• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Bokutdrag

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

Stigmatisering og forskrudde holdninger er bare med på å gjøre det verre for dem som trenger hjelp til å erkjenne for seg selv at de sliter, skriver Kari Løvendahl Mogstad i boka «Vår vei ut».

MOR OG DATTER: Kari Løvendahl Mongstad har skrevet bok om hvordan det var da datteren, Selma, utviklet en spiseforstyrrelse. Foto: Privat

Kari Løvendahl Mogstad

Sist oppdatert: 03.02.23  |  Publisert: 03.02.23

Vår vei ut
Kari Løvendahl Mogstad og Selma Løvendahl Mogstad Leraand
Cappelen Damm, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Kari Løvendahl Mogstad

Kari Løvendahl Mogstad er fastlege og fembarnsmor. Hun er lektor ved NTNU og en glødende formidler og samfunnsdebattant.

Tenk om ingen tror meg. Hva om jeg bare blir møtt av mennesker rundt meg som tenker at alt er bra, fordi jeg ikke virker syk i deres øyne?

Redselen for ikke å bli trodd sitter sterkt hos dem som rammes av spiseforstyrrelser. For hvem er det som kommer til å skjønne at man fortsatt sliter med kreftene fra anoreksien når man ser normal ut? Når man ikke er tynn som en flis, eller ser ut som en «ekte» anorektiker? Og når man gjør artige og normale ting, og klarer å henge med på skolen og andre aktiviteter. Kan man virkelig streve og være syk da?

Dette er nok en vanlig frykt hos en som har klart å kjempe seg ut av den verste fasen av sykdommen, men som fortsatt kjenner at syke tanker og krefter river i en kropp som har fått noen ekstra kilo, og som kan se frisk ut for andre. Det er ikke så vanskelig å forestille seg hvordan det kan kjennes om man endelig tør å åpne seg for venner, slekt og andre, og man kanskje risikerer å få respons som «og du som ser så fin og normal ut, kan det stemme da?», eller: «Man kan vel ikke ha anoreksi når man veier så mye?»

– Anorektikere er ikke alltid radmagre

De som lider av andre typer spiseforstyrrelser, sliter ofte med det samme, at de kan se vanlige ut mens sykdommen herjer inni dem. Jeg som mor har også kjent denne følelsen en del. Hvordan kan folk skjønne at vi har vært gjennom en så jævlig periode, når det utad kanskje ser ut som om alt er vel og bra? Vi har gjerne en del forestillinger og ikke minst fordommer når det kommer til spiseforstyrrelser. Hadde jeg hatt en datter med leddgikt eller kroniske ryggproblemer, tror jeg kanskje det ville vært enklere å snakke om det. Kanskje ikke så mange tanker om skam og frykt for «hva vil folk si» hadde dukket opp, som når det er en spiseforstyrrelse barnet mitt har slitt med.

Heldigvis har det blitt mer åpenhet rundt dette temaet, og det er ikke lenger fullstendig tabu å snakke om spiseforstyrrelser. Men det er langt igjen før vi har kommet dit at det er anerkjent og greit å snakke om dette på en rasjonell og konstruktiv måte. Og det er store hull i kunnskapen, både blant dem som er behandlere, og ikke minst i samfunnet generelt. Det er så mange myter der ute blant folk, og derfor henger det igjen forestillinger om hva en spiseforstyrrelse er, hvem som rammes, og hvordan man skal se ut eller være innenfor de ulike typene av spiseforstyrrelser.

Nettopp dette med myter er noe av det første vi må kvitte oss med. Stigmatisering og forskrudde holdninger er bare med på å gjøre det verre for dem som trenger hjelp til å erkjenne for seg selv at de sliter, men også til å dele det med andre. Noen av forestillingene vi gjerne har:

  • Anorektikere er radmagre
  • Overspisere er tykke og har dårlig karakter
  • Det er bare jenter som blir rammet av spiseforstyrrelser
  • Sykdommene forekommer bare hos unge
Ni myter om spiseforstyrrelser

Vi er nødt til å klare å bryte tabuer og sementerte holdninger som dette, om vi skal gjøre det enklere for dem som sliter med disse sykdommene. Da er det økt kunnskap som trengs. Den anerkjente forskeren Cynthia Bulik fra USA laget for en del år siden sin egen liste over de ni vanligste mytene om spiseforstyrrelser, som vakte mye oppmerksomhet. Men dr. Bulik fant ut at det var enda viktigere å lage ni sannheter om spiseforstyrrelser. Denne listen blir mye brukt og er viktig å få formidlet til enda flere, for at vi skal skjønne litt mer av hva spiseforstyrrelser dreier seg om.

De opprinnelige ni mytene var slik:

  1. Du kan se det, ved å se på noen
  2. Familien har skylden
  3. Mødre har skylden
  4. Spiseforstyrrelser er et valg
  5. Spiseforstyrrelser rammer bare hvite jenter fra de øvre sosiale lag av befolkningen
  6. Spiseforstyrrelser er godartede
  7. Samfunnet alene har skylden
  8. Gener er skjebne
  9. Spiseforstyrrelser er livsvarige

Det er bare når vi klarer å komme slike forutinntattheter og fordommer til livs, at vi virkelig greier å ta spiseforstyrrelser på alvor. Derfor er det bra at Cynthia Bulik gjorde om sin liste om mytene til sannheter, og det er enda viktigere at vi lærer oss disse, og at de dermed kan bli nettopp sannheter. Jo flere som lærer seg disse sannhetene, og dermed mer om spiseforstyrrelser, jo flere kan vi hjelpe ut av det helvetet som mange lever i.

Ni sannheter om spiseforstyrrelser
  1. Mange med spiseforstyrrelser ser friske ut selv om de kan være svært syke.
  2. Familien skal ikke klandres. De kan være både pasientens og behandlerens viktigste støttespillere.
  3. En spiseforstyrrelse er en kritisk helsetilstand som sterkt forstyrrer personens og familiens funksjon.
  4. Spiseforstyrrelser er ikke et valg, men en alvorlig lidelse som påvirkes av biologiske faktorer.
  5. Spiseforstyrrelser kan ramme alle uansett kjønn, alder, etnisk bakgrunn, kroppsform, vekt, seksuell legning og sosioøkonomisk status.
  6. Spiseforstyrrelser er forbundet med økt risiko for selvmord og medisinske komplikasjoner.
  7. Både arv og miljø spiller viktige roller i utviklingen av spiseforstyrrelser.
  8. Gener alene avgjør ikke hvem som utvikler spiseforstyrrelser.
  9. Det er mulig å bli helt frisk av spiseforstyrrelser. Tidlig oppdagelse og behandling er viktig.

Har noen av mytene blitt knust? Jeg håper at jeg har klart å bidra til en litt større forståelse for hva det vil si å slite med en spiseforstyrrelse, enten den er mindre eller mer alvorlig. Jeg har et ønske om at de som har det vanskelig, kan få litt mer mot til å snakke med noen, og mer hjelp til å komme ut og frem med det de sliter med – og dermed kunne leve livet sitt bedre og friere fra spiseforstyrrelsens tøyler.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hvorfor liker ikke mamma kjæresten din?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Den som sviker partneren, må forstå to ting

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Psykoanalysens kronprins: Hvem var egentlig Carl Gustav Jung?

                                      • Nyheter, Pluss, Ukas klassiker

                                      Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Vi slipper ikke unna følelser

                                      • Psykobabbel

                                      Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Da psykologien kom til Norge

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Kari Løvendahl Mogstad

                                      Kari Løvendahl Mogstad er fastlege og fembarnsmor. Hun er lektor ved NTNU og en glødende formidler og samfunnsdebattant.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023