biologi.
Mens forplantningsorgan melder om forplantningskjønn, melder hjernen om kjønnsidentitet.
Det er mange ganger fastslått at det er forskjell på jentehjerner og guttehjerner. Dette ble nylig demonstrert i forskning på nyfødte ved Universitetet i Cambridge (Khan & al, 2024).
Det er med utgangspunkt i slike erkjente hjerneforskjeller, god grunn til å se etter hvordan dette forholder seg hos transpersoner.
En god oversiktsstudie fra 2022 påpeker mange funn som tilsier at opplevd transkjønnsidentitet har rot, eller kanskje heller røtter i sentralnervesystemet. Det advares imidlertid mot å trekke konklusjoner når det gjelder årsaken til disse forandringene (Levin et. al, 2022).
Kjønnsinkongruens dukker opp spontant, uten kjente sosiokulturelle påvirkninger og lar seg ikke behandle bort. Det bekrefter også at opplevelsen av kjønnsidentitet har en hjernebiologisk kjerne.
Motstanden mot forståelsen av at kjønnsidentitet beveger seg over et spekter med mange flere opplevde identiteter enn to, baserer seg på forskning og rapporter som har møtt stor kritikk også i vitenskapelige kretser.
Et ferskt eksempel er en artikkel om demografi og mental helse hos barn og ungdom henvist til Rikshospitalets nasjonale senter for kjønnsinkongruens over to tiår (Nyquist et. al, 2024).
I en svar-artikkel påvises flere alvorlige feil i Nyquist-artikkelen både hva angår etikk, tilkortkommenhet i selve analysene og presentasjonen av data (Banos et. al, 2025). Artikkelen til Banos og medarbeidere stiller grunnleggende spørsmål om validiteten av konklusjonene hos Nyquist.
Flere populasjonsstudier i flere land anslår forekomsten av kjønnsinkongruens til et sted mellom 0,5 og 2,5 prosent. Det er langt mer enn Rikshospitalet har fanget opp i sitt materiale.
Banos og medarbeidere påpeker blant annet at i en slik situasjon, må det sees som positivt at flere søker hjelp for sine kjønnsutfordringer. Nyquist ser det ikke slik.
Det er investert mye fra det fundamentalistiske kristne og ultrahøyre for å stoppe en type behandling som har utviklet seg gradvis over mange tiår basert på klienttilfredshet, kliniske erfaringer, gode samspill og vitenskapelig støtte. Motstanden mot denne behandlingen snur dette på hodet. Her forsøker de å stoppe eller begrense en behandling som erfarne klinikere, og ikke minst klienter, ønsker og har gode erfaringer med.
Som en transperson skrev til meg:
Det er nå omtrent to år siden jeg begynte å innse at det er en mulighet for at vi kan tape kulturkrigen. Et slikt utfall var utenkelig noen år tidligere. Men terskelen flyttes. Retorikken blir mer ekstrem.
Selv for 20 år siden, slo det meg at det kan oppstå en populistbølge. Men jeg kunne aldri forestille meg at det skulle bli så ille som det er nå. I 2016 trodde jeg først at transfobien var en misforståelse som måtte oppklares. Dialog var noe vi alle fortsatt trodde på. Det skulle jo senke temperaturen.
I stedet økte den.
Det skjedde noe i løpet av 2020. Antitransaktivismen gikk fra å late som den var nøytral og innstilt på dialog, til å bli direkte ondskapsfull.
Projisering, uklare setninger, misbruk av tålmodighet. Og kanskje det verste – de stjeler din troverdighet, din historie, og påtar seg din offerrolle.
Dette er en konsekvens av sosiale medier.
2020 var starten på det jeg kaller «den skamløse tidsepoken». Stadig flere slutter å «late som» og viser det vi egentlig visste fra før. De støtter Trump. De begynner å gå i Trump-trøyer, snakke Trumps språk, drikke Trumps øl.
Så mange aktører er nå med på laget, at det begynner å se mørkt ut. Det er en fare for at vi taper denne kampen. Vær forberedt på det.
Hen er ikke den eneste som ser mørkt på framtiden. I august 2024 hadde mange av oss et møte med helseministeren. Det var god representasjon både fra brukersiden og fra erfarne klinikere. Flere statssekretærer var til stede, selv om en av dem i alle fall i 30 prosent av tiden satt og kikket i mobilen sin.
Konklusjonen, som aldri kom fram i noe referat fra Helse- og omsorgsdepartementet, var at det rår en nærmest generalisert mistillit mellom klinikk, brukere og Rikshospitalet.
Jeg har ikke registrert noen positiv endring siden den gang. Hver dag møter jeg klienter som kunne brukt akkurat samme ordene som er sitert ovenfor.
I tilslutning til innsettelsen av presidenten i Det hvite hus, kom en biskop med en bønn: Vis dem nåde, de menneskene i landet som er redde nå. De er homoseksuelle, lesbiske og transpersoner. De frykter for livene sine (min oversettelse).
Det er nåde å finne, også i mange norske kirker. Det trøster mange, men i Kristelig folkeparti og norsk helsevesen blir vi, for å sitere en annen transperson: overlatt til dem som misbruker data om oss, som er redde for oss, som ser oss som feil og syke, og som bruker stadig nye påskudd for å hindre oss i å nå det viktigste målet i livene våre, å komme i harmoni med oss selv.
Eller som jeg selv ville si det: Det er mange som lengter etter å bli ønsket velkommen, slik at de kan føle seg hjemme, finne tilhørighet for seg selv som kjønn i verden.
Referanser
Levin, R. N., Erickson-Schroth, L., Mak, K., & Edmiston, E. K. (2022). Biological studies of transgender identity: A critical review. Journal of Gay & Lesbian Mental Health, 27(3), 254-283. https://doi.org/10.1080/19359705.2022.2127042
Khan, Y.T., Tsompanidis, A., Radecki, M.A. et al. Sex Differences in Human Brain Structure at Birth. Biol Sex Differ 15, 81 (2024). https://doi.org/10.1186/s13293-024-00657-5
Nyquist CB et al (2024) Population-adjusted numbers, demographics and mental health among children and adolescents referred to the Norwegian National Center for Gender Incongruence over two decades. Eur Child Adolesc Psychiatry 1-11. https://doi.org/10.1007/s00787-024-02508-5
Banos, D.R., Marstein, A., Patrascu, M. et al. Concerns about Nyquist et al., published 15 July 2024. Eur Child Adolesc Psychiatry (2025). https://doi.org/10.1007/s00787-025-02649-1. https://doi.org/10.1007/s00787-025-02649-1