• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Min psykotiske mamma

Da Erik var 15 år, ble moren tvangsinnlagt med psykose. Erik ble brått voksen og følte seg ansvarlig for moren; et ufrivillig rollebytte. Det ble aldri snakket om disse erfaringene og følelsene rundt dem før nå, skriver Erik Nakkerud i boken «Min psykotiske mamma».

FAMILIE: At jeg forsøker å fortelle historien om mamma og oss nå, når livet er tryggere og roligere, gir meg muligheten til å farge historien på måter som er bedre å leve med, skriver Erik Nakkerud i dette utdraget fra boken «Min psykotiske mamma» (Universitetsforlaget). Foto: Privat.

Erik Nakkerud

Sist oppdatert: 08.03.21  |  Publisert: 08.03.21

Min psykotiske mamma
Erik Nakkerud i samarbeid med Anne K. Haugestad
Universitetsforlaget, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Erik Nakkerud

Erik Nakkerud er psykolog og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

15. mars 2005 ble moren min innlagt på Aker sykehus, hvor hun etter hvert ble diagnostisert med den maniske typen av schizoaffektiv lidelse. Dette er en lidelse som kombinerer symptomer på mani med symptomer på schizofreni, som er en psykoselidelse.

For mamma handlet de maniske symptomene om økt energi og initiativrikdom. De schizofrene symptomene handlet i stor grad om vrangforestillinger knyttet til hennes opplevelser av telepatisk kontakt med andre gjennom det hun kalte «det åndelige internettet», men også forfølgelsesvanvidd knyttet til at noen var ute etter henne.

Da mamma ble lagt inn, hadde jeg nettopp fylt 15 år, mens broren min, Andreas, var 17. Hun hadde blitt stadig sykere gjennom et halvt år, uten at vi skjønte helt hva det var eller visste hva vi skulle gjøre. Etterpå skjønte vi heller ikke hvordan vi skulle snakke om det og bearbeide det, eller om det i det hele tatt var noe vi trengte å gjøre.

Åtte år senere, i mai 2013, ble mamma igjen psykotisk. Da var vi blitt ordentlig voksne og visste hva vi skulle gjøre. Vi visste hvordan vi skulle løse det praktiske. Vi ringte, vi kjørte, vi flyttet. Men vi snakket fortsatt ikke om det. Ikke med hverandre, og heller ikke med mammas søster, Arnhild, som var tett på begge psykosene. Og vi snakket i hvert fall ikke med mamma om noe av dette. Etter hvert slo tausheten små sprekker.

Den kreative hukommelsen

Hukommelsen er en kreativ kraft. Vi omformer minnene våre når vi henter dem frem. Dette gir oss muligheten til å skape sammenhengende, konsistente historier om oss selv og våre liv.

Forskning på hukommelse og emosjoner viser dessuten at påvirkningen går begge veier (Holland & Kensinger, 2010). Den ene veien vil hendelsers emosjonelle karakter kunne påvirke hvordan hendelsene huskes. Den andre veien vil vår emosjonelle tilstand når vi prøver å huske tilbake, farge minnene vi henter frem.

At jeg forsøker å fortelle historien om mamma, meg og mammas sykdom nå, når livet er trygt og rolig, gir meg altså muligheten til å farge historien på måter som er bedre å leve med. Hendelsene er de samme, jeg skal ikke endre på dem, jeg vil kun forsøke å justere lyssettingen og bakgrunnsmusikken.

Min barndom og din første psykose

Det jeg husker som mitt aller første minne, er fra da jeg var rundt to år gammel. Du har tatt med meg og den to og et halvt år eldre storebroren min til et lite vann for å mate endene. På et tidspunkt ramler jeg uti. Det er varmt, og vannet er grunt, men du venter ikke mer enn en tiendedel av et sekund. Du hopper etter, fullt påkledd og med tresko.

For meg representerte dette minnet den selvoppofrende og omsorgsfulle moren. Etter din første psykose begynte riktignok min egen forståelse av denne hendelsen å endre seg, litt etter litt. Var det ikke noe sprøtt ved det å bare hoppe etter på den måten? Noe overilt? Ja, kunne det ikke egentlig minne om den type avgjørelser den maniske eller hypomane tar? Bildet av deg som selvoppofrende og omsorgsfull måtte i stadig større grad vike til fordel for bildet av moren som grunnet psykisk sykdom blir til et barn. Et barn som trenger omsorg og gjør rare ting.

I et ideelt sinn ville jeg klart å integrere de to bildene av deg. Ja, jeg ville kanskje også sett at det var en sammenheng der. At din omsorg for andre ble for mye, at du slet deg ut, slik at når livet ga deg et slag i ansiktet, hadde du ingen krefter til å stå imot. Men som ungdom klarte jeg aldri å integrere de ulike versjonene, for meg ble du en annen person etter den første psykosen. Du var ikke lenger mamma. Derfor har jeg siden den gang savnet deg.

For du er jo fortsatt den samme. Det er min fortelling om deg, og din plass i mitt liv, som endret seg.

At hukommelsenst kreativet kraft har omformet mitt eget bilde av deg, betyr riktignok at denne samme kraften igjen kan endre på bildet. For du er jo fortsatt den samme. Det er min fortelling om deg, og din plass i mitt liv, som endret seg. Ved å finne frem til nye fortellinger, skape andre sammenhenger, vil også mitt bilde av deg kunne forandre seg. Kanskje kan jeg få et bilde hvor du ikke er bare omsorgsfull eller bare omsorgstrengende, men begge deler.
Kilder

Holland, A.C. & Kensinger, E.A. (2010). Emotion and autobiographical memory. Physics of Life Reviews, 7(1), 88–131. doi:10.1016/j.plrev.2010.01.006

Redaksjonen anbefaler

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025