– Samarbeidet med stiftelsen har tidvis vært krevende, og vi er mange samarbeidspartnere som opplever at det har vært vanskelig å komme med andre ønsker om hvordan ting skal gjøres og vanskelig å nyansere. Måten de jobber på er i stor grad preget av av sektoren har noe å lære, og ikke at man skal få et likeverdig samarbeid, sier Hege Hovland Malterud. Hun er direktør i Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo.

Byrådet i Oslo vedtok nylig å stanse alt samarbeid med Forandringsfabrikken inntil granskingsrapportene er klare, deretter ble det vedtatt at alt samarbeid skulle avsluttes. BFE i Oslo har det overordnede ansvaret for barnevernet i kommunen.

Det er og var ingen pågående samarbeid mellom BFE og Forandringsfabrikken da forslaget ble vedtatt, men etaten og stiftelsen har blant annet samarbeidet om kunnskapsinnhenting med jevne mellomrom.

På spørsmål om hvorfor ingen har sagt fra om Forandringsfabrikkens praksis og metoder tidligere, svarer Hovland Malterud kontant.

– Vi er mange som har utfordret og vært i tett dialog med Forandringsfabrikken. Vi har ikke bare tatt imot kritikk, men også gitt kritikk. Premisset om at ingen har sagt ifra er ikke riktig, sier hun.

– Noen var fornøyde, andre opplevde det som ugreit

Barn og unge som er tilknyttet Forandringsfabrikken kalles «proffer», og flere av disse har stått fram i Psykologisk.no og fortalt at de ble oppfordret til å være negative til barnevernet.
Også barna som bidro til kunnskapsgrunnlaget, som kom via barnevernet, skal ha opplevd at ytringsklimaet i undersøkelsene var «ufritt».

– De barna og ungdommene som ville være med, ble med. Noen var fornøyde, mens andre opplevde metoden som litt ugrei, sier Hovland Malterud.

– Noen fortalte oss at de opplevde å bli tvunget til å være kritiske og misfornøyde med noe de egentlig ikke var kritiske til eller misfornøyde med. De ble dratt inn til å ha et ensidig syn og det var liten plass til å nyansere meningene sine. Vi har støttet ungdommene som valgte å trekke seg fra samarbeidet, sier hun.

BFE skal ha gitt tilbakemelding om dette til Forandringsfabrikken i etterkant.

Hovland Malterud sier også at de har barn og unge i barnevernet som er og har vært engasjert i Forandringsfabrikken, og at de nå vil sørge for at disse blir ivaretatt.

– Jeg har sagt til alle ledere i våre institusjoner og andre tjenesteledd, at hvis de har barn som er aktive i Forandringsfabrikken, må de snakke ordentlig med dem og sørge for at de er ivaretatt. De må undersøke om de virkelig vil være i Forandringsfabrikken og hvordan de egentlig har det i denne situasjonen. Det er veldig viktig for oss, sier hun.

– Har bidratt til mye

Til tross for et tidvis krevende samarbeid med Forandringsfabrikken, og til tross for haglende kritikk den siste måneden, trekker Hovland Malterud fram at stiftelsen har bidratt til mye godt.

– De har bidratt til å sette noen helt sentrale temaer på dagsorden, sier hun og peker på endringer i barnevernets språkbruk som eksempel.

– Språk skaper sosial virkelighet, og fagspråk påvirker levd liv. De har også vært modige og kompromissløse på det at man skal lytte til barn. Forandringsfabrikken har bidratt til at vi har et bedre system for medvirkning. Vi har nå et ungdomsråd, det hadde vi ikke for 15 år siden, sier hun.

Samtidig mener hun at ideen om et nasjonalt kunnskapssenter er interessant. Barneombudet luftet ideen i et innlegg i Psykologisk.no for litt siden.

– Det er lurt av myndighetene å samle en så sentral rolle istedenfor å bruke ideelle stiftelser som uansett blir finansiert av det offentlige. Jeg mener ideen er verdt å utforske, sier hun.