• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Gir ut gratis guide til fagpersonell om hvordan man snakker bedre med deprimerte foreldre

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier psykolog Torkil Berge. Han er en av forfatterne bak en ny guide for behandlere og rådgivere.

DEPRESJON: Også en deprimert person kan være en god omsorgsgiver. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna, sier forfatterne bak en ny, gratis guide for behandlere og rådgivere. Foto: Benjamin Manley, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 12.05.22  |  Publisert: 05.11.20

Mange deprimerte foreldre har dårlig samvittighet overfor barna, og opplever at de ikke strekker til.

Det kommer frem i en nytt veiledningshefte som ble publisert i august i år, under tittelen Foreldreveiledning ved depresjon – en guide for behandlere og rådgivere.

– Det å være forelder er jo svært krevende, med en rekke oppgaver som kan bli vanskelig å håndtere når man er deprimert, sier Torkil Berge til Psykologisk.no.

– Derfor er temaet så viktig, også hvilken rolle partneren spiller og hvilken støtte nettverket for øvrig kan by på, legger han til.

Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Sammen med klinisk sosionom Ellen Østberg har han gitt ut veilederen, som ligger fritt tilgjengelig på nett.

Depresjon kan ta for mye eller for lite plass

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier Berge.

NY VEILEDER: Psykolog Torkil Berge er en av forfatterne av den nye guiden om foreldreveiledning. Foto: Nicolas Tourrenc, Diakonhjemmet Sykehus.

Han mener at hjelpesamtaler med foreldre gjerne fokuserer på hvordan man kan håndtere selve depresjonen. Hvordan man kan håndtere foreldrerollen som deprimert, kan fort bli oversett.

Samtidig påpeker han at den andre forelderen for sjeldent inviteres med inn i en samtale, med de viktige spørsmålene og innspillene som han eller hun kan komme med.

– Målgruppen for veilederen er svært bred. Den er skrevet for alle fagfolk som møter foreldre som er deprimerte, enten de jobber i spesialisthelsetjenestene, barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, allmennlegepraksis eller i andre helse- og sosialtjenester, sier Berge.

Han legger til at depresjon hos en forelder kan ta for stor og for liten plass.

Den tar for stor plass om forelderen ikke klarer å være følelsesmessig til stede for barnet, eller barnet får for mye ansvar. Og den tar for liten plass om barnet ikke får den informasjonen det trenger for å håndtere egne reaksjoner på en god måte.

– I veilederen får man konkrete forslag til hvordan man kan legge opp til gode og hjelpsomme dialoger, sier Berge.

Vanskelig å være den forelderen man vil være

Foreldre som er deprimerte, kan være gode omsorgspersoner, understreker Berge. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna.

– Samtidig er depresjon en tilstand som svekker humør og energi, og som ofte ledsages av angst og søvnproblemer. Plagene gjør det vanskeligere å være den forelderen man ønsker å være, både som omsorgsgiver og som praktisk tilrettelegger av hverdagen for barna, sier han.

Veilederen er basert på en litteraturgjennomgang av forskning på området, og på samtaler Berge og kolleger har hatt med deprimerte foreldre gjennom årene.

– Vi har dessuten hatt et prosjekt med samtaler med over tjue foreldrepar, der enten mor eller far var deprimert, om tiltak som kan være til hjelp. Her fikk vi mange verdifulle innspill, sier han.

Bra for foreldre og barna

Berge har flere råd om hva man bør si til barn med deprimerte foreldre.

– Det er viktig å fange opp barnets opplevelse og sette ord på det som skjer, og gi sannferdige og støttende forklaringer, sier Berge.

– Hva foreldre konkret kan si til barnet, er selvsagt avhengig av barnets alder, men ha som utgangspunkt at barn, selv små barn, vanligvis oppfatter mer enn det vi voksne tenker og tror at de gjør. Ved å prøve å beskytte barn ved å ikke gi informasjon, overlater vi for mye til deres fantasier, og det kan gjøre dem utrygge, legger han til.

Det er lurt å undersøke hvilke forklaringer barnet har dannet seg rundt at mor eller far ikke er helt den samme som før, og det blir lettere å avgjøre hva som er klokt å si. Man kan gjerne vende tilbake til temaet når anledningen byr seg.

– Foreldrene kan også be barnet om å spørre når det lurer på noe. Slik signaliserer de at alt som har med mors eller fars depresjon å gjøre, og barnets reaksjoner, er lov å snakke om.

Berge forklarer at foreldre ofte blir overrasket over hvor mye barnet har fått med seg, samtidig som de blir klar over eventuelle misforståelser som har skremt barnet, eller gitt skyldfølelse.

– Vårt håp er at temaet foreldrestøtte ved depresjon kommer på dagorden og blir prioritert. Det er bra både for foreldre og barna, og vi tror at veilederen kan være et nyttig hjelpemiddel her, avslutter Berge.

Den nye veilederen finner du her.

Redaksjonen anbefaler

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det er helt lov til å si nei uten skyldfølelse – selv i julen

  • Nyheter, Pluss

Villa SULT legger ned: Flere av behandlerne sammen om ny klinikk

  • Nyheter, Pluss

Når vi mister kontakten med naturen, mister vi også noe i relasjonen til oss selv og andre

  • Nyheter, Pluss

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

– Den psykiske prisen som varsler er enorm

  • Nyheter, Pluss

– Grensesetting er også omsorg i jula, sier legen

  • Nyheter, Pluss

Ufrivillig skolefravær må forstås som et helsespørsmål og ikke som «vondt i viljen»

  • Ytringer

– Jeg håper at det å ta en pause kan bli like naturlig for oss som å prestere

  • Nyheter, Pluss

– Man må ikke si ja til alt, bare fordi det er tradisjon

  • Nyheter, Pluss

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

  • Ytringer

Er du en selvsabotør? Slik avslører du deg selv

  • Nyheter, Pluss

– Jeg er en skikkelig julenisse

  • Nyheter, Pluss

Norske arbeidsplasser er lovpålagt å sikre et godt arbeidsmiljø. Nå blir loven enda tydeligere

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Forskere «fant» tvangshandlinger i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Akutt og kronisk depresjon ser forskjellig ut i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Barn er så prisgitt foreldrenes kjærlighet. Derfor er det ekstra vondt når psykisk vold rammer dem

  • Nyheter, Pluss

Musikk hver dag kan beskytte mot demens

  • Nyheter, Pluss

– Å fjerne en diagnose kan i mange tilfeller være helsefremmende

  • Nyheter, Pluss

Fjernet angst ved å «nullstille» hjerneområde

  • Nyheter, Pluss

Team Pølsa viser oss at inkludering betyr mer enn å bli sett

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025