• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Bokutdrag

Min psykotiske mamma

Da Erik var 15 år, ble moren tvangsinnlagt med psykose. Erik ble brått voksen og følte seg ansvarlig for moren; et ufrivillig rollebytte. Det ble aldri snakket om disse erfaringene og følelsene rundt dem før nå, skriver Erik Nakkerud i boken «Min psykotiske mamma».

FAMILIE: At jeg forsøker å fortelle historien om mamma og oss nå, når livet er tryggere og roligere, gir meg muligheten til å farge historien på måter som er bedre å leve med, skriver Erik Nakkerud i dette utdraget fra boken «Min psykotiske mamma» (Universitetsforlaget). Foto: Privat.

Erik Nakkerud

Sist oppdatert: 08.03.21  Publisert: 08.03.21

Min psykotiske mamma
Erik Nakkerud i samarbeid med Anne K. Haugestad
Universitetsforlaget, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Erik Nakkerud

Erik Nakkerud er psykolog og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

15. mars 2005 ble moren min innlagt på Aker sykehus, hvor hun etter hvert ble diagnostisert med den maniske typen av schizoaffektiv lidelse. Dette er en lidelse som kombinerer symptomer på mani med symptomer på schizofreni, som er en psykoselidelse.

For mamma handlet de maniske symptomene om økt energi og initiativrikdom. De schizofrene symptomene handlet i stor grad om vrangforestillinger knyttet til hennes opplevelser av telepatisk kontakt med andre gjennom det hun kalte «det åndelige internettet», men også forfølgelsesvanvidd knyttet til at noen var ute etter henne.

Da mamma ble lagt inn, hadde jeg nettopp fylt 15 år, mens broren min, Andreas, var 17. Hun hadde blitt stadig sykere gjennom et halvt år, uten at vi skjønte helt hva det var eller visste hva vi skulle gjøre. Etterpå skjønte vi heller ikke hvordan vi skulle snakke om det og bearbeide det, eller om det i det hele tatt var noe vi trengte å gjøre.

Åtte år senere, i mai 2013, ble mamma igjen psykotisk. Da var vi blitt ordentlig voksne og visste hva vi skulle gjøre. Vi visste hvordan vi skulle løse det praktiske. Vi ringte, vi kjørte, vi flyttet. Men vi snakket fortsatt ikke om det. Ikke med hverandre, og heller ikke med mammas søster, Arnhild, som var tett på begge psykosene. Og vi snakket i hvert fall ikke med mamma om noe av dette. Etter hvert slo tausheten små sprekker.

Den kreative hukommelsen

Hukommelsen er en kreativ kraft. Vi omformer minnene våre når vi henter dem frem. Dette gir oss muligheten til å skape sammenhengende, konsistente historier om oss selv og våre liv.

Forskning på hukommelse og emosjoner viser dessuten at påvirkningen går begge veier (Holland & Kensinger, 2010). Den ene veien vil hendelsers emosjonelle karakter kunne påvirke hvordan hendelsene huskes. Den andre veien vil vår emosjonelle tilstand når vi prøver å huske tilbake, farge minnene vi henter frem.

At jeg forsøker å fortelle historien om mamma, meg og mammas sykdom nå, når livet er trygt og rolig, gir meg altså muligheten til å farge historien på måter som er bedre å leve med. Hendelsene er de samme, jeg skal ikke endre på dem, jeg vil kun forsøke å justere lyssettingen og bakgrunnsmusikken.

Min barndom og din første psykose

Det jeg husker som mitt aller første minne, er fra da jeg var rundt to år gammel. Du har tatt med meg og den to og et halvt år eldre storebroren min til et lite vann for å mate endene. På et tidspunkt ramler jeg uti. Det er varmt, og vannet er grunt, men du venter ikke mer enn en tiendedel av et sekund. Du hopper etter, fullt påkledd og med tresko.

For meg representerte dette minnet den selvoppofrende og omsorgsfulle moren. Etter din første psykose begynte riktignok min egen forståelse av denne hendelsen å endre seg, litt etter litt. Var det ikke noe sprøtt ved det å bare hoppe etter på den måten? Noe overilt? Ja, kunne det ikke egentlig minne om den type avgjørelser den maniske eller hypomane tar? Bildet av deg som selvoppofrende og omsorgsfull måtte i stadig større grad vike til fordel for bildet av moren som grunnet psykisk sykdom blir til et barn. Et barn som trenger omsorg og gjør rare ting.

I et ideelt sinn ville jeg klart å integrere de to bildene av deg. Ja, jeg ville kanskje også sett at det var en sammenheng der. At din omsorg for andre ble for mye, at du slet deg ut, slik at når livet ga deg et slag i ansiktet, hadde du ingen krefter til å stå imot. Men som ungdom klarte jeg aldri å integrere de ulike versjonene, for meg ble du en annen person etter den første psykosen. Du var ikke lenger mamma. Derfor har jeg siden den gang savnet deg.

For du er jo fortsatt den samme. Det er min fortelling om deg, og din plass i mitt liv, som endret seg.

At hukommelsenst kreativet kraft har omformet mitt eget bilde av deg, betyr riktignok at denne samme kraften igjen kan endre på bildet. For du er jo fortsatt den samme. Det er min fortelling om deg, og din plass i mitt liv, som endret seg. Ved å finne frem til nye fortellinger, skape andre sammenhenger, vil også mitt bilde av deg kunne forandre seg. Kanskje kan jeg få et bilde hvor du ikke er bare omsorgsfull eller bare omsorgstrengende, men begge deler.
Kilder

Holland, A.C. & Kensinger, E.A. (2010). Emotion and autobiographical memory. Physics of Life Reviews, 7(1), 88–131. doi:10.1016/j.plrev.2010.01.006

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Mindfulness i en kopp te

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Bør vi snu om på undervisningen?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                                      • Månedens klassiker

                                      En studie av tilknytning

                                      • Månedens klassiker

                                      Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hurra for god nok lytting

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hva om pasienten ikke snakker sant?

                                      • Psykobabbel

                                      Slik oppstår fordommer

                                      • Månedens klassiker

                                      Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Bondeanger

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Erik Nakkerud

                                      Erik Nakkerud er psykolog og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022