• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Dette er løsningen på bedragersyndromet

«Hun var på vei opp konsulentstigen. Riktig alder, riktig kledd, og riktig så utbrent og deprimert. Den perfekte konsulent var blitt den optimale klient», skriver John Petter Fagerhaug.

BEDRAGER: De som rammes av bedragersyndromet er ofte redde for å bli avslørt som inkompetente, til tross for at de er kompetente og presterer godt. Foto: Freepik.

John Petter Fagerhaug

Sist oppdatert: 27.08.23  |  Publisert: 27.08.23

Forfatterinfo

John Petter Fagerhaug

John Petter Fagerhaug er utdannet psykolog og driver Fagerhaug Solutions, som tilbyr psykolog- og konsulenttjenester, kurs og foredrag. Han har over 20 års klinisk erfaring som psykolog, og har jobbet med utbrenthet og utmattelse. Han er også interessert i hvordan teknologi påvirker individ og samfunn.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

«Jeg er redd for å bli avslørt», sa hun. Klienten som satt stresset og trippende i klientstolen foran meg. «Jeg er redd de skal oppdage at jeg ikke er så flink som de tror at jeg er» fortsatte hun, og fortalte sin historie om hvordan hun følte at hun lurte kollegene sine, at hun gikk på tå hev og var redd for å en dag bli avslørt.

Uansett hvilke resultater hun oppnådde, hjalp det ikke. Det ble verre. Jo flinkere hun var, jo verre ble det. I tillegg opplevde hun at gode resultater var flaks, tilfeldigheter eller andre eksterne årsaker. Det var aldri helt hennes suksess.

Det ble liksom aldri bra nok. Hun fant aldri ro.

Den perfekte konsulent ble den optimale klient

Hun var på vei opp konsulentstigen. Riktig alder, riktig kledd, og riktig så utbrent og deprimert. Den perfekte konsulent var blitt den optimale klient. Utslitt og sykemeldt istedenfor å bli avslørt.

Dette var for over 20 år siden, og jeg har hørt det hundrevis av ganger siden – redd for å bli avslørt, aldri bra nok, suksess er flaks og ikke ferdighet, problemer med å ta i mot ros og redd for å gjøre feil.

Jeg har stadig vekk grublet over det uten helt å forstå det. Jeg opplever selv mye av fenomenet uten å ha satt navn på det.

Plutselig kom det, over 20 år senere, en ny klient. En ny klient, men i samme form og farge. Redd for å bli avslørt, aldri bra nok, tar ikke i mot ros og problemer med å ta æren for sine suksesser, redd for å gjøre feil. En ekte «bedrager».

Jeg skjønte det helt plutselig: De er fryktstyrte, ikke lyststyrte. «Bedragerne» er redde, ikke bare for å bli avslørt, ikke gode nok, ikke like flinke som andre tror de er, de er også redde for hva de kan bli avslørt som og for det de skjuler. De er også redde for å gjøre feil, noe som kan hindre dem fra å starte og fullføre prosjekter.

De vasser bokstavelig talt i frykt, og frykten styrer dem.

Det kalles bedragersyndromet, og det viser seg å være ganske utbredt og vanlig blant mennesker som oppnår mer enn de selv opplever at de oppnår.

Kjenner du deg igjen? Da lider du kanskje av det mystiske «bedragersyndromet», og du er ikke alene. Mye tyder på at mange sliter med dette.

De har helt rett

Mye er skrevet om bedragersyndromet, men mange ser ikke det helt åpenbare: Folk som sliter med bedragersyndromet har helt rett. De har noe å skjule, de har noe som kan bli avslørt. De bærer på noe som må skjules og flyktes fra. Nemlig noe i seg selv, noe vondt der inne. De er redde for å bli avslørt som den de er.

Jeg tror vi har sett feil vei. Vi vanner feil bedd. Mange tror det er et resultatorientert fenomen med alt for høye krav, og løsningene man lager er basert på disse faktorene. Løsninger som ikke alltid virker, og som til og med kan ha motsatt effekt.

Bommer vi på forklaringene, så bommer vi også på løsningene. Vi bommer på forståelsen og tiltakene.

Fra – ikke til

«Bedragerne» løser ikke problemet, de flykter fra det. Selve fenomenets kjerne er flukten, og behandlerne hjelper til. For «bedragere» mestrer det hele med mer suksess og mer flinkhet, og behandlerne forsøker å hjelpe til med «positivitetsøvelser» og ulike grader av selvros. Reduksjon av krav og forventninger blir også foreslått, hvis man tar et søk på Google.

