I dagligtalen bruker vi ofte ordene selvtillit og selvfølelse om hverandre, men i psykologien er dette to adskilte begreper med viktige forskjeller.
Selvtillit er troen på egne evner og hva du klarer få til. Ta for eksempel en person som snakker tre språk, går inn som topp fem prosent i Birken, får toppkarakterer på eksamen og kan synge tre oktaver. Selvtillit er målbart.
Selvfølelse derimot er ens grunnleggende opplevelse av egenverdi og hvordan man føler seg i samspill med andre mennesker. Selvfølelsen kan være helt uavhengig av eksamenskarakteren.
Sett utenfra kan du tenke på hvorfor du setter pris på en venn. Er det fordi han løper maraton på 3 timer og 30 minutter eller er det fordi han er snill, morsom og lojal?
Jakten på materielle goder forringer selvfølelsen
For mange vil selvfølelsen være til en viss grad være knyttet opp mot selvtillit. Å få A på eksamen gjør at vi føler oss bra med oss selv, men det trenger ikke være en sterk sammenheng mellom selvtillit og selvfølelse.
Se for deg en suksessfull advokat med en stor villa i Holmenkollåsen. Han har hytte på fjellet og sommerhus ved havet. Målt i prestasjoner og materielle goder er alt på stell. Selvtilliten og mestringstroen er på topp.
Likevel er han så lite glad i seg selv at han er dypt deprimert og har selvmordstanker. Jakten på materielle gode har gått på bekostning av utvikling av en sunn selvfølelse, og etter hvert har ytre prestasjoner blitt en overkompensering for dette.
Lav selvfølelse hos kreative mennesker
Psykologen Frank Barron skriver i boken «Creativity and psychological Health» at det ofte er store avvik mellom selvtillit og selvfølelse, særlig hos kreative personer.
Selvtilliten er langt over gjennomsnittet og de har en enorm mestringstro. De tror de kan skrive en symfoni, de tror de kan skrive en stor roman. Samtidig har de ofte selvfølelse som er unormalt lav og som fører til periodevis depresjon.
Barron mener at det er denne divergensen som skaper friksjon. Det blir en indre kreativ motor som søker utrykk hos disse menneskene. Vi ser altså at selvtillit og selvfølelse ofte henger sammen, men også kan operere uavhengig av hverandre.
Utvikling av selvfølelse
Selvfølelse dannes i samspill med andre mennesker. En god oppskrift for å utvikle sunn selvfølelse hos barn er å gi ubetinget kjærlighet og hjelpe dem å være glade i seg selv uavhengig av prestasjoner. I psykologien bruker man begrepet validere for hvordan man bekrefter barnas følelsesliv, slik at de føler at de blir sett.
Fotballtreneren Jurgen Klopp viser hvordan validering hjelper selvfølelsen. Da han ble intervjuet etter et forsmedelig tap, lurte intervjueren på om dette ville rokke med hans selvfølelse. «Nei», sier Klopp, «da jeg var en liten gutt sa foreldrene mine at jeg var en fantastisk fyr, og den følelsen sitter i ryggraden min.»
Selvfølelsen handler mye om at vi har internalisert det andre har sagt til oss. Det er derfor mobbing er skadelig for selvfølelsen.
Vi tar til oss det andre sier. «Du er dum, du er stygg og ingen vil leke med deg» internaliseres og repeteres for oss selv. Kognitiv terapi handler blant annet om å identifisere en slik negativ indre monolog og erstatte den med mer konstruktive og positive ordlag.
Råd til en venn
En annen velbrukt teknikk fra kognitiv terapi ved lav selvfølelse er råd til en venn. Vi er ofte strengere mot oss selv enn det vi er mot vennene våre og rådet går ut på å se situasjonen du står i fra et annet perspektiv enn ditt eget.
For eksempel var det en gutt som fikk D på eksamen og var svært skuffet. Han mistet nattesøvnen på grunn av grubling og selvkritikk. Så skulle han fortelle hva han ville sagt til en venn i samme situasjon. «Det er ikke verdens undergang. Kanskje du kan ta opp eksamenen hvis det er viktig for deg, legge dette bak deg, og gå videre i livet», sa han da.
Forskning viser at når man klarer å bruke denne teknikken, gir det en tydelig forbedring i selvfølelsen.
Fjelltopper
Psykologen Piaget har en metafor som godt beskriver dynamikken mellom selvfølelse og det å være ytrestyrt – at man styres av andres ønsker. I boken «The construction of reality in the child» bruker han fjelltopper for å illustrere hvordan vi utvikler evnen til desentrering.
Han hevder at det opprinnelig egosentriske barnet ser utsikten fra sitt ståsted og antar at andre ser akkurat det samme som det selv. For eksempel vil barn i en telefonsamtale ofte si «se på det der», uten å forstå at personen i andre enden har et annet perspektiv.
Først senere i utviklingen greier barnet å forestille seg utsikten fra andres ståsted. Barnet kommer hjem fra barnehagen og forstår at mamma ikke vet hva som har skjedd der i løpet av dagen. Mamma har vært på jobb og synes ikke spaghetti med jordbærsyltetøy er det beste som finnes.
Er dagens unge for flinke til å desentrere?
