I juni i år delte Forskningsrådet ut til sammen 150 millioner kroner til ti ulike helseprosjekter. Seksten millioner gikk til et forskningsprosjekt som skal undersøke tarmbakteriers rolle hos anoreksipasienter.
– Det blir stadig mer klart at tarmbakteriene våre påvirker hjernen, via kompliserte nevrologiske og hormonelle signaler. Dette kan igjen påvirke følelsene og appetittreguleringen, sier Siv Kjølsrud Bøhn til NRK.
Bøhn er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun leder forskningsprosjektet som er et samarbeid mellom NMBU, de store spiseforstyrrelsesklinikkene i Norge som ledes av Oslo universitetssykehus, og støtteforeningene for pasienter med spiseforstyrrelser, skriver NRK.
Håper å kunne bedre den fysiske og mentale helsen
Anoreksi er den tredje største dødsårsaken blant kvinner i Europa. Behandlingen som tilbys i dag hjelper bare halvparten av alle som er rammet av spiseforstyrrelsen.
Lidelsen rammer flest unge jenter og har vært et økende problem under pandemien. Unge med spiseforstyrrelser ser også ut til å være yngre og sykere enn tidligere.
– Vi har sett at spiseforstyrrelser og selvskading har blitt et økende problem. I barne- og ungdomspsykiatrien har dette blitt et påfallende fenomen. Vi ser både at flere rammes, og at mange er svært syke, sier Bente Sommerfeldt i et tidligere intervju med Psykologisk.no.
Hun er psykolog og faglig direktør ved Villa SULT.
Forskerne håper at en manipulering av tarmfloraens sammensetning kan bedre den fysiske og mentale helsen til anoreksipasienter.
– De som sliter med anoreksi, har ofte mage- og tarmplager i tillegg. Store smerter, oppblåsthet og løs mage. Dette skaper et stort problem når de skal spise mer mat, sier psykiater Øyvind Rø til NRK.
Han er forskningsleder ved Oslo universitetssykehus.
Mennesker med anoreksi er undervektige, noe som i seg selv opprettholder lidelsen. En del av behandlingen er derfor å få pasienten opp i vekt.
– Vi vil finne ut hvilken ernæringsbehandling som gir så lite kroppslig ubehag som mulig, og kanskje også mindre psykisk ubehag i form av angst og redsel, sier Rø til NRK.
Medisiner i behandling
Minst 90 anoreksipasienter, og like mange uten lidelsen, skal levere avføringsprøver, som forskerne skal bruke til å teste hvordan ulike prebiotika påvirker tarmfloraen.
Prebiotika er plantefibre med karbohydrat som tarmbakteriene kan fordøye. Plantefibrene gir næring til tarmbakteriene og fører til en god balanse i bakteriefloraen. Det er viktig for at fordøyelsen skal fungere som normalt.
Målet er også at forskningen kan bidra til å lage medisiner, i form av en prebiotisk pille, til bruk i behandling av anoreksi.
– Vi tror ikke det går an å kurere anoreksi med en pille. Men vi tror en pille som bedrer tarmen, som gjør den likere tarmen til friske, kan bli et viktig ledd i behandlingen sammen med riktig ernæring og andre behandlingstiltak, forteller Rø til NRK.
Prosjektet går i gang høsten 2023 og vil strekke seg over fire år. Bøhn håper at prosjektet kan være et stort steg videre i både forståelsen og behandlingen av anoreksi, ifølge NRK.