Men suksess og positivitet hjelper lite, for «bedragerne» drives ikke av et ønske om å oppnå noe. De drives av behovet for å komme vekk fra noe, og suksessen blir bare enda en flukt fra problemet.

Mange «bedragere» vet faktisk at de er flinke, men det tar ikke bort den vonde følelsen de flykter fra. De kan tenke at de er flinke, men de føler det ikke. For mange er flinkhet den eneste løsningen de har og derfor blir «bedragerne» flinkere og flinkere, reddere og reddere samtidig som løsningene forsterker problemet. Roser du en «bedrager», vil du kanskje se det i øynene deres – de smiler ikke?

Verden eldste psykologiske problem

Bedragersyndromet er ikke nødvendigvis negativt, selv om det kan ha mange negative konsekvenser, blant annet slitenhet, utbrenthet, depresjon og sykmelding. Bedragersyndromet leder også til mange positive resultater og konsekvenser, blant annet denne artikkelen.

Det er heller ingen diagnose eller sykdom som må behandles. Et problem er bare et problem hvis det er et problem; lever du godt med bedragersyndromet og dets konsekvenser, så fortsett med det.

Bedragersyndromet er ikke et nytt fenomen. Det kan muligens spores tilbake til første Mosebok i Bibelen der slangen frister Adam og Eva til å spise forbuden frukt, slik de kan bli som Gud – perfekt og feilfri.

Det går ikke som planlagt. Når de spiser eplet oppdager de at de er nakne, sårbare og at de må skjule sin nakenhet.

«Bedragerne» har spist eplet (gjort suksess), håper det gjør dem til guder (perfekte og feilfrie) og at problemet er løst. Likevel gjemmer de seg. Når Gud finner paret gjemt bak en busk, stiller til og med han spørsmålet «hvorfor?».

Det er mange grunner til at «bedragerne» har noe å flykte fra, det er også mange årsaker til at de flykter. Det som går igjen i mange av mine klienters historie, er vonde følelser knyttet til en eller flere opplevelser av å ikke være bra nok eller bli anerkjent, eller følelsen av at det er noe galt med dem.

Episoder som sitter i og som smerter. Noe som har blitt for vondt å møte, og som lindres eller fortrenges når man gjør noe bra. En fortrengning som lindrer, men som gjør det vonde vondere. Og mens tiden går og suksessene samles, vokser det lille vonde spøkelset der inne opp til å bli et stort monster.

For andre så kan denne prosessen ha startet i et lite og sårt øyeblikk de ikke husker en gang. Årsakene kan være flere, men prinsippene er de samme: «bedragerne» flykter fra ubehaget eller smerten gjennom flinkhet, feilfrihet og suksesser.

Løsningen

Det enkleste er ikke alltid det beste, men det virker, og den beste løsningen jeg har funnet på «bedragersyndromet» så langt er enkel i prinsippet, litt krevende å gjennomføre, men nyttig uansett.

For når frykten for det vonde blir flukten fra det vonde, er den logiske løsningen å møte det vonde. Spøkelser forsvinner gjerne hvis du ser dem rett i øynene. Forson deg med deg selv. Å akseptere seg selv, sin historie og å bearbeide vonde opplevelser, forener nåtid og fortid, smerte og glede, dur og moll. Det forener deg.

Ting faller på plass når man blir venn med seg selv, sin egen historie og sine egne opplevelser. Smerten bearbeides, og man oppdager at det ikke lenger er noe å skjule.

«Bedragerne» vil oppleve at det man flyktet fra kanskje ikke var så farlig likevel. Det er først da man slipper fri fra bedragersyndromet og lever mer avslappet liv og kan ha mer fokus på det man har lyst til å oppnå. Det er først da man kan skape resultater basert på lyst og mening.

Og det er da man kan innse at man ikke trenger bedragersyndromet, frykten, presset og de slitsomme prosessene for å oppnå noe. Det er også da man oppdager at man kan være god nok.

Det er først når du aksepterer deg selv, akkurat som du er, at du blir fri fra bedragersyndromet. Aksept er magisk, og i en kamp mellom bedragersyndromet og akseptens magi, vil bedragersyndromet alltid tape.

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026