– Jeg hadde pustevansker, feber og sterke smerter i brystet. Jeg skalv, svettet og ristet kontinuerlig. Hver morgen våknet jeg med en sterk følelse av at jeg var i ferd å dø, sier Jørgen Kjønø til Psykologisk.no.
Du kjenner han kanskje bedre som Dex Carrington. En utadvendt og uredd komiker, TV-personlighet og stuntreporter. Han har hatt eget show på MTV, reist verden rundt og gjort stand up for flere titalls tusen mennesker.
Men det Jørgen ser på som sitt livs største bragd, er å slutte på psykofarmaka – altså medisiner mot psykiske lidelser. Onsdag 5. april fortalte han om prosessen under et foredrag på Litteraturhuset.
– Kan ta årevis å slutte på pillene
De siste tre årene har Jørgen Kjønø brukt alt han har av krefter på å slutte på medisiner han fikk skrevet ut for angst og depresjon.
– Abstinensene kan være brutale, og dette er drastisk underkommunisert. På det verste hadde jeg opp mot 30 panikkanfall om dagen. Det verket i alle ledd, jeg fikk utslett og mistet håret, forteller Jørgen. Han fortsetter:
– Synsforstyrrelsene var så kraftige at jeg nesten ikke kunne se. Jeg kunne ikke kjøre bil, kunne ikke jobbe, kunne ikke gå ut døra, kunne ikke være sosial, kunne ikke være alene.
Nå vil Jørgen advare andre om at bivirkningene fra psykiatriske medisiner kan være katastrofale – og at det å slutte med pillene kan ta årevis.
Var desperat etter hjelp
Jørgen oppsøkte psykiater tilbake i 2011, fordi han hadde slitt psykisk i noen år. Han hadde forsøkt samtaleterapi med flere ulike psykologer, uten å bli noe bedre.
Hos psykiateren fikk han først skrevet ut antidepressivumet Zoloft. Etter hvert skulle pillereseptene bli flere og flere.
– Jeg var desperat etter å få hjelp, og gjorde som han sa. Psykiateren var tydelig på at dette var C-preparater, altså piller som ikke er kategorisert som vanedannende, forteller Jørgen.
Psykiateren hadde hvit frakk, autoritet og troverdighet. Jørgen stolte på han. Men pillene han fikk utskrevet skulle bare gjøre han dårligere.
– Medisinene gjorde meg sykere
Ubehagelige bivirkninger og forverring av depressive symptomer ble møtt med økte doser – eller nye diagnoser og flere medisiner.
Over de neste månedene fikk han skrevet ut stadig flere medikamenter, fra to ulike psykiatere.
– To år senere gikk jeg på en cocktail av sju til ti ulike medisiner. På dette punktet var jeg var suicidal og hadde ekstreme ryggsmerter. Jeg gikk rundt i en tåke og hadde mareritt om natta. Allerede her skjønte jeg at all medisineringen gjorde meg sykere, sier Jørgen.
Han bestemmer seg for å slutte på alle preparatene. Budskapet fra psykiaterne er unisont: å trappe ned på medikamentene han står på er uproblematisk og kan gjøres over noen få uker.
Klarte ikke prate eller puste
Jørgen greide å slutte på de fleste av medisinene, unntatt to: den ene var en medisin han fikk mot angst, og den andre var et antipsykotikum han fikk skrevet ut for søvnvansker.
– Da jeg prøvde å slutte med disse, ble alt mye verre. Jeg klarte ikke gå, klarte ikke stå, klarte ikke prate, puste eller røre på meg. Og jeg var livredd. Jeg mener ikke frykt, ikke angst, mer sånn terror. Det var et rent helvete, sier han.

PILLER: Jørgen Kjønø gikk på psykiatriske medisiner i åtte år og har kjempet seg gjennom tre år med abstinenser. Foto: Jenny Marie Baksaas
Han kaller opplevelsen med å trappe ned for traumatiserende.
– Den grunnfølelsen som fikk meg til å oppsøke psykiatrien, var en drømmetilstand sammenlignet med de abstinensene jeg fikk. Jeg ville gjort hva som helst for å «bare» ha angst og depresjon, innenfor normale menneskelige rammer, sier Jørgen.
Ekspert: – Nedtrapping tar ofte minst et år
– Psykiaterne mente at grunnen til at jeg følte meg verre når jeg trappet ned, var at medisinene fungerte – at det jeg opplevde var tilbakefall av angst og depresjon. De rådet meg til å fortsette med pillene, sier Jørgen.
Han ga opp nedtrappingen og fortsatte på medisinene i seks år til. I 2019 kom han til et punkt hvor smertene og selvmordstankene ble uutholdelige.
– Så fant jeg støttegrupper på sosiale medier, med tusenvis av folk som hadde fått livet sitt ødelagt av psykofarmaka. Da jeg innså at plagene mine skyldtes medisinene jeg gikk på, hadde jeg to valg. Enten ta livet mitt eller trappe ned på ordentlig, forteller Jørgen.
Han tok kontakt med den danske psykologen Anders Sørensen. Han har skrevet doktorgrad om nedtrapping av psykofarmaka og er en av verdens ledende eksperter på feltet.
