• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Min erfaring

Timingen for å gråte er alltid dårlig

Jeg er lei av oppturer og nedturer. Jeg er lei av det høye og det lave. Det bekmørke og det sterke lyset, skriver Malin Røise.

GAUSTAD: Må man virkelig ha det vondt, før man kan ha det godt? Det hele virket så urettferdig, skriver Malin Røise. Foto: Malin Røise.

Malin Røise

Sist oppdatert: 02.02.21  |  Publisert: 02.02.21

Forfatterinfo

Malin Røise

Malin Røise (f. 1996) er skribent og studerer allmenn litteratur­vitenskap ved Universitetet i Oslo.

Jeg går opp bakken som skråner svakt fra Forskningsparken, i retning Gaustad sykehus. Jeg ser trikken som kjører, menneskene som går, og den lave solen over terrenget. Det er den dagen der alt vekker noe i meg og detaljene blir så store. Alt er blitt så stille, så unaturlig stille. Jeg er der to ganger i uken, i god tid, men i dag er jeg sent ute.

Jeg går raskt opp bakken, den er slak, men tung. Straks vil jeg gå inn gjennom hovedporten, se på Tårnbygget bak fontenen som er skrudd av for vinteren, gå til høyre, og ringe på døren der det står Tidlig psykosebehandling, poliklinikk. Så vil sekretæren slippe meg inn, og si: «Hei Malin», og spørre meg om luftveissymptomer, om jeg har vært i nærkontakt med en som har fått påvist Covid-19 eller venter på prøvesvar, og så vil jeg svare nei. «Da skal jeg si ifra at du har kommet.»

Jeg vil vaske hendene. Jeg vil sette meg og vente i fire minutter, kanskje lenger, hvis behandler er forsinket. Jeg vil sitte og vente før jeg reiser meg igjen, fordi jeg er utålmodig, vil stille meg ved vinduet, og så vil jeg se sollyset like over det 165 år gamle bygget. Og så vil jeg tenke.

Er verden lysere eller mørkere enn man tror? Om verden er mørkere, tenker jeg at det ikke gjør så mye. Om den er lysere, er jeg litt redd jeg går glipp av noe. Men jeg liker det tette og intime mørket. Jeg har bestandig likt mørket litt, for lyset kan være krampaktig. Lyset er som noe som alltid prøver og prøver, uten pause. Å strekke seg ut, å trenge seg gjennom, å være noe eller noen. Lyset er som lengselen. Lyset prøver for hardt. Jeg vil tenke, og når jeg ser de levende fargene utenfor, vil jeg holde tårene tilbake, fordi timingen er dårlig.

Timingen for å gråte er alltid dårlig.

Så kommer behandler når de fire minuttene har gått. Hun vil kommentere været, den lille stunden vi går fra venteværelse til kontoret, fordi det gjør hun nesten hver gang. I dag vil hun si at det er blitt kaldere ute, og at det er meldt regn i morgen. Hun vil spørre om jeg vil ha noe å drikke, før hun åpner døren for meg, og jeg må tenke litt før jeg svarer: «Ellers takk».

Vi går inn og setter oss. Jeg ser de samme bildene på veggene, de samme ringpermene og fagbøkene, de samme eskene med grønn te som står på skrivebordet. Samtlige behandlere i psykisk helsevern drikker masse te, det har jeg lært.

*

For noen år siden, da jeg var innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling, snakket jeg med to andre pasienter og en eldre miljøterapeut. «Det er litt sånn at om man ikke kjenner til mørket, så kjenner man heller ikke til lyset, ikke sant?» sa miljøterapeuten, som hadde langt, grått skjegg, og satt i fellesstuen og løste kryssord.

«Jo, kanskje», sa en av pasientene. «Man setter liksom mer pris på lyset når man har vært i dritten.»

«Det er jeg faktisk helt uenig i.» Stemmen kom fra dørkarmen, hvor det sto en annen pasient. Ingen av oss hadde lagt merke til henne. Raskt gikk hun inn i rommet. Hun hadde på seg tre lag med jakker, teipet med gaffateip, en lue og caps, og det var svarte ringer rundt øynene. Når hun pratet, var det som om hun ropte.

Hun var fra skjermet avdeling, men kom noen ganger ut i fellesstuen, med følge, for å røyke på balkongen, eller hente noe å drikke. Hun slang seg nedi sofaen overfor meg. «Jeg har vært i lyset hver eneste dag i hele mitt liv, jeg!»

«Har du det, du ja», sa miljøterapeuten.

«Ja, jeg har vært i solen hele tiden. Jeg har vært lykkelig hele tiden. De eneste gangene jeg ikke har vært lykkelig, er de gangene jeg har vært i psykiatrien. Det er så jævla kjedelig her.» Deretter så hun på meg. Rett i øynene. Som om det bare var meg hun snakket til. Og så spurte hun: «Men mørket da? Hvordan er det? Har du vært der? Er det tøft? Jeg har aldri vært der.»

Det kjentes litt ubehagelig, for blikket var så intenst, og spørsmålene så direkte, og det var trist fordi jeg visste så godt at det hun sa, mest sannsynlig ikke stemte. Selvfølgelig hadde hun vært i mørket. Kanskje mer enn noen av oss andre.

«Ja, det er tøft», svarte jeg.

«Ja, det er det? Shit ass!» Så reiste hun seg og gikk ut på balkongen for å røyke. Men hun fortsatte fra der ute: «Shit ass. Mørket, mørket. Det er tøft ass.» Deretter ble hun fulgt inn, forsvant bak lukkede dører, og den gamle miljøterapeuten med kryssordet smilte og sukket.

«Det mye rart en får høre her.» Men det var ikke så rart, tenkte jeg. Det var jo tross alt ganske kjedelig der, og jeg visste ikke om jeg var enig i tanken om å måtte kjenne til mørket for å kjenne til lyset. Må man virkelig ha det vondt, før man kan ha det godt? Det hele virket så urettferdig. Må det være så kontrastfylt? Må man bestandig kjenne på ytterpunktene i livet?

Jeg er lei av oppturer og nedturer. Jeg er lei av det høye og det lave. Det bekmørke og det sterke lyset.

*

Behandler rekker nesten ikke spørre hvordan det går før jeg begynner å prate. Ordene flyter i dag, den ene tanken rekker ikke å bli tenkt før den neste kommer. Jeg har så mye på hjertet. Det føles trygt, for nå vet jeg at jeg er meg selv. Men i min lange monolog, kommer jeg ikke helt til bunns i det jeg bærer på. Og det merker hun kanskje, fordi hun kjenner meg godt.

Hun sitter der med den lille notatblokken sin og noterer det aller viktigste av alt det uviktige jeg sier. Jeg vet ikke hva hun noterer, men det kan umulig være de bagatellene som at kjøleskapet hjemme har sluttet å virke, at jeg har sett dokumentarer om blekkspruter, at jeg har skrivesperre. Kanskje hun noterer at jeg ikke har sovet så godt i natt, men at jeg føler jeg har kontroll over symptomene om dagen, at jeg har følt meg stabil.

Hun sier viktige ting, som at jeg må passe på søvnen min. Hun er der, med sin tilstedeværelse, de neste 45 minuttene. Og omsider forteller jeg. Og det er kjempeskummelt. Jeg forteller uten å gråte, fordi jeg har grått allerede. Timingen for å gråte er alltid dårlig. Og jeg begynner å tenke, og tankene sitter så fast i meg, og jeg mister grepet om dem, men jeg er rolig. Jeg er helt rolig. Det er hverken svart eller hvitt i dag. Mørkt eller lyst. Det bare er.

Hun ser på klokken og sier forsiktig «Tror vi må runde av nå». Jeg har på følelsen at jeg har sittet der lenge. Jeg reiser meg, går mot døren, og sier «Takk for praten», og hun sier «I like måte» eller noe sånt.

Og jeg går ut. Jeg går ut i verden, ut i livet. Jeg ser på klokken og finner ut at jeg har sittet der i over en time. Jeg får litt dårlig samvittighet, men minner meg selv på at å disponere tiden riktig i behandling, ikke er mitt ansvar.

Lyset er som lengselen. Lyset prøver for hardt.

Jeg går derfra og kjenner meg litt lettere, litt mer kaotisk også. Kanskje var det jeg fortalte, og det jeg brukte en time på å snakke om, ganske viktig, tross alt. Og når jeg går derfra, etterlater jeg noe, en del av meg selv, men jeg bærer også med meg det jeg fikk. For jeg har fått mye.

Man er aldri alene, man skal aldri være alene, selv om man er blitt mer robust, stabil og hel. Det dunkle lyset i januar. Den svale vinden i juli. Med tiden har jeg lært å like det.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025