Ved regjeringsskiftet vil Bent Høie starte i jobben som statsforvalter i Rogaland, etter åtte år som helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering. Til NRK sier han at et av de største nederlagene er at de ikke fikk gjennom rusreformen.
– Rusreformen ville vært vår tids viktigste sosiale reform. Jeg er fryktelig lei meg for at Arbeiderpartiet snudde i denne saken. Jeg er likevel sikker på at den vil bli vedtatt en gang, sier Høie til kanalen.
Høie mener at en av de største politiske seirene han har hatt i sin tid som helseminister, er pakkeforløpene i psykisk helsevern. Statsministeren trekker frem den samme seieren under talen på partiets valgvake. Partiet gikk til valg på pakkeforløpene i 2013, og det ble innført i 2015.
Gjennom Solbergs regjeringsperiode har også antall årsverk i kommunalt psykisk helsevern og rusarbeid økt med 2600 siden 2016, ifølge Høyres statsminister.
Arbeiderpartiet største parti
Det ser ut som at Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre blir vår neste statsminister, og han ønsker å regjere sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Ap fikk en oppslutning på 26,4 prosent, og venstresiden endte opp med 100 av 169 mandater på Stortinget.
– Vi har ventet, vi har håpet og jobbet så hardt, og nå kan vi endelig si «vi klarte det», sa Støre under talen på partiets valgvake i Folkets Hus i Oslo.
Partiene i Støres ønskeregjering er langt på vei enige når det kommer til psykisk helsevern. Likevel er det uenigheter når det gjelder ruspolitikk, og SV er det eneste av de tre partiene som stemte for rusreformen tidligere i år.
SV fikk terningkast fem for sin ruspolitikk i Foreningen Tryggere Ruspolitikks partivurdering, der Ap og Sp fikk terningkast 3 og 2.
Helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson, har vært en av de som har kjempet for rusreformen på Stortinget. Partiet ville blant annet gi 20 millioner kroner til ettervern for rusbehandling i sitt alternative statsbudsjett.
– Vi vil også fjerne egenandeler for rusavhengige pasienter under legemiddelassistert rehabilitering, har Wilkinson tidligere sagt til Psykologisk.no.
Han tok ikke gjenvalg til Stortinget.
Enighet om økt bemanning og lavterskeltilbud
Psykologisk.no har tidligere spurt partiene hvordan de vil løse krisen i det psykiske helsevernet, og både Ap, Sp og SV er enige om at bemanningen må opp, og at lavterskeltilbudet må styrkes.
Helsepolitisk talsperson i Sp, Kjersti Toppe, sier at å stoppe byggingen av underdimensjonerte sykehus er noe de vil prioritere i årene fremover.
– Nedbyggingen av døgnplasser, barne- og ungdomspsykiatri og lavterskeltilbud i kommunene er noe av det viktigste, sier Toppe.
– Vi vil sørge for rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner, stans i nedleggelse av døgntilbud og innføre en tillitsreform, sier helsepolitisk talsperson i Ap, Ingvild Kjerkol.
SV vil også stoppe nedleggingen av døgnplasser, bedre bemanning og vil i tillegg ha flere brukerstyrte senger.
– Det vil ikke koste mer enn i dag, resultater fra forskning og rapporter viser at pasientene legger seg inn fort og ofte, men bruker mindre tid i behandling. Vi vil ansette flere folk og bygge ut lavterskeltilbudet i alle kommuner, og det skal være prioritert i statsbudsjettet, sier Nicholas Wilkinson.