• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

Vi trenger et nytt helsebegrep, som rommer vår eksistensielle helse, skriver Alexandra Esdaile, Farhan Shah og Per-Einar Binder.

MENINGSDANNING: Eksistensiell helse er å leve et håpefullt liv på tross av livets iboende tragedier og de spenninger det byr på, skriver Alexandra Esdaile, Farhan Shah og Per-Einar Binder. Foto: Engin Akyurt, Pexels.

Alexandra Esdaile, Farhan Shah & Per-Einar Binder

Sist oppdatert: 25.01.21  |  Publisert: 23.01.21

Forfatterinfo

Alexandra Esdaile

Alexandra Esdaile er filosof, etiker og seniorrådgiver for livssyn hos Humanistforbundet.

Farhan Shah

Farhan Shah, filosof, Ph.D, rådgiver ved tenketanken Senteret for Prosesstudier, Salem, Oregon og ved senteret for åpen og relasjonell teologi, Nampha, Idaho, USA.

Per-Einar Binder

Per-Einar Binder er professor ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Mennesket har en særegen stilling i verden og i naturen. Vi er, ifølge Peter Berger og Erich Fromm, naturens mangelvesener. Som mangelvesener beskrives vi som instinktivt handikappet.

Denne medfødte sårbarheten er knyttet til den menneskelige eksistensens plastisitet og åpenhet. Vi kan få opplevelsen av at vi er kastet ut i en åpen verden uten at det finnes noen konkrete retningslinjer for tilværelsen. Dermed er vi dømt til å skape oss selv grunnet en sosiologisk og biologisk mangelsituasjon.

Som reflekterende vesener har vi en refleksiv jeg-bevissthet. Mennesker er ikke kun «værende». Vi besitter en evne til å gjøre vår væren til gjenstand for refleksjon. Vi er vesener som tenker og undrer oss over eget liv og livets muligheter, vår plass i verden, og vi utvikler systemer for å skape mening, orden og konsistens i livet – både individuelt og i fellesskapet.

Pandemi og sykeliggjøring av livssmerte

I pandemiens tid opplever svært mange at hverdagslivets regelmessigheter og rutiner rystes og rokkes. Dette kan potensielt vekke angst og ubehag, som også kan munne ut i erkjennelsen av skjørheten av vår omskiftelige eksistens – at vår «essens» (mening/orden/stabilitet) henger i en tynn tråd og stadig trues av kaos og meningsløshet.

Hverdagslivets forutsigbarhet, stabilitet og trygghet er et tynt ferniss, som er stadig sårbar overfor omveltninger, og som kan rive vekk de meningsskapende lag vi opprettholder gjennom våre ulike prosjekter og aktiviteter.

Slike opplevelser kan vekke en form for livssmerte. Denne livssmerten, som oppstår som et resultat av vår konfrontasjon med livets grunnvilkår som menneskets forhold til mening, sårbarhet, ensomhet, død, frihet, ansvar, skyld og tilhørighet, er nødvendigvis ikke patologisk. Det er en fare for sykeliggjøring av denne eksistensielle og i utgangspunktet konstruktive smerteerfaringen i en kultur hvor ubehag lett defineres som sykdom.

Sosialpsykologen Roy Baumeister har studert hvordan menneskers opplevelse av mening i livet og erkjennelse av ubehag ofte følger hverandre. Genuin selvrefleksjon og et dypere engasjement i medmenneskers liv vil alltid måtte romme smerte. Mennesker taper vekstmuligheter når lidelse knyttet til allmennmenneskelige fenomener blir gjort om til en sykdom eller en forstyrrelse som krever medisinsk intervensjon.

Et utvidet og helhetlig helsesyn

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter». Et slikt materielt helsebegrep bør utvides med en eksistensiell dimensjon, for å tone ned en urealistisk forestilling om at fravær av livssmerte er en idealtilstand som er mulig å oppnå.

Her kan begrepet «eksistensiell helse» være fruktbart fordi det inkorporerer aspekter som tro, opplevelse av verdighet, håp, mening, tilknytning, åndelighet og evne til å håndtere krisesituasjoner. Begrepet åpner opp for en pluralistisk opplevelse av hva god helse er, og kan bidra til å øke evnen til å reflektere og ta stilling til ens egne verdier.

Dersom vi inkluderer en eksistensiell dimensjon av helse, kan vi også reflekterer over prinsippers viktighet – at individets egne prinsipper får spillerom til å anerkjennes, bli utfordret, og til å utvikles i møte med verden. Dette viser seg problematisk å få til, uten en tydelig anerkjennelse og vektlegging av  den eksistensielle dimensjonen og av genuin selvrefleksjon.

I særlig grad er forholdet mellom eksistensiell meningsdanning og helse av vesentlig verdi. En opplevelse av at eksistensen er meningsfull, innebærer ifølge den eksistensielle psykologen Tatjana Schnell, en grunnleggende erfaring av at «livet er sammenhengende, betydningsfull, at det har en retning, og at man hører til et sted».

Schnell, med sin empiriske forskning innenfor meningsdannelse i livet, har kommet frem til at individer med høy grad av mening i livet synes å ha mindre symptomer på blant annet depresjon og angst. Det er altså positive sammenhenger mellom helse og eksistensiell meningsproduksjon.

Eksistensiell helse er noe mer enn helse i en bio-medisinsk forstand; mennesker kan ikke reduseres til kun biologiske funksjoner. Eksistensiell helse er knyttet til hvordan individer, med refleksiv bevissthet, forholder seg til eksistensens dypstrukturer og grunnvilkår. Det handler om forventninger, følelser, tanker, opplevelser, og meningsdimensjonen i livet. Mennesker skaper kontinuerlig nye måter å forstå seg selv, hverandre, og tilværelsen vi eksisterer i. Kathie Eriksson, finsk professor i sykepleievitenskap, forfekter at «helse har ingen betydning i seg selv om ikke livet har noen mening og derfor må vi forstå helse som noe ut over helse, som livet selv».

Eksistensiell helse er en måte å leve et håpefullt liv til tross for livets iboende tragedier og de spenninger det byr på. Dette innebærer å utvikle og avdekke mening i livet. Det handler blant annet om erfaringer av å ha verdighet og integritet, livsmot og ressurser til å romme smerte og motgang på en meningsfull måte gjennom å orientere seg mot framtiden og de muligheter som finnes for å leve et verdig og meningsfylt liv. I en mer ekspandert helsedefinisjon, trenger vi ikke kun perspektiver om hva som fremkaller sykdom (patogenetiske), men også salutogenetiske – hva som fremkaller helse.

Salutogenetiske perspektiver bør få en sterkere rolle og inkluderes i et bredere helseperspektiv enn «det nevrokjemiske selv», hvor individet blir redusert til en bio-organisme. Et «eksistensielt selv», en verden med lag av dybder og konfrontasjoner med livets eksistensielle grunnanliggender, er et viktig korrektiv til en diagnosekultur som bidrar til unødvendig patologisering av eksistensielle konflikter i et sammensatt og motsetningsfylt liv.

Vi bør for eksempel styrke forsknings- og behandlingsmetoder med eksistensielle og fenomenologiske perspektiver bl.a. på depresjon og angst, istedenfor kun nevrovitenskapelige, kognitive og epidemiologiske tilnærminger til de samme fenomenene. Slik kan vi bevege oss fra et rent symptomspråk om at noe er «feil» ved individer, til en eksistensiell helseforståelse hvor det er mulig å identifisere meningskilder og terapeutiske prosesser som åpner opp flere mulighetsfelter å være et menneskeliv på, tross all den lidelse og smerte som hører livet til.

Gjennom å anerkjenne og føre en samtale om menneskelivets grunnanliggender, kan vi bygge opp psykologisk/mental motstandskraft som gjør individer mer livsdyktige, ja, mer robuste i deres væren-i-verden.

Slik en av artikkelforfatterne, professor i klinisk psykologi Per Einar-Binder, skriver, handler eksistensiell tilnærming til livet om «hvordan vi transformeres når vi erkjenner spenningsfeltene vi alltid lever i – mellom fortvilelse og håp, trygghetssøken og mot, fellesskap og selvstendighet. Når vi kan romme, og akseptere, motsetningene og paradoksene i livene våre, blir vi helere og sterkere. Vi lever rikere. Og da slett ikke alltid behagelige liv. Men det åpner muligheter for meningsfulle liv.» Det finnes med andre ord menneskelig smerte og lidelse som ikke kan forstås ut fra bio-medisinske forståelsesmodeller.

Eksistens, mening og håp

Ordet «eksistens» er avledet fra begrepet «eksistre», som betyr «å tre frem». Eksistensiell helse innebærer å våge å tre frem i livet med all dets kompleksitet. Denne eksistensielle bevegelsen fordrer både mening og håp hvis mennesker skal heve seg opp av sine utfordringer og finne holdbar sannhet å strekke seg mot. Mening innebærer noe å leve for, noe å håpe på i framtiden, noe bevisstheten vår strekker seg etter. Kort sagt, hvorfor man overhodet står opp om morgenen. Det å ta stilling til om livet er eller ikke er verd å leve, det å hver morgen avklare det spørsmålet til fordel for livet, innebærer å innta en aktiv og ansvar holdning til livet med de muligheter og begrensninger som utgjør menneskelivet.

Å oppleve meningsfullhet innebærer å oppleve at livet er sammenhengende, at det har en retning, at man har en tilhørighet til noe større enn seg selv, at livet erfares som betydningsfullt. Viktor Frankl, grunnleggeren av behandlingsprinsippet logoterapi («terapi gjennom mening») og holocaust-overlevende, forfektet at menneskets streben etter mening i tilværelsen er den primære drivkraft i livet.

På grunnlag av sine erfaringer fra fire konsentrasjonsleirer, kom Frankl frem til at det avgjørende kriterium for størst sjanse for å overleve konsentrasjonsleirenes bestialitet, var de som var i stand til å finne mening utover seg selv og fastholde den, å rette blikket i framtiden snarere i fortiden, og ikke de som var fysisk mest utrustet. Frankls observasjoner og iakttagelser støtter Nietzsches påstand om at «den som vet hvorfor han lever, kan utholde et nesten hvilket som helst hvordan». Selv forteller Frankl at hans ønske om å få treffe sin familie og å jobbe med et manus som under hans fangenskapet i konsentrasjonsleirene ble ødelagt av fangevokterne, førte til at han klarte å opprettholde mening i betydning noe å håpe på i framtiden.

Håp innebærer å utvide menneskenes mulighetsrom og styrke mestringsevnen. Jerome Groopman, amerikansk lege, definerer håp som «troen på at det finnes en vei til en bedre framtid og at en selv kan påvirke sin situasjon og finne veien». Håp innebærer med andre ord å betone viktigheten av menneskets frihet og våre daglige valg, å opprettholde troen på menneskets plastisitet, dvs. vårt uforløste endringspotensiale i en dynamisk og sammensatt tilværelse. Psykoanalytikeren og psykologen John Bowbly skriver at menneskets «bestandige evne til forandring betyr at man på intet tidspunkt i sitt liv er usårlig overfor motgang, og at man på intet tidspunkt er uimottakelig for gunstig påvirkning. Det er dette vedvarende forandringspotensial som gjør effektiv terapi mulig.»

Eksistensiell-humanistisk og ikke-farmakologisk tilgang

Vi trenger med andre ord et større fokus på en eksistensiell-humanistisk og ikke-farmakologisk tilgang til behandlingskulturer, som ikke ensidig betrakter mennesker som rent biologiske organismer i et kausalt rom, med dysfunksjonelle serotonin-nivåer osv., men som levende «aktører» i konfrontasjon med tilværelsens dypstrukturer.

Det må understrekes at den ovennevnte tilgang ikke trenger å stå i et motsetningsforhold til et naturvitenskapelig perspektiv, men som en ekstensjon av perspektivet for å utvikle en bredere forståelse av menneskelivets kompleksitet. Dette betyr at dersom en person trenger nødvendige medisiner i behandling av sine symptomer, så er det essensielt at de mottar det, men at det samtidig ikke utelukkes en anerkjennelse av den eksistensielle helsens viktighet i tillegg. Der medisiner avhjelper en funksjonsnedsettelse så kan det reise seg spørsmål om hva det nyvunnede friheten skal brukes til.

Fra et eksistensialistisk begrunnet syn på helse, er fravær av livssmerte ikke en indikator på helse. Menneskets eksistens er en kontinuerlig prosess hvor lidelse og velvære, godt og ondt, forutsetter hverandre. Førsteamanuensis og spesialpsykolog ved Modum Bad, Gry Stålsett, skriver: «Vi kan ikke gå gjennom livet uten å møte og erfare lidelse og smerte. Det betyr ikke at vi er syke av den grunn. Med en slik definisjon får vi et bedøvelsessamfunn, der det gjelder å jakte på tilstander der vi ikke føler og opplever smerte.» Behandlingskulturer hvis siktemål er å dempe og bedøve smerte og angst, risikerer på denne måten å eliminere livsopplevelsen samtidig.

Ensidig vekt på symptomlindring, gjennom bl.a. overbruk av antidepressiva medikamenter, kan bidra til å hemme og blokkere nødvendige justeringer i livet, og med det verdifulle og perspektivutvidende erfaringer som åpner opp for psykologisk vekst og vital styrke. For det er nettopp i konfrontasjon med livets gitte vilkår og motsetninger, at vi kan frigjøre våre kreative muligheter, nye muligheter for å være, og å forholde seg aktivt og håpefullt til at livet innebærer smerte, men at med meningsfullhet, er selv livssmerte forenlig med helse.

Samtalearenaer for menneskets eksistensielle grunnanliggender

For å få til dette er det essensielt at det finnes arenaer hvor eksistensiell helse blir anerkjent. I fellesskapet blir individet til, og individuell refleksjon gjøres mulig kun når det anerkjennes av andre mennesker som en selv anerkjenner (ref. Hegel). Derfor er det viktig at det finnes rom hvor eksistensiell helse er tydelig på agendaen. Her kan tros- og livssynssamfunnenes posisjon og rolle være sentral. Det er ikke selvsagt at alle mennesker har en tro eller en religion, men det finnes muligheter utenfor helsevesenet også for de ikke-religiøse.

Humanistforbundet, som 1. februar endrer navn til Humanistene, er et eksempel på et livssynssamfunn som jobber for verdighet, rettferdighet og økt livsmestring for alle humanistiske individer, uavhengig om hva man tror på ellers. Mens vi beveger oss i økende grad mot et sekulært og livssynspluralistisk samfunn, har det i de kristne prestenes fallende popularitet oppstått et tomrom. Dette tomrommet kan i økende grad fylles av humanister og livssynsfilosofer, som kan bidra med i utgangspunktet et helhetlig menneskesyn. Her ekskluderes ikke den individuelle refleksjonen av meningsdannelse som noe sykelig eller mangelfullt, men aksepteres som en del av det å leve.

Et konkret eksempel er at det går det an å avtale en time med en livssynsfilosof for en eksistensiell dialog gjennom Humanistforbundet, hvor tanker kan luftes og anerkjennes.

Et annet eksempel er Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo sin satsing på masterprogrammet innenfor lederskap, etikk og samtalepraksis, hvor studenter tilegner seg ferdigheter og refleksjoner rundt samtalepraksis og omsorgsarbeid i chaplancy-feltet, som er et viktig tilskudd til samtalen om eksistensiell helse i en ikke-klinisk sammenheng. Især er fokuset på islamsk omsorgsarbeid et viktig bidrag som gjenspeiler den økende tros- og livssynspluralismen i Norge. Det må likevel presiseres at disse tilbudene ikke er en erstatning for medisinsk og klinisk behandling dersom det er nødvendig. Det er også mange psykologer og leger som har en humanistisk og eksistensiell orientering i sin kliniske praksis.

Dersom vi ser på eksistensiell helse i lys av ideen om fremmedgjøring, så kan det argumenteres for at vi har blitt fremmedgjort for hva det vil si å leve (ref. Marx). Fokuset på at helse kun innbefatter mangel på ubehag, utelukker et holistisk bilde på hva det faktiske levde livet er. Ved å ikke forholde oss til, eller å anerkjenne, både det gode og det smertefulle som en del av livet, kan vi bli fremmedgjort fra hvordan å takle livets sorger og vanskeligheter. Gjennom å behandle smerte som noe fremmed og noe som ikke hører til i oss, blir vi fremmed fra hva det vil si å være et menneske. I verste fall så kan det gjøre oss som samfunn handlingslammet i møte med individets behov for å blir anerkjent, og likeledes fjerne individets evne til å takle fellesskapets sorger.

Som den stoiske filosofen Epiktet argumenterte for, bør mennesket skille mellom hva det har makt over og ikke. Her blir hovedpoenget å evne å avveie hva som er relevant for ens egen helse sentral, og dersom den meningsdannende dimensjonen utelukkes fullstendig, så vil noe mennesket i utgangspunktet evner å ta stilling til bli til noe en opplever å ikke ha påvirkningskraft over.

Dette kan igjen øke opplevelsen av å være fremmedgjort fra både en selv og samfunnet, noe som igjen kan gi opplevelsen av å ikke være tilstrekkelig, uavhengig av gode eller dårlige følelser. På mange måter handler det å ta eierskap over ens eget vesen og ens egen helse, og dersom dette i tillegg blir anerkjent i et fellesskap, så kan det argumenteres dithen at mennesket i stedet opplever bekjentgjøring.Bekjentgjøring beskrives som et overordnet mål, og som sidestilles med en anerkjennelse av eksistensiell helse.

Når vi kan romme, og akseptere, motsetningene og paradoksene i livet, blir vi helere og sterkere.

I denne prosessen så vil ikke handlingslammelse finne sted, men en aksept og et rom for å ta stilling til livssmerten som medfølger det å leve, og et vindu mot det å utforske dypere dimensjoner i livet.

Dette betyr at for å oppnå god helse, bør den eksistensielle dimensjonen inkluderes i helsebegrepet, slik at fagpersoner forholder seg bevisst til individer ut fra en holistisk og helhetlig modell, som inkorporerer både det fysiske, sosiale, psykiske og eksistensielle, samt anerkjenner viktigheten av de åndelige, sekulære og religiøse ressurser for meningsdanning.

Redaksjonen anbefaler

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025