• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Gir ut gratis guide til fagpersonell om hvordan man snakker bedre med deprimerte foreldre

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier psykolog Torkil Berge. Han er en av forfatterne bak en ny guide for behandlere og rådgivere.

DEPRESJON: Også en deprimert person kan være en god omsorgsgiver. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna, sier forfatterne bak en ny, gratis guide for behandlere og rådgivere. Foto: Benjamin Manley, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 05.11.20  Publisert: 05.11.20

Mange deprimerte foreldre har dårlig samvittighet overfor barna, og opplever at de ikke strekker til.

Det kommer frem i en nytt veiledningshefte som ble publisert i august i år, under tittelen Foreldreveiledning ved depresjon – en guide for behandlere og rådgivere.

– Det å være forelder er jo svært krevende, med en rekke oppgaver som kan bli vanskelig å håndtere når man er deprimert, sier Torkil Berge til Psykologisk.no.

– Derfor er temaet så viktig, også hvilken rolle partneren spiller og hvilken støtte nettverket for øvrig kan by på, legger han til.

Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Sammen med klinisk sosionom Ellen Østberg har han gitt ut veilederen, som ligger fritt tilgjengelig på nett.

Depresjon kan ta for mye eller for lite plass

– Helsepersonell som samtaler med deprimerte foreldre, må huske å snakke med dem om barnas situasjon. Barn kan nemlig utvikle problemer når foreldre er deprimerte, sier Berge.

NY VEILEDER: Psykolog Torkil Berge er en av forfatterne av den nye guiden om foreldreveiledning. Foto: Nicolas Tourrenc, Diakonhjemmet Sykehus.

Han mener at hjelpesamtaler med foreldre gjerne fokuserer på hvordan man kan håndtere selve depresjonen. Hvordan