Gir ut gratis guide til fagpersonell om hvordan man snakker bedre med deprimerte foreldre

Mange deprimerte foreldre har dårlig samvittighet overfor barna, og opplever at de ikke strekker til.

Det kommer frem i en nytt veiledningshefte som ble publisert i august i år, under tittelen Foreldreveiledning ved depresjon – en guide for behandlere og rådgivere.

– Det å være forelder er jo svært krevende, med en rekke oppgaver som kan bli vanskelig å håndtere når man er deprimert, sier Torkil Berge til Psykologisk.no.

– Derfor er temaet så viktig, også hvilken rolle partneren spiller og hvilken støtte nettverket for øvrig kan by på, legger han til.

Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Sammen med klinisk sosionom Ellen Østberg har han gitt ut veilederen, som ligger fritt tilgjengelig på nett.

Depresjon kan ta for mye eller for lite plass

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier Berge.

Han mener at hjelpesamtaler med foreldre gjerne fokuserer på hvordan man kan håndtere selve depresjonen. Hvordan man kan håndtere foreldrerollen som deprimert, kan fort bli oversett.

Samtidig påpeker han at den andre forelderen for sjeldent inviteres med inn i en samtale, med de viktige spørsmålene og innspillene som han eller hun kan komme med.

– Målgruppen for veilederen er svært bred. Den er skrevet for alle fagfolk som møter foreldre som er deprimerte, enten de jobber i spesialisthelsetjenestene, barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, allmennlegepraksis eller i andre helse- og sosialtjenester, sier Berge.

Han legger til at depresjon hos en forelder kan ta for stor og for liten plass.

Den tar for stor plass om forelderen ikke klarer å være følelsesmessig til stede for barnet, eller barnet får for mye ansvar. Og den tar for liten plass om barnet ikke får den informasjonen det trenger for å håndtere egne reaksjoner på en god måte.

– I veilederen får man konkrete forslag til hvordan man kan legge opp til gode og hjelpsomme dialoger, sier Berge.

Vanskelig å være den forelderen man vil være

Foreldre som er deprimerte, kan være gode omsorgspersoner, understreker Berge. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna.

– Samtidig er depresjon en tilstand som svekker humør og energi, og som ofte ledsages av angst og søvnproblemer. Plagene gjør det vanskeligere å være den forelderen man ønsker å være, både som omsorgsgiver og som praktisk tilrettelegger av hverdagen for barna, sier han.

Veilederen er basert på en litteraturgjennomgang av forskning på området, og på samtaler Berge og kolleger har hatt med deprimerte foreldre gjennom årene.

– Vi har dessuten hatt et prosjekt med samtaler med over tjue foreldrepar, der enten mor eller far var deprimert, om tiltak som kan være til hjelp. Her fikk vi mange verdifulle innspill, sier han.

Bra for foreldre og barna

Berge har flere råd om hva man bør si til barn med deprimerte foreldre.

– Det er viktig å fange opp barnets opplevelse og sette ord på det som skjer, og gi sannferdige og støttende forklaringer, sier Berge.

– Hva foreldre konkret kan si til barnet, er selvsagt avhengig av barnets alder, men ha som utgangspunkt at barn, selv små barn, vanligvis oppfatter mer enn det vi voksne tenker og tror at de gjør. Ved å prøve å beskytte barn ved å ikke gi informasjon, overlater vi for mye til deres fantasier, og det kan gjøre dem utrygge, legger han til.

Det er lurt å undersøke hvilke forklaringer barnet har dannet seg rundt at mor eller far ikke er helt den samme som før, og det blir lettere å avgjøre hva som er klokt å si. Man kan gjerne vende tilbake til temaet når anledningen byr seg.

– Foreldrene kan også be barnet om å spørre når det lurer på noe. Slik signaliserer de at alt som har med mors eller fars depresjon å gjøre, og barnets reaksjoner, er lov å snakke om.

Berge forklarer at foreldre ofte blir overrasket over hvor mye barnet har fått med seg, samtidig som de blir klar over eventuelle misforståelser som har skremt barnet, eller gitt skyldfølelse.

– Vårt håp er at temaet foreldrestøtte ved depresjon kommer på dagorden og blir prioritert. Det er bra både for foreldre og barna, og vi tror at veilederen kan være et nyttig hjelpemiddel her, avslutter Berge.

Den nye veilederen finner du her.