Ved OsloMet er stipendiat Sandra Klonteig i gang med et nytt forskningsprosjekt. Målet er å finne den beste teknologien for å kartlegge mekanismer i hjernen som kan tyde på depresjon og angst.
Det kan gjøre det både lettere å sette diagnoser, forebygge lidelsene og gi riktig behandling.
– Drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver. Dermed kan de bruke dette i tillegg til mer tradisjonelle måter å sette diagnoser på, slik som selvrapportering og kliniske observasjoner, forteller Klonteig i en pressemelding fra OsloMet.
Ser glasset som halvtomt
Depresjon og angst er blant de vanligste psykiske lidelsene i Norge.
Det er allerede forsket en del på hva som skiller hjernen til en med depresjon og angst fra andre hjerner. Håpet er at vi en dag ved bruk av ny teknologi kan oppdage endringer i hjernen før personen selv er klar over det.
– Hvordan du fortolker verden kan være en måte å skille det på. De som sliter med angst eller depresjon har ofte en negativ fortolkning av verden rundt seg. Altså de ser glasset som halvtomt heller enn halvfullt, forklarer Klonteig i pressemeldingen.
En tidligere studie viste at deprimerte deltagere rettet oppmerksomheten mer mot bilder av triste ansikter enn bilde av glade ansikter.
På samme måte vil personer med angst vil ofte tolke usikre situasjoner som skumle. Dersom de for eksempel ser en skygge i sidesynet på kveldstur, vil de være mer sannsynlig til å se en skummel bjørn enn et fint tre.
– Disse skjevhetene i oppmerksomhet kan forklare hvorfor vi utvikler psykiske lidelser, og hvorfor det er vanskelig å bryte ut av dette mønsteret, sier Klonteig.
Vil måle unge kvinners psykiske helse
I laboratoriet på OsloMet jobber hun med å finne ut hvilke type teknologi som er best for å måle denne skjevheten. Hun tester ut tre ulike teknologier: Eye-tracker, fNIRS og EEG.
Eye-tracker, på norsk blikksporing, måler blikket vårt og hvor vi fokuserer, mens fNIRS måler hvor blodet strømmer i hjernen og kan på denne måten si noe om hvor hjernen bruker energi. Sistnevnte, EEG, måler hjernebølger.
– Vi bruker teknologi som måler «skyggene» av hva som skjer inne i hjernen vår mens vi gjør ulike oppgaver knyttet til følelser og oppmerksomhet, sier hun til Dagens Medisin.
– Vi tror man kan fange opp endringer i mekanismer før man ser endringer i klinisk uttrykk.
Klonteig håper å bruke en eller flere av disse i en studie der hun vil måle unger kvinners psykiske helse over tid ved bruk av en app, der deltagerne får tilbakemeldinger underveis.
– Årsaken til at jeg har valgt unge kvinner, er at kvinner har mye høyere forekomst av angst og depresjon. Dessuten trengs det mer forskning på kvinnehjernen, forteller Klonteig.
Se endringer tidligere
– Noen behandlingsformer, som for eksempel medisinering med antidepressiva, fungerer ikke for alle. Forhåpentligvis vil dette gjøre det lettere å kartlegge hvem som trenger hva.
Hvis de klarer å fange opp en mekanisme som henger sammen med angst og depresjon, kan de kanskje også se positive endringer i hjernen før personen er klar over det selv.
– Et drømmescenario ville være om behandleren din kunne bruke informasjonen fra hjernen til å avgjøre hvorvidt du responderer på behandling, altså før du selv opplever endring, sier Klonteig til Dagens Medisin.
I dag kan det ta et par uker før personer med en depresjon får effekt av antidepressiva, men med nye målinger kan eventuelle endringer bli fanget opp tidligere.
– Vi kan dermed få en bedre forståelse av hvordan antidepressiva virker. Det kan også bidra til å stoppe behandling som ikke fungerer tidligere, avslutter hun i pressemeldingen.
Prosjektet er finansiert av OsloMet og er et samarbeid mellom forskningsgruppen ADEPT (Advanced health intelligence and brain inspired technology) ved Fakultet for teknologi, kunst og design, og forskningsgruppen Psykisk Helse ved Fakultet for helsevitenskap.