• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

En effektiv strategi mot depresjon

Depressiv grubling tar ofte utgangspunkt i fastlåste situasjoner. Du velger ikke hvilke tanker som dukker opp i hodet, men du velger hvor du skal fokusere, skriver psykolog Magnus Nordmo i dette utdraget fra boka «Rett vei ut av depresjon».

AKSEPT: Skal man bli kvitt depresjonen, må man først lære seg å leve med den, skriver Magnus Nordmo i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Magnus Nordmo

Sist oppdatert: 03.11.23  |  Publisert: 03.11.23

Rett vei ut av depresjon
Magnus Nordmo
Frisk forlag, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Magnus Nordmo

Magnus Nordmo er første­amanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er utdannet psykolog og har en doktorgrad i klinisk psykologi.

I mange tilfeller tar depressiv grubling utgangspunkt i tanker rundt en selv («er jeg verdt noe», «hva skal jeg gjøre»).

En annen kategori av grubletanker tar utgangspunkt i fastlåste situasjoner. Dette er situasjoner hvor man har et sterkt behov for å løse problemet, men ikke kommer noen vei med tankearbeidet.

Kanskje du selv grubler over én eller flere her:

  • Økonomien
  • Helsen
  • Vanskelige familierelasjoner
  • Krangling med venner
  • Usikkerhet på jobb
  • En tabbe man er ansvarlig for

Felles for disse eksemplene er at de er vanskelige problemer. Problemer man virkelig bør løse dersom man kan, for å gjøre ting godt igjen for seg selv og andre. I slike situasjoner vil det føles unaturlig å ikke tenke på problemet. For dem med depresjon er dessverre den automatiske tenke-strategien ikke til hjelp, selv om man står midt oppi et vanskelig problem.

De fleste forteller om lange perioder med grubling som ikke leder til noe. Man kan bokstavelig talt bruke dagevis i tilbaketrukket tankevirksomhet, uten å bli noe klokere av den grunn.

Den sterke og automatiske motivasjonen til å dvele ved tankene, blir motivert av å føle på et sterkt ubehag. Ubehaget leder igjen til en sterk trang til å løse problemet. Kanskje du allerede nå ser at dette kan bli en vond sirkel?

Bruk energien din på det du vil oppnå i livet

Dersom du vil lære å unngå at tanker og følelser styrer livet ditt, bør du stille deg selv følgende spørsmål: Er tiden jeg bruker på grubling og lignende tankevirksomhet verdifull? Er jeg villig til å redusere tiden jeg bruker på depressiv tankevirksomhet mest mulig? Hvis svaret er ja, så er det et flott utgangspunkt.

Den sterkeste motforestillingen de som lider av depresjon, har til å kutte grublingen, er at de er redde for at depresjonen skal vedvare. Se for deg at depresjonen ligner på en ødelagt bil. En del i bilens motor har blitt utslitt, eller kanskje du har fylt bensin på en dieselbil? Uansett må det fikses før bilen kan kjøres videre. Noe annet ville vært uansvarlig! På samme måte kan man resonnere seg frem til at dersom man bare tenker, føler eller handler på rett måte, vil man kunne fikse feilen og endelig bli kvitt depresjonen. Intuisjonen forteller deg at mer tankevirksomhet vil hjelpe, men det stemmer ikke.

Vi kan heller se for oss depresjon med utgangspunkt i at man sitter fast i forsøket på å løse et problem. Se for deg at du arrangerer en fest hvor det dessverre har dukket opp en uinvitert og veldig irriterende gjest.

Gjesten snakker bare om seg selv med en altfor høy stemme, mens han rølper og lager bråk. Det er veldig vanskelig å nyte maten eller samtalen med andre mens den uinviterte gjesten styrer på. Du prøver å snakke med gjesten uten hell. Jo mer du diskuterer og krangler, jo mer plass tar vedkommende, og han vil hverken gå hjem eller dempe seg. Etter hvert blir det fullstendig umulig å fokusere på noe annet. Den uinviterte gjesten tar opp all plassen i sinnet ditt.

På samme måte er kanskje depresjon en uønsket gjest i ditt liv. Du ønsker å nyte livet og være fri, men «styggen på ryggen» står i veien. En radikal alternativ strategi er å la den uinviterte gjesten være i fred. La den uinviterte gjesten gå fritt rundt uten at du prøver å styre hva som skjer.

Den klare motforestillingen er at det føles grusomt å ha den uinviterte gjesten med på festen. Det er rett og slett utrolig slitsomt. På en annen side har du forsøkt å bli kvitt gjesten uten å lykkes. Hva vil skje dersom du heller prøvde å fokusere på det du egentlig er interessert i? Hvordan ville livet ditt vært annerledes dersom du heller brukte energien direkte på det du vil oppnå i livet, og verdiene som er viktige for deg?

Vi kan alle bestemme hva vi ønsker å fokusere på

Selv om du ikke kan kontrollere den kjipe gjesten, kan du likevel velge hva du vier oppmerksomheten din til. Du kan anstrenge deg og fokusere på det du egentlig bryr deg om selv om gjesten fortsatt irriterer. Problemet er ikke løst i vanlig forstand, og det kan kjennes veldig unaturlig.

Samtidig er dette et viktig prinsipp: Skal man bli kvitt depresjonen, må man først lære seg å leve med den. Du kan gå hardt til verks med en krigermentalitet à la jeg skal ikke kjenne på disse følelsene; jeg skal gjøre alt for å ikke være deprimert; disse tankene skal bort.

Paradokset er at krigermentaliteten er som bensin på bålet dersom man prøver å stenge ute følelser og tanker. Jo hardere man presser bort, desto mer kraft møter man i andre enden.

Du kan lære deg å akseptere depresjonen

Forskere har konkludert med at eldgammel visdom er sann: Aksept er en langt mer fornuftig strategi i møte med depresjonen.

Med aksept mener jeg ikke å gi opp. Det eneste man skal akseptere, er hvordan øyeblikket kjennes her og nå. Tanken som er i hodet og følelsen man kjenner i kroppen, her og nå. Samtidig som man aksepterer disse opplevelsene kan man sette i gang tiltak for å redusere dem i fremtiden.

Poenget med aksept er at man blir mer i stand til å gjennomføre slike tiltak dersom man ikke kjemper mot tanker og følelser i øyeblikket. Man får frigjort krefter til å bruke tid på ting som er gøy og fint. Man kan gjerne beholde krigermentaliteten så lenge man aksepterer de vonde tankene og følelsene i øyeblikket.

Hvordan akseptere?

Alt dette med aksept høres kanskje vel og bra ut på papiret, men samtidig kan det virke vanskelig å sette strategien ut i praksis. Hva er det egentlig man gjør når man aksepterer depresjon? Ordet aksept stammer fra det latinske ordet acceptare, som kan oversettes til «å ta imot noe uten motstand». Å akseptere betyr å la det være. Dersom man aksepterer depresjon, så tar man imot det man opplever i øyeblikket. Du kan prøve det nå om du vil.

Her er en liten øvelse: Sett deg komfortabelt og len deg tilbake. Lukk øynene og kjenn etter hva som skjer inni deg i et minutt eller to. Hva kjenner du? Prøv å la den følelsen være med deg uten å endre den. Hvilke tanker dukker opp i hodet? Noter deg hva som kommer uten å prøve å endre innholdet. Dette er aksept i praksis.

Aksept er ikke en meditasjonsform og man trenger ikke å sitte stille for å øve på aksept. Man kan eksempelvis ha som mål å få gjort en praktisk oppgave som å tømme oppvaskmaskinen. Skal du tømme oppvaskmaskinen, må du holde fokus på det og ikke la deg distrahere. Det samme gjelder dersom du vil nyte en god film eller et godt selskap. Da nytter det i alle fall ikke om tankene er innstilt på negativ grubling.

Er man deprimert, opplever man ofte at vonde tanker og følelser dukker opp i sinnet mens man egentlig vil fokusere på noe annet. En øvelse i aksept blir å registrere at en vond tanke eller følelse har dukket opp, for så å rette fokuset tilbake på det man egentlig holdt på med. Det du egentlig vil gjøre.

Tanken og følelsen skal ikke presses bort og ikke argumenteres med. Den skal bare registreres, der kom den tanken, før du forsiktig og vennlig vender fokuset tilbake på det du holdt på med. Kommer det en til tanke gjentar du prosedyren, igjen og igjen. Og igjen og igjen og igjen. Dette er også aksept i praksis.

Du velger ikke hvilke tanker som dukker opp i hodet, men du velger hvor du skal fokusere.

Forhåpentligvis ser du at aksept ikke er noe hokuspokus. Aksept er en holdning til nåtiden. En metode for å håndtere de verste aspektene ved depresjon.

Dersom du opplever at metoden virker skremmende eller tåpelig, vil jeg utfordre deg til å eksperimentere. Hva om du setter av en time eller halve dagen. I denne perioden skal du fokusere på oppgaver og handlinger som du bryr deg om. Ting som er viktig for deg, morsomt eller praktisk å gjennomføre. Nåtiden.

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026