Trygg tilknytning er viktig for sosial kompetanse
Barn med en trygg tilknytning ser ut til å oppleve mer følelsesmessig varme, tilstedeværelse og engasjement fra sine foreldre, sammenliknet med barn som har en mer utrygg tilknytningsform. Barn med sensitive foreldre vil nesten alltid føle seg trygge på at de vil bli sett, møtt og beskyttet dersom de skulle føle seg truet, enten innenfra eller utenfra.
Men selv med supersensitive foreldre er det helt vanlig å også føle seg litt misforstått iblant. Når vi som voksne klarer å møte barnet på en sensitiv måte, så vil barnet føle seg trygg og forstått. Barn som ofte føler seg sett, møtt og beskyttet, vil som regel også være tryggere i møte med ukjente situasjoner.
Vår tidlige tilknytning til våre omsorgspersoner påvirker vår utvikling på flere områder gjennom livet. Kort fortalt: Vår tilknytningsstil påvirker vårt selvbilde og vår psykiske helse, vår sosiale og emosjonelle kompetanse, våre nåværende og fremtidige relasjoner, samt hvordan vi gjør det på skolen og i arbeidslivet.
Nyere forskning kan også vise til at barn med en sikker tilknytning har lengre lekesekvenser enn barn med en usikker tilknytning, og de har i tillegg bedre konsentrasjon og utholdenhet under lek. Dessuten ser det ut til at trygge barn har mer positive og givende forhold til jevnaldrende, og de blir også oftere likt av sine venner. Samtidig er de i stand til å skape sterkere og dypere relasjoner til andre mennesker.
Avgjørende for hvordan barnet takler stress
Det er kjent fra en rekke studier at barn som har opplevd en sensitiv omsorg med god og tett kroppskontakt, og som får trøst når det er behov for det, utvikler tidlig gode omsorgsreaksjoner overfor andre barn som er lei seg og triste. Denne reaksjonen gjenspeiler da den omsorgen de selv har møtt av sine omsorgspersoner i tilsvarende situasjoner.
Trygge barn ser også ut til å ha høyere selvtillit, færre gjennomgripende angstlidelser og viser dessuten mer sunne og adaptive måter å håndtere frustrasjon og sinne på, enn barn med mer utrygge tilknytningsformer.
Tilknytning rommer barns behov for beskyttelse og omsorg, men også barns behov for utforskning og lek. Behovene er avhengige av hverandre. For å kunne utforske må barn kjenne seg trygge. Men når barnet utforsker verden, kan det både bli redd, usikkert, sint og trøtt. Da kommer behovet for nærhet og tilknytning inn i bildet, og barnet vil oppsøke sin omsorgsperson med et ønske om å bli regulert.
Hvordan barnet blir sett, møtt og forstått av voksne, blir avgjørende for hvordan barnet takler stressende situasjoner. Barn med usikker tilknytning har ikke det gode, trygge og stabile emosjonelle båndet til sine foreldre slik barn med en sikker tilknytning har.
Barn som ikke greier å oppnå en emosjonell kontakt med sine foreldre, vil bruke mye tid på å regulere seg selv. Dette vil igjen kunne gå på bekostning av evnen til å utforske og mestre sine miljøer, som innbefatter å oppnå selvstendighet, løse oppgaver og utfordringer, og overkomme hindringer.
Slik kan du være mer til stede for barnet ditt
Frem til nå har vi tatt for oss flere av de gevinstene en trygg tilknytningsform kan ha for barna våre. Men hva er ytterpunktene av et mindre heldig samspill mellom omsorgsgiver og barn, og dermed den mer usikre tilknytningsformen? I store trekk kan man si at foreldre som ikke er sensitive i sin kontakt med barnet, er mer tilbøyelige til å få barn som blir triste, engstelige eller «vanskelige».
Men fraværet av sensitivitet og tilstedeværelse er ikke noe som bare tilfaller de med «dårlige» foreldreferdigheter. Noen foreldre kan ha et helt arsenal av gode ferdigheter med seg i ryggsekken, men kan allikevel være påfallende fraværende i barnas liv, fordi de selv har mye på gang i eget liv.
Noen ganger kan for eksempel vanskelige tanker og vonde bekymringer ta helt overhånd og bli altoppslukende. Men – og dette gjelder for oss alle: Det er ikke alltid lett å være til stede og sensitiv – hele tiden. I perioder kan det være andre ting som opptar oss, i tillegg kan det være forhold ved barnet som gjør det vanskeligere å tolke, og som gjør foreldrerollen mer krevende (somatiske tilstander/smerter, temperament, nevroutviklingsforstyrrelser, barn med vonde hemmeligheter, ungdommer som er uthengt i sosiale medier osv.).
I en hektisk hverdag med mye tankekaos og tidsklemmeproblematikk, kan vi også med største fordel lære oss noen gode strategier for hvordan vi skal komme oss ut av hodet, og inn i situasjonen med barnet. Vi må bli flinkere til å bytte fra autopilot til tilgjengelighet, fordi det gir så mange fordeler for barna våre om vi greier nettopp det!
Det finnes enke øvelser du kan gjøre for å skru av denne autopiloten, være mer mentalt tilgjengelig for barnet ditt. Og du … Noen få minutter med meditasjonstrening på en daglig basis er egentlig bare det lille som skal til for å gi deg mange positive helsegevinster! Selv pleier jeg å sette av mellom 5–15 minutter annenhver dag i gjennomsnitt. Forskning viser at regelmessig meditasjonstrening reduserer angst og depresjoner og gir økt velvære, samt at det gir oss bedre kontroll over følelsene våre.