Når man er på sin egen fjelltopp, ser man livet fra sin egen utsikt i livet. Å gå opp på andres fjelltopper er grunnlaget for empati. Kanskje du har en venn som har kjærlighetssorg, da går du midlertidig opp på hennes fjelltopp og setter deg inn i hennes følelser for å være en trøstende venn.
Men mange unge og voksne kan sies å være for flinke til å desentrere, de går for mye opp på andres fjelltopper. De gir inntrykk av å ha glemt sin opprinnelige evne til å stå på sin egen fjelltopp og se utsikten derfra. En person som har sosial angst vil derfor stadig forsøke å være på andres fjelltopper for å tenke hva de tenker og oppføre seg ut ifra det for å bli likt, eller mest, å ikke bli mislikt.
Ikke la andre din hindre utvikling
Si at en jente har lyst til å studere sosialantropologi når hun er på egen fjelltopp, mens mor og far vil gjerne at hun skal studere jus. Hun har et godt vitnemål og jus kan føre til en trygg jobb.
Foreldres fjelltopper kan ofte være en sterk faktor i manges liv som hindrer utvikling av en egen genuin selvfølelse. Det å være for mye på andres fjelltopper byr på flere problemer. For det første så er man jo ikke faktisk på andres fjelltopp.
Vi vet nødvendigvis ikke hva andre tenker selv om vi prøver aldri så hardt, det ville jo kreve en slags tankelesning. Ofte er det slik at når vi prøver for hardt å tilpasse oss andre fjelltopper så blir det veldig feil. For eksempel når vi er forelska og møter den vi er interessert i og prøver å si noe kult, men kommer til kort.
Bli bevisst
Det største problemet med å være for mye på andres fjelltopper er at vi ikke kan være på vår egen fjelltopp samtidig. Derfor kan det å tilbringe for mye tid på andres topper bli selvutslettende.
I boken «Et hav av tid» skriver forfatter Merete Morken Andersen at «man råtner innvendig av å leve opp til et annet menneskets bilde av en selv». En god oppskrift på et ulykkelig liv er å ta viktige livsvalg basert på andre sine fjelltopper.
En god bevissthetsøvelse som hjemmelekse kan være å bli klar over når er du på andres fjelltopper, og hvem sine fjelltopper du er på. Og aller viktigst, bli bevisst på når du er på din egen fjelltopp. Gjennom å bruke denne konkrete metaforen kan man bli oppmerksom på dynamikken som ofte er ubevisst og usynlig for oss.
Flukten fra selvfølelsen
Psykologen Roy Baumeister har en teori som han forklarer i boken «Escaping the self». Her forklarer han hva som skjer når selvfølelsen er lav. Jo dårligere vi føler oss i eget selskap, jo større er motivasjonen for å flykte fra opplevelsen av oss selv.
Noen av metodene er mer sosialt aksepterte som trening, kino og alkohol. Andre varianter er mer skadelige som rusmidler, overspising og selvskading.
Når personer selvskader er ikke målet å egentlig skade seg selv, men å bruke fysisk smerte som distraksjon fra en negativ selvoppfattelse. En studie med jenter som overspiser viste at graden av selvforakt hang klart sammen med hvor mye de overspiste.
Langvarige lidelser
Ofte gir slike fluktmetoder en kortsiktig gevinst ved at de fungerer som distraksjon der og da, men ofte vil metodene i seg selv skape enda større problemer på sikt. Da sitter man igjen med både dårlig selvfølelse og et potensielt rusproblem eller en spiseforstyrrelse.
I filmen «End of the tour» ser vi godt hvilke mekanismer som ligger bak behovet for å flykte fra seg selv. Forfatter David Foster Wallace, spilt av Jason Segel, må hele tiden se TV for å unngå negativ selvoppfattelse (dessuten er dette en veldig bra film).
Den ultimate fluktmetoden i Baumeister sin forklaring er selvmord. Her er ikke døden den egentlige motivasjonen, men å permanent slippe unna seg selv.
Kan for mye selvfølelse være egoisme?
Noen spør seg om for mye selvfølelse kan bikke over i egoisme, men som regel er det motsatt. Personer som er overdrevent egoistiske og narsissistiske har ofte en lav selvfølelse de kompenserer for.
Sunn selvfølelse gjør at du ivaretar dine egne behov, og dermed får overskudd til å ta hensyn til andres behov. Man blir mer empatisk. God selvfølelse gjør at du kan være til stede som en ekte versjon av deg selv i møte med andre.
Dette skriver også Jesper Juul om i boka «Kunsten å si nei – med god samvittighet». En sunn selvfølelse krever to ting, og den første er å vite hva som er bra og hva som ikke er bra for deg. Det andre er å vite hvordan man kommuniserer dette til andre på en god måte.
Øve selvfølelse
Å lære seg å si nei krever øving. Man må øve på å si nei til festen man ikke vil gå på. Man må øve på å sette grenser for foreldre som blander og involverer seg for mye. Sier man ikke fra, skjer det ingenting.
Det er gjennom øving man blir tydeligere overfor seg selv og andre. Her beveger man seg fra å oppleve seg selv som et offer for andres vilje, til å være en aktør i eget liv.
Opplevelsen av eksistensiell frihet blir større. Fra at handlinger motiveres ut fra hva en «bør» og «må», kan man heller handle utifra sin egen fjelltopp og dyrke en sunn selvfølelse.
Denne teksten er basert på en episode av podkasten Synapsen, en podkast om psykologi fra Høyskolen Kristiania.