– Jeg har møtt utallige mennesker som har blitt fortalt av legen sin at nedtrapping kan gi ubehag i noen få uker. I realiteten tar det ofte minst et år å slutte med slike medisiner. For å minimere abstinensene kreves en svært gradvis reduksjon, sier Sørensen til Psykologisk.no.
Avhengig av psykofarmaka
Anders Sørensen tilbyr medikamentfri behandling for psykiske lidelser, men det meste av hverdagen hans består av å hjelpe folk å trappe ned på psykiatriske medisiner.
– Jeg gjør nesten ikke annet, det er min fulltidsjobb. Jeg har hjulpet flere hundre mennesker gjennom denne prosessen.
Vi har evidensbasert kunnskap om hvor vanskelig det kan være å slutte på psykofarmaka og hvor lang tid det kan ta. Men dette er ikke inkludert i retningslinjene for legepraksis, hvor det heller står at nedtrapping kan skje på få uker, sier Sørensen:

EKSPERT: Den danske psykologen Anders Sørensen har doktorgrad i nedtrapping av psykofarmaka.
– Det er veldig rart. Det finnes åpenbart mye motstand mot å anerkjenne omfanget av bivirkninger og abstinenser fra psykiatriske medisiner. Om denne informasjonen var mer tilgjengelig, ville færre vært villig til å ta pillene – noe som hadde vært uheldig for dem som selger dem.
Psykologen bekrefter at Jørgen har vært hans pasient de to siste årene – og at Jørgens egentlige problem var at han var avhengig av psykofarmaka.
Rundt halvparten får abstinenser
Sørensen begynte å forske på nedtrapping av psykofarmaka, fordi han møtte så mange pasienter som var hekta på slike medikamenter.
– Det stemte liksom ikke med det vi lærte på studiet om disse medisinene. Det så ut til å være et enormt misforhold mellom hva fagfolk og pasienter ble fortalt, og det som faktisk var realiteten for mange, sier Sørensen.
Ifølge psykologen viser forskningen at rundt halvparten av de som bruker psykoformaka får abstinenser ved nedtrapping – og hos halvparten av disse igjen, er reaksjonene alvorlige.
Insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, kramper, depresjon, smerte og svimmelhet er bare noen av bivirkningene du kan få hvis du forsøker å trappe ned på angstmedisinen Jørgen gikk på, ifølge Felleskatalogen.
– Ofte blir disse seponeringsreaksjonene misforstått som tilbakefall av psykisk sykdom. Det gjør at mange fortsetter på piller i årevis, for de tror at de trenger dem for å fungere, sier Sørensen.
Sammenligner pillene med opioider
– Det var helt avgjørende for meg å få høre at det jeg opplevde var normalt og ufarlig, og ikke minst lære teknikker for å håndtere det, sier Jørgen Kjønø. Han fortsetter:
– For første gang ble jeg møtt av en fagperson som støttet meg i det å skulle slutte på pillene. Anders reddet livet mitt.
Sørensen trekker paralleller til opioidet Oksykodon.
Stoffet er nært beslektet med morfin og heroin, men ble lansert som en ikke-vanedannende smertestillende medisin. Oksykodon, også kjent som Oxycontin, får mye av skylden for den pågående opioid-epidemien i USA.
– Også her ble folk fortalt at pillene ikke var avhengighetsskapende. Psykiatriske medisiner virker dessuten på samme måte som opioder, når det kommer til abstinensutvikling. Begge deler er syntetiske stoffer kroppen behandler på samme måte. Det spiller ingen rolle om vi kaller det et opioid eller et psykiatrisk legemiddel, det er de samme mekanismene som settes i gang, sier Sørensen.
Psykologen mener psykofarmaka kan være like vanskelig å slutte med som Oxycontin. Han sier vi har et alvorlig informasjonsproblem.
– Det er et grunnleggende prinsipp innen medisinsk behandling at pasienter skal informeres om effektene av medisinene de får utdelt. Men folk blir ikke informert, sier Sørensen.
Lages ikke små nok doser
Sørensen forteller at det mange gjør feil, er å trappe ned på medisinene for raskt.
– I mange tilfeller kan abstinenser unngås helt, bare ved å trappe ned sakte nok. Kroppen kan nemlig detektere utrolig små doser av disse stoffene. Selv den minste dosen som finnes, er en høy dose for kroppen og har store effekter på hjernen, forklarer han.
Det lages ikke små nok doser til at pasienter kan gjøre nedtrapping på riktig måte, sier Sørensen. Mye av jobben hans handler derfor om å hjelpe folk redusere medisindosene rent praktisk. Pillekutter blir for upresist, så her brukes såkalte nedtrappingsstrimler.
– «Tapering strips» ble utviklet i Nederland, og er faktisk ulovlig å importere til Norge. Det er så mange barrierer i veien for å klare å slutte med disse pillene, sier Jørgen.
– Livet er uendelig mye bedre på den andre siden
I dag opplever Jørgen fremdeles noen abstinenser, men han har det mye bedre.
– Det føles ut som jeg har fått tilbake sjelen min. Etter lange perioder med sykemeldinger begynner jeg sakte, men sikkert å bli klar for å jobbe igjen.
Han understreker at det er fullt mulig å slutte med psykofarmaka, for de som ønsker det.
– Men du trenger korrekt informasjon og støtte i prosessen. Det er viktig for meg å formidle håp – livet er så uendelig mye bedre på den andre siden, avslutter han.