• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Psykologi-folk

Norman Anderssen blir ny dekan ved Det psykologiske fakultet i Bergen

Mangfold og inkludering er noe av det professor Norman Anderssen vil fokusere på, når han trer inn som dekan i august 2021.

UiB: Norman Anderssen (midten) er valgt til ny dekan ved fakultetet, sammen med prodekan for forskning Karsten Specht (t.v.) og visedekan Yael Harlap (t.h.). Foto: Eivind Senneset, UiB.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 16.05.21  |  Publisert: 16.05.21

Det nye dekanatet ble bestemt på fakultetsstyremøtet onsdag 12. mai, skriver Universitetet i Bergen (UiB) på sine hjemmesider.

Norman Anderssen er professor ved Institutt for samfunnspsykologi, og med seg på laget har han prodekan for forskning Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, og visedekan Yael Harlap, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk.

– Det føles veldig bra! Vi ble oppfordret til å stille til valg i fjor høst. Tanken på å stille har modnet hos oss, og nå i vår kjente vi at dette var noe vi virkelig hadde lyst til. Vi vet hva vi går til, og vi gleder oss til å starte opp etter sommerferien, sier Anderssen til UiB.

Satser på mangfold og inkludering

Anderssens dekanat er valgt for perioden 1.8.2021 til 21.7.2025. De tar over etter dekan Bente Wold, prodekan Gro Mjeldheim Sandal og visedekanene Yael Harlap og Per Einar Binder.

Fra før av har Anderssen sittet to perioder som instituttleder ved Institutt for samfunnspsykologi, og en periode som visedekan ved fakultetet.

– Fakultetet er i god flyt med sterke forskningsgrupper, stabile og interessante studieprogram med gode søkertall og dedikerte studenter, og vi har administrative og vitenskapelig ansatte med både rutine, visjoner og energi, sier han.

Det nye dekanatet består av tre personer fra tre ulike institutter og fagfelt, med utdanning fra ulike land og med ulike morsmål.

– Vi tenker at ulikhetene som vi representerer og vår brede erfaring fra både forskning og undervisning på UiB, lover godt for at vi skal kunne forstå og legge til rette for aktiviteter fra hele fakultetet på en god måte, sier Anderssen.

Han forklarer videre at en av deres hjertesaker, er at fakultetet skal ha plass til mangfoldet i student- og ansattgruppene.

– Vi er opptatt av inkludering av studenter og ansatte av alle slag – uavhengig av alder, nasjonalitet, morsmål, erfaringsbakgrunn, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kjønn og kjønnsuttrykk og så videre. Dette er jo langsiktige vyer som kan kreve tilrettelegging på ulike områder, og som vi ønsker å løfte fram som en viktig side av fakultetets virksomhet.

Viderefører flere saker

Ifølge UiB har universitets- og høyskolesektoren lenge vært under press med omfattende systemer for rapportering i forskning, utdanning og formidling.

Det nye dekanatet har som mål å gi sine ansatte mer tid til kjernevirksomhetene, og stor faglig autonomi.

– Opptellingsregimene har sine logiske grunner, men samlet sett kan de fort ta fokus bort fra grunnoppgavene våre. Som dekanat ønsker vi å legge til rette for å skjerme våre ansatte så mye som mulig for unødig tidsbruk, sier Anderssen.

Han legger til at de samtidig vil følge de spillereglene som fakultetet er pålagt å følge, men at dette er lettere sagt enn gjort.

– Likevel tror vi at vårt fakultet har gode forutsetninger for å være årvåkne her – vi har en sterk administrasjon og mange rutinerte vitenskapelig ansatte, og fakultetet med sine fem institutter og to sentre utgjør en håndterlig størrelse.

Videre ønsker Anderssens dekanat å videreføre mange av sakene som det nåværende dekanatet har jobbet med.

– Noe av det viktigste vi vil ta med videre er å finne gode arbeidsmåter som styrker fakultetets vi-følelse. Dette er spesielt viktig nå fordi fakultetet nylig har etablert seg flere ulike steder i byen, blant annet i nye Alrek helseklynge, i Møllendalsbakken, i BB-bygget på Haukeland og i Christiesgate 12 i sentrum, sier han.

Ved årets dekanvalg, var det kun Anderssens dekanat som stilte som kandidater. Kandidatene ble foreslått gjennom to ulike forslag.

– Det at det ikke kom motkandidater, kan kanskje bety at mange har synes at vi har kommet med et ok alternativ til dekanat for fakultetet. Det har vært en rolig prosess, og vi oppfatter at vi har støtte fra kolleger fra ulike deler av fakultetet, avslutter Anderssen i intervjuet med UiBs nettside.

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026