Et bærekraftig arbeidsliv er på dagsordenen. Vi kan forstå et bærekraftig arbeidsliv ut fra FNs bærekraftsmål nummer tre: god helse og livskvalitet, og nummer åtte: anstendig arbeid og økonomisk vekst.
I regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning beskriver de et bærekraftig arbeidsliv som «en fornyet innsats for gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø gjennom faktabasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid».
Varsling er en sentral del av et «faktabasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid». Det er relevant for å oppnå bærekraftsmålene, og stopper ulovlige, uetiske og illegitime arbeidsforhold.
Det er også knyttet til arbeidsmiljøet. Forskning viser at de fleste ansatte ikke observerer kritikkverdige forhold på jobb. Halvparten av de få som ser noe, sier ifra. Likevel er varsling kostnadsbesparende sammenlignet med kontrolltiltak som skal sikre at kritikkverdige forhold avdekkes.
Det å si fra, og bli utsatt for negative reaksjoner etterpå, kan dessverre ha en rekke uønskede fysiske, psykiske og økonomiske konsekvenser for varsleren og hens familie, men det finnes få behandlingstilbud for varslere. JobbFast var en forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet, men ble lagt ned i 2017.
Resultater fra klinikken viste blant annet at:
- Over halvparten av pasientene oppga at de hadde varslet minst én gang
- Hele pasientgruppen skåret høyt på en rekke symptomer på depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse
- Hovedandelen hadde plager knyttet til arbeidsstedet
- De som fikk behandling fikk bedre psykisk helse, unntatt de som fortsatt opplevde mobbing opptil ett år senere
- Behandlingen kunne bidra til bedre deltakelse i arbeidslivet
Mobbing og seksuell trakassering er blant sakene det varsles mest om i arbeidslivet. Å bli utsatt for mobbing og trakassering har videre vist seg å henge sammen med langtidssykefravær og uførhet på grunn av psykiske lidelser.
Danske organisasjonspsykologer har utviklet verktøyet Grib Ind og testet effekten av tilskuerbaserte intervensjoner rettet mot mobbing og seksuell trakassering. Funnene som gjelder mobbing har vist lovende resultater i form av å kunne føre til økt bevissthet om tilskuerroller. Denne bevisstheten fører til:
- Økt opplevelse av ansvarliggjøring i håndtering av negative sosiale situasjoner, både individuelt og i arbeidsgruppen
- Økt bevissthet rundt konstruktiv konflikthåndtering
- Økt oppmerksomhet rundt lokale risikosituasjoner
Verktøyene rettet mot seksuell trakassering viser at ansatte opplever intervensjonen som relevant og nytting, at den kan fremme konstruktiv dialog og at den øker bevisstheten rundt forebygging av trakassering som et delt ansvar.
Målet med varsling er å gjøre noe med et kritikkverdig forhold. Varslere kan likevel oppleve at uhelsen de utvikler etter å ha blitt utsatt for mobbing benyttes til å diskreditere innholdet i varselet. Videre er det å oppleve at ingenting blir gjort det som gjør mest skade.
Utover å fokusere på de som varsler, kan innsatsen rettes mot det eller dem det varsles mot – arbeidsmiljøet, ansattrepresentanter og ledere.
Med utgangspunkt i psykologisk behandling, er det å skape en allianse for å oppnå ønsket resultat noe av det viktigste. Behandlere kan, i møte med ansatte som varsler, oppleve at de ikke kommer forbi gjenfortellingen om at ingenting blir gjort.
Psykologer skal selv varsle når de avdekker kritikkverdige forhold, men målet med psykologisk behandling er ikke å stoppe et pågående kritikkverdig forhold. Vi skal forøvrig, i henhold til fagetikken, vise respekt og møte klientene med kompetanse, autonomi og integritet.
Dette velger jeg å kalle betydningen av det meningsskapende narrativet. På den ene siden må vi validere narrativet for å skape en allianse. Fravær av anerkjennelse oppleves som å ikke bli lyttet til, og kan dermed være skadelig.
På den andre siden må vi jobbe med og gjennom narrativet for å få bedring i klientens psykiske helse og arbeidsmiljøet der varslingen har skjedd. Hvis ikke kan den ansatte eller arbeidsmiljøet forbli i narrativet.
For å sikre bærekraftige arbeidsplasser og faktabasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid, er det nødvendig med mer kunnskap på alle disse tre områdene; varsling, konsekvenser av varsling og ivaretakelse av varslere.
En måte å få dette til på, er mer langvarig arbeidsrelatert behandlings- og intervensjonsforskning. Denne innsatsen kan styrkes ved å ha flere psykologer med dobbeltkompetanse på arbeidslivstematikk og inkludering av arbeidslivet som en arena for bedring.
Initiativene om å demokratisere arbeidsplasser på en bærekraftig måte generelt, og for varslere spesielt, kan videre forsterkes ved å hensynta betydningen av psykologiske, rettslige, sosiologiske og økonomiske forhold.
Rettspraksis spiller inn på, former og regulerer arbeidslivet. Rettspraksis påvirkes også av organisasjonspsykologisk forskning på arbeidsrelatert behandlings- og intervensjonsforskning.