Nylig kartla forskere ved University Hospital i Frankfurt en nedgang i antall innleggelser som følge av depresjon under den første pandemibølgen i 2020.
Samtidig var det en økning i antall pasienter ved poliklinikker – altså klinikker som behandler pasienter som ikke er innlagt på sengepost. Dette tyder på at depresjonspasienter ikke fikk den behandlingen de trengte ved starten av pandemien, konkluderer de tyske forskerne.
Sank med over 50 prosent
Helt konkret så forskerne at de nasjonale tallene på nye innleggelser ved klinisk depresjon sank med 57,5 prosent, fra 13 457 innleggelser i januar 2020 til 5 723 innleggelser i april 2020.
I den samme perioden sank antall innleggelser for pasienter med tilbakevendende depresjon med 56, 3 prosent, fra 22 188 innleggelser til 9 698 innleggelser.
– I tillegg til strenger innleggelsesregler, ser det ut til at nedgangen skyldtes en dempet etterspørsel fra pasientene selv, sier Mareike Aichholzer ifølge Neuroscience News.
Det var hun som ledet forskningsprosjektet.
På den andre var det ingen nedgang i depresjonspasienter ved poliklinikken på universitetssykehuset i Frankfurt. Forskerne så i tillegg en økning i antall pasienter med tilbakevendende depresjon mellom 2019 og 2021.
– Men dette er bare ett senter, så vi må vente og se hva de andre senterne sier, forklarer Aichholzer.
Rammer livskvaliteten
Forskningslederen legger til at resultatene tyder på at pasienter som lider av vedvarende depresjon gjennom livet, var mindre tilbøyelig til å bli innlagt under pandemien.
– Likevel har disse pasientene ofte så alvorlig depresjon at behandling ved poliklinikker alene ikke er nok til at de får en tilfredsstillende symptomlettelse.
Til syvende og sist rammer det pasientenes langsiktige livskvalitet, mener hun.
– De faktiske årsakene til disse funnene er uklare. Selv om vår studie ikke var laget for å kartlegge årsakene til disse endringene, mistenker vi at kliniske depresjonspasienter oftere trekker seg tilbake fra samfunnet, venner og familie. Denne atferden ble mer vanlig under nedstengingen og strengere hygieneføringer.
Usikre på andre land
Det er òg mulig at flere depresjonspasienter unngikk sykehus som følge av en frykt for smitte og sykdom.
– Når vi forbereder oss på vinteren og en mulig økning i covid-smitte, er det viktig at vi har enkel tilgang på behandling og at vi er oppmerksomme på dette teamet, sier Aichholzer.
Forskerne bak studien sier det er usikkert hvordan situasjonen var i andre land i samme periode.
I april i år sto flere forskere frem i Aftenposten og sa at det hadde vært en økning i bruken av psykiske helsetjenester under pandemien, men at økningen ikke kom under den første nedstengingen.
Flere har riktignok registrert en økning i psykiske plager i perioder under pandemien.
Funnene fra studien vil bli presentert på den årlige European College of Neuropsychopharmacology.