• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

Stigmatisering og forskrudde holdninger er bare med på å gjøre det verre for dem som trenger hjelp til å erkjenne for seg selv at de sliter, skriver Kari Løvendahl Mogstad i boka «Vår vei ut».

MOR OG DATTER: Kari Løvendahl Mongstad har skrevet bok om hvordan det var da datteren, Selma, utviklet en spiseforstyrrelse. Foto: Privat

Kari Løvendahl Mogstad

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 03.02.23

Vår vei ut
Kari Løvendahl Mogstad og Selma Løvendahl Mogstad Leraand
Cappelen Damm, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Kari Løvendahl Mogstad

Kari Løvendahl Mogstad er fastlege og fembarnsmor. Hun er lektor ved NTNU og en glødende formidler og samfunnsdebattant.

Tenk om ingen tror meg. Hva om jeg bare blir møtt av mennesker rundt meg som tenker at alt er bra, fordi jeg ikke virker syk i deres øyne?

Redselen for ikke å bli trodd sitter sterkt hos dem som rammes av spiseforstyrrelser. For hvem er det som kommer til å skjønne at man fortsatt sliter med kreftene fra anoreksien når man ser normal ut? Når man ikke er tynn som en flis, eller ser ut som en «ekte» anorektiker? Og når man gjør artige og normale ting, og klarer å henge med på skolen og andre aktiviteter. Kan man virkelig streve og være syk da?

Dette er nok en vanlig frykt hos en som har klart å kjempe seg ut av den verste fasen av sykdommen, men som fortsatt kjenner at syke tanker og krefter river i en kropp som har fått noen ekstra kilo, og som kan se frisk ut for andre. Det er ikke så vanskelig å forestille seg hvordan det kan kjennes om man endelig tør å åpne seg for venner, slekt og andre, og man kanskje risikerer å få respons som «og du som ser så fin og normal ut, kan det stemme da?», eller: «Man kan vel ikke ha anoreksi når man veier så mye?»

– Anorektikere er ikke alltid radmagre

De som lider av andre typer spiseforstyrrelser, sliter ofte med det samme, at de kan se vanlige ut mens sykdommen herjer inni dem. Jeg som mor har også kjent denne følelsen en del. Hvordan kan folk skjønne at vi har vært gjennom en så jævlig periode, når det utad kanskje ser ut som om alt er vel og bra? Vi har gjerne en del forestillinger og ikke minst fordommer når det kommer til spiseforstyrrelser. Hadde jeg hatt en datter med leddgikt eller kroniske ryggproblemer, tror jeg kanskje det ville vært enklere å snakke om det. Kanskje ikke så mange tanker om skam og frykt for «hva vil folk si» hadde dukket opp, som når det er en spiseforstyrrelse barnet mitt har slitt med.

Heldigvis har det blitt mer åpenhet rundt dette temaet, og det er ikke lenger fullstendig tabu å snakke om spiseforstyrrelser. Men det er langt igjen før vi har kommet dit at det er anerkjent og greit å snakke om dette på en rasjonell og konstruktiv måte. Og det er store hull i kunnskapen, både blant dem som er behandlere, og ikke minst i samfunnet generelt. Det er så mange myter der ute blant folk, og derfor henger det igjen forestillinger om hva en spiseforstyrrelse er, hvem som rammes, og hvordan man skal se ut eller være innenfor de ulike typene av spiseforstyrrelser.

Nettopp dette med myter er noe av det første vi må kvitte oss med. Stigmatisering og forskrudde holdninger er bare med på å gjøre det verre for dem som trenger hjelp til å erkjenne for seg selv at de sliter, men også til å dele det med andre. Noen av forestillingene vi gjerne har:

  • Anorektikere er radmagre
  • Overspisere er tykke og har dårlig karakter
  • Det er bare jenter som blir rammet av spiseforstyrrelser
  • Sykdommene forekommer bare hos unge
Ni myter om spiseforstyrrelser

Vi er nødt til å klare å bryte tabuer og sementerte holdninger som dette, om vi skal gjøre det enklere for dem som sliter med disse sykdommene. Da er det økt kunnskap som trengs. Den anerkjente forskeren Cynthia Bulik fra USA laget for en del år siden sin egen liste over de ni vanligste mytene om spiseforstyrrelser, som vakte mye oppmerksomhet. Men dr. Bulik fant ut at det var enda viktigere å lage ni sannheter om spiseforstyrrelser. Denne listen blir mye brukt og er viktig å få formidlet til enda flere, for at vi skal skjønne litt mer av hva spiseforstyrrelser dreier seg om.

De opprinnelige ni mytene var slik:

  1. Du kan se det, ved å se på noen
  2. Familien har skylden
  3. Mødre har skylden
  4. Spiseforstyrrelser er et valg
  5. Spiseforstyrrelser rammer bare hvite jenter fra de øvre sosiale lag av befolkningen
  6. Spiseforstyrrelser er godartede
  7. Samfunnet alene har skylden
  8. Gener er skjebne
  9. Spiseforstyrrelser er livsvarige

Det er bare når vi klarer å komme slike forutinntattheter og fordommer til livs, at vi virkelig greier å ta spiseforstyrrelser på alvor. Derfor er det bra at Cynthia Bulik gjorde om sin liste om mytene til sannheter, og det er enda viktigere at vi lærer oss disse, og at de dermed kan bli nettopp sannheter. Jo flere som lærer seg disse sannhetene, og dermed mer om spiseforstyrrelser, jo flere kan vi hjelpe ut av det helvetet som mange lever i.

Ni sannheter om spiseforstyrrelser
  1. Mange med spiseforstyrrelser ser friske ut selv om de kan være svært syke.
  2. Familien skal ikke klandres. De kan være både pasientens og behandlerens viktigste støttespillere.
  3. En spiseforstyrrelse er en kritisk helsetilstand som sterkt forstyrrer personens og familiens funksjon.
  4. Spiseforstyrrelser er ikke et valg, men en alvorlig lidelse som påvirkes av biologiske faktorer.
  5. Spiseforstyrrelser kan ramme alle uansett kjønn, alder, etnisk bakgrunn, kroppsform, vekt, seksuell legning og sosioøkonomisk status.
  6. Spiseforstyrrelser er forbundet med økt risiko for selvmord og medisinske komplikasjoner.
  7. Både arv og miljø spiller viktige roller i utviklingen av spiseforstyrrelser.
  8. Gener alene avgjør ikke hvem som utvikler spiseforstyrrelser.
  9. Det er mulig å bli helt frisk av spiseforstyrrelser. Tidlig oppdagelse og behandling er viktig.

Har noen av mytene blitt knust? Jeg håper at jeg har klart å bidra til en litt større forståelse for hva det vil si å slite med en spiseforstyrrelse, enten den er mindre eller mer alvorlig. Jeg har et ønske om at de som har det vanskelig, kan få litt mer mot til å snakke med noen, og mer hjelp til å komme ut og frem med det de sliter med – og dermed kunne leve livet sitt bedre og friere fra spiseforstyrrelsens tøyler.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025