– Vi har helt nye funn som viser en stor grad av overlappende genvarianter mellom forskjellige typer psykiske lidelser, forteller Guy Frederick Lanyon Hindley til Apollon.
Han er psykiater og stipendiat på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo (UiO).
I studien har de undersøkt den genetiske sammenhengen mellom ADHD, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni.
Studien er omtalt i Apollon, UiO sitt populærvitenskapelige forskningsmagasin.
– Ett symptom kan passe til mange diagnoser
– Vi har beregnet både hvor mange genvarianter som er knyttet til psykiske lidelser, risikoen for å utvikle dem og hvor mye de psykiske lidelsene genetisk sett har til felles, forteller medforfatter Olav Bjerkehagen Smeland til Apollon.
Han er forsker på NORMENT og overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus.
Psykiatriske diagnoser har ikke et biologisk fundament slik som andre medisinske diagnoser, og derfor kan det være vanskelig å sette riktig diagnose på en psykisk lidelse. Disse blir satt basert på symptomer og kliniske tegn.
– Ett symptom kan passe til mange diagnoser. Noen pasienter får derfor ulike diagnoser når de møter forskjellige behandlere. Da kan behandlingen bli feil, poengterer Bjerkehagen Smeland.
For det kan være store forskjeller mellom mennesker men den samme diagnosen, og det er heller ingen distinkte forskjeller mellom lidelsene.
For eksempel har over halvparten av pasientene med angst, også depresjon, og mange med bipolar lidelse opplever i tillegg angst, depresjon og psykose.
Forskerne stilte seg derfor to spørsmål: er det riktig å definere bipolar lidelse som én ting og schizofreni som noe annet? Og kan vi skille bedre mellom pasientene ved å ha en bedre genetisk forståelse?
En gruppe på tretti forskere
– Resultatene våre er viktige for å forstå diagnosesystemet i psykiatrien. De psykiatriske diagnosene er ikke genetisk atskilt, sier Bjerkehagen Smeland.
– Når den genetiske overlappingen er stor, må vi stille oss spørsmålet om hvorfor vi skal ha dette skillet mellom lidelsene. Med den genetiske forskningen kan vi kanskje dele opp diagnosene på en annen måte.
Forskerne er nå i gang med å undersøke hvordan resultatene kan tas i bruk klinisk. De har fått med seg både matematikere, statistikere og informatikere for å gjennomføre den genetiske analysen.
– Vi er en gruppe på nesten tretti forskere som bruker avansert matematikk til å analysere millioner av genetiske varianter hos tusenvis av mennesker, forteller Hindley til Apollon.
For 20 år siden tenkte forskere at det holdt å finne det ene spesielle risikogenet for psykiske lidelser.
– Tankegangen var altfor enkel. Vi er overrasket over hvor mange genvarianter som er knyttet til psykiske lidelser, sier Bjerkehagen Smeland.
– Tusenvis av genvarianter knyttet til hver lidelse
De har nå undersøkt millioner av genvarianter, og blant dem har de funnet rundt 10 000 genvarianter som kan ha noe å si for psykiske lidelser.
I cellekjernene våre ligger DNA-strengen med oppskriften på hva som skal skje i cellene våre. Denne strengen består av tre milliarder basepar, og genene våre er bygd opp av en kombinasjon av flere slike par.
DNA-et vårt består av 20.000 gener, og alle mennesker på jorden har mange genvarianter.
Noen genvarianter er sjeldne, mens andre er vanlige.
– Jo sjeldnere en genvariant er, desto større kan konsekvensene være, poengterer Hindley.
Genene våre utgjør bare to prosent av DNA-et vårt. Derfor kan genvarianter ligge i et gen, men også et annet sted i DNA-strengen der det ikke er gener, og det er her de fleste ligger.
Ettersom DNA-strengen ligger tett krøllet sammen i cellekjernen, kan genvariantene påvirke gener på helt andre steder i strengen.
– Det er faktisk tusenvis av genvarianter som er knyttet til hver enkelt lidelse. Hver enkelt genvariant påvirker svært lite, sier Hindley.
Med andre ord må du ha mange genvarianter for å utvikle en lidelse.
Et håp om persontilpasset behandling mot psykiske lidelser
– Du må kanskje ha 7000 til 8000 genvarianter for å utvikle bipolar lidelse. Man er derfor nødt til å ta høyde for alle genvariantene for å kunne beregne den individuelle risikoen for en lidelse, sier Hindley.
Forskerne har sammenlignet to og to psykiske lidelser, for å finne den genetiske overlappingen. De ser for eksempel på alle genvariantene som har noe med bipolar lidelse å gjøre og kobler dem med alle genvariantene knyttet til schizofreni.
De fant blant annet at bipolar lidelse og ADHD har 5400 genvarianter til felles, og depresjon og bipolar lidelse har 7500 genvarianter felles.
Den sterkeste korrelasjonen fant de imidlertid mellom bipolar lidelse og schizofreni. De to lidelsene har 8500 genvarianter felles.
Men det at en genvariant har noe å si for to ulike lidelser, betyr ikke nødvendigvis at de påvirkes på samme måte. En genvariant kan øke sannsynligheten for ADHD og redusere sannsynligheten for bipolar lidelse.
– En genvariant til en psykisk lidelse kan både øke og dempe sannsynligheten for andre psykiske lidelser, sier Bjerkehagen Smeland.
– Vi har fortsatt ikke tilstrekkelig genetisk kunnskap til at dette kan ha en klinisk nytteverdi i dag. Men det er klart at de genetiske prediksjonsverktøyene kommer, slik vi allerede har dem for diabetes og kreft.
Forskernes håper er at det etter hvert kan lages nye medisiner når man vet hvilke gener som blir påvirket av genvariantene.
– Da snakker vi om fremtidig, persontilpasset behandling mot psykiske lidelser. Men vi er fortsatt bare i startfasen. De neste i årene vil vi kunne avdekke mye mer, avslutter Bjerkehagen Smeland til Apollon.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Psychiatry.