• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Gir ut gratis guide til fagpersonell om hvordan man snakker bedre med deprimerte foreldre

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier psykolog Torkil Berge. Han er en av forfatterne bak en ny guide for behandlere og rådgivere.

DEPRESJON: Også en deprimert person kan være en god omsorgsgiver. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna, sier forfatterne bak en ny, gratis guide for behandlere og rådgivere. Foto: Benjamin Manley, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 12.05.22  |  Publisert: 05.11.20

Mange deprimerte foreldre har dårlig samvittighet overfor barna, og opplever at de ikke strekker til.

Det kommer frem i en nytt veiledningshefte som ble publisert i august i år, under tittelen Foreldreveiledning ved depresjon – en guide for behandlere og rådgivere.

– Det å være forelder er jo svært krevende, med en rekke oppgaver som kan bli vanskelig å håndtere når man er deprimert, sier Torkil Berge til Psykologisk.no.

– Derfor er temaet så viktig, også hvilken rolle partneren spiller og hvilken støtte nettverket for øvrig kan by på, legger han til.

Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Sammen med klinisk sosionom Ellen Østberg har han gitt ut veilederen, som ligger fritt tilgjengelig på nett.

Depresjon kan ta for mye eller for lite plass

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier Berge.

NY VEILEDER: Psykolog Torkil Berge er en av forfatterne av den nye guiden om foreldreveiledning. Foto: Nicolas Tourrenc, Diakonhjemmet Sykehus.

Han mener at hjelpesamtaler med foreldre gjerne fokuserer på hvordan man kan håndtere selve depresjonen. Hvordan man kan håndtere foreldrerollen som deprimert, kan fort bli oversett.

Samtidig påpeker han at den andre forelderen for sjeldent inviteres med inn i en samtale, med de viktige spørsmålene og innspillene som han eller hun kan komme med.

– Målgruppen for veilederen er svært bred. Den er skrevet for alle fagfolk som møter foreldre som er deprimerte, enten de jobber i spesialisthelsetjenestene, barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, allmennlegepraksis eller i andre helse- og sosialtjenester, sier Berge.

Han legger til at depresjon hos en forelder kan ta for stor og for liten plass.

Den tar for stor plass om forelderen ikke klarer å være følelsesmessig til stede for barnet, eller barnet får for mye ansvar. Og den tar for liten plass om barnet ikke får den informasjonen det trenger for å håndtere egne reaksjoner på en god måte.

– I veilederen får man konkrete forslag til hvordan man kan legge opp til gode og hjelpsomme dialoger, sier Berge.

Vanskelig å være den forelderen man vil være

Foreldre som er deprimerte, kan være gode omsorgspersoner, understreker Berge. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna.

– Samtidig er depresjon en tilstand som svekker humør og energi, og som ofte ledsages av angst og søvnproblemer. Plagene gjør det vanskeligere å være den forelderen man ønsker å være, både som omsorgsgiver og som praktisk tilrettelegger av hverdagen for barna, sier han.

Veilederen er basert på en litteraturgjennomgang av forskning på området, og på samtaler Berge og kolleger har hatt med deprimerte foreldre gjennom årene.

– Vi har dessuten hatt et prosjekt med samtaler med over tjue foreldrepar, der enten mor eller far var deprimert, om tiltak som kan være til hjelp. Her fikk vi mange verdifulle innspill, sier han.

Bra for foreldre og barna

Berge har flere råd om hva man bør si til barn med deprimerte foreldre.

– Det er viktig å fange opp barnets opplevelse og sette ord på det som skjer, og gi sannferdige og støttende forklaringer, sier Berge.

– Hva foreldre konkret kan si til barnet, er selvsagt avhengig av barnets alder, men ha som utgangspunkt at barn, selv små barn, vanligvis oppfatter mer enn det vi voksne tenker og tror at de gjør. Ved å prøve å beskytte barn ved å ikke gi informasjon, overlater vi for mye til deres fantasier, og det kan gjøre dem utrygge, legger han til.

Det er lurt å undersøke hvilke forklaringer barnet har dannet seg rundt at mor eller far ikke er helt den samme som før, og det blir lettere å avgjøre hva som er klokt å si. Man kan gjerne vende tilbake til temaet når anledningen byr seg.

– Foreldrene kan også be barnet om å spørre når det lurer på noe. Slik signaliserer de at alt som har med mors eller fars depresjon å gjøre, og barnets reaksjoner, er lov å snakke om.

Berge forklarer at foreldre ofte blir overrasket over hvor mye barnet har fått med seg, samtidig som de blir klar over eventuelle misforståelser som har skremt barnet, eller gitt skyldfølelse.

– Vårt håp er at temaet foreldrestøtte ved depresjon kommer på dagorden og blir prioritert. Det er bra både for foreldre og barna, og vi tror at veilederen kan være et nyttig hjelpemiddel her, avslutter Berge.

Den nye veilederen finner du her.

Redaksjonen anbefaler

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026