• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Slik takler du narsissistisk manipulasjon i ferien

«Fordi vi lever tettere på hverandre, er ferietid høysesong for ulike former for psykologisk manipulasjon», skriver psykolog Mia Tuft.

FAMILIEDYNAMIKK: «Det sitter ofte langt inne å tenke tanken at partner, voksne barn eller besteforeldre har en narsissistisk personlighetsstil. Det er likevel svært vanlig», skriver Mia Tuft. Foto: Freepik / Jonas Sundquist.

Mia Tuft

Sist oppdatert: 31.07.24  |  Publisert: 30.07.24

Forfatterinfo

Mia Tuft

Mia Tuft er psykolog, forfatter og skribent.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Er du på en hytte, biltur eller et tett hotellrom og samværet med de andre føles uutholdelig? I noen tilfeller kan dette skyldes psykologiske mekanismer som gaslighting og triangulering.

Nedenfor gir jeg noen korte råd og tips hvis du føler at du er utsatt for mye manipulasjon.

Hvis stoffet i denne artikkelen er gjenkjennbart, er du kanskje utsatt for narsissistisk manipulasjon. Det sitter ofte langt inne å tenke tanken at partner, voksne barn eller besteforeldre har en narsissistisk personlighetsstil. Det er likevel svært vanlig.

En gjenkjennelig dynamikk

Det er mange årsaker til at det kan være vanskelig å være sammen i ferien. Det kan være alkohol, gamle sår som er vanskelige å reparere, og mye annet. Det er likevel ikke til å komme bort fra at mange har på agendaen å kontrollere andre, med de vanskene det medfører for nærpersoner.

Fordi vi lever tettere på hverandre, er ferietid høysesong for manipulasjon. Hvis manipulasjon foregår i massiv grad og en blir bevisst på det, kan denne tiden være en vekker for den som blir manipulert, hvis en ser mønstrene. Mange tar seg selv i å lengte tilbake til jobb og hverdag. Da kan det være grunn til å tenke godt gjennom hvorfor det kjennes sånn.

Skam, sinne og offerrolle går i sirkler ved narsissistisk manipulasjon.

Fordi personer rundt den som manipulerer, ikke vet hva som kan utløse skam og sinne, går de ofte rundt som på nåler og venter på neste sinneutbrudd. Selv om det er én person som skaper konfrontasjon og trøbbel, er det som regel andre rundt som unnskylder etter en «krangel». Det er absurd, men det er en dynamikk vi ofte ikke er oss bevisst.

Det er viktig å merke seg at det ikke dreier seg om krangel i vanlig forstand, med likeverdige parter. Ved narsissistisk manipulasjon er kranglene konstruerte. Derfor er det vesentlig å vite hvordan en kan forholde seg til det.

De som utsettes for narsissistisk manipulasjon, forsøker kanskje å tenke hvordan de kan oppføre seg for å unngå flere sinneutbrudd eller passiv-aggressive utspill. Det er en umulig oppgave fordi personen med den narsissistiske personlighetsstilen nettopp ønsker «trøbbel». Målet er å oppnå makt og kontroll. Hvis alle går rundt og frykter neste utbrudd, får vedkommende nettopp mer makt og kontroll. Den som manipulerer, ser på det som en fordel hvis andre rundt blir usikre av atferden.

Ti råd til deg som utsettes for narsissistisk manipulasjon i ferien

Her følger 10 konkrete tips som kan hjelpe deg å bevisstgjøre deg, hvis du tror eller vet at du er utsatt for dette i ferien.

  1. Snakk om hendelser med noen du stoler på.
  2. Stillhet er gull i mange tilfeller. Ofte ønsker personer med narsisstistisk personlighetsstil å fremprovosere konflikt. Forsøk å unngå det, ved å ikke la deg involvere.
  3. Snakk om bare nøytrale temaer hvis mulig. Jo «kjedeligere», jo bedre, eksempelvis samtaler om været.
  4. Hvis du merker at du presses til å komme med en mening om noe: Vær på vakt og forsøk å ikke ta standpunkt, men bare svar nøytralt (selv om du kanskje vet inne i deg hva du mener om saken).
  5. Noter ned hendelser eller ta opp lydfil på mobil der du «forteller til deg selv» og hva som ble sagt/gjort. På den måten risikerer du ikke å tvile på hva som har skjedd i etterkant.
  6. Ha kontroll på egne digitale medier og bruk sperre på mobilskjerm med passord som bare du selv kjenner.
  7. Skaff deg egentid for å klare opp i hodet og å få noen gode ferieopplevelser hvis du er utsatt for mye gaslighting og triangulering. Søk mot personer som ikke gaslighter og triangulerer, hvis mulig.
  8. Hvis bekjente eller andre utenfor kommer på besøk, vil ofte den narsissistiske personlighetsstilen dempes midlertidig, fordi personen ønsker å fremstå i et godt lys med andre til stede. Å få besøk kan derfor være en positiv opplevelse hvis det er mye narsissistisk dynamikk på en hytte med bare kjernefamilien til stede.
  9. Bilturer med lange perioder sammen der en ikke kan trekke seg bort, er ikke å anbefale.
  10. Når barn utsettes for narsissistisk dynamikk, eksempelvis i form av devalueringer, tildeling av uønskede roller eller triangulering, er det viktig å vise seg som støtteperson og være tydelig på at behandlingen ikke er riktig. Dette er et komplisert felt for kjernefamilier, da alle lever midt i dynamikken.
Livet kan bli bedre

Har du behov for hjelp til å komme ut av et narsissistisk forhold eller lære mer om personlig grensesetting, kan det være aktuelt å søke profesjonell hjelp.

Nettsiden The Narcissist Family Files har en del artikler som kan være til nytte for familier, blant annet om hvordan en kan sette grenser.

Det finnes også mange gode videoer om narsissistisk manipulasjon. Den amerikanske psykologen Durvasula Ramani er en av flere som har YouTube-videoer om narsissisme.

[Artikkelen fortsetter under videoen.]

Var innholdet i denne artikkelen gjenkjennbart, i form av at du utsettes for dynamikk som innebærer makt og kontroll? Da vil jeg si at livet kan bli bedre.

Det kan bli bedre enten du bryter eller begrenser samvær med den som manipulerer, eller du lever videre med den som manipulerer, bare med mer kunnskap om dynamikken.

Ikke alle forhold kan avsluttes, og det er mange gode grunner til dette. Årsakene kan eksempelvis være emosjonelle, kulturelle, religiøse eller økonomiske. Å lære seg strategier hvis du skal og må leve i narsissistisk dynamikk, er likevel personlig nyttig, og å sette sunne grenser er helsefremmende.

Redaksjonen anbefaler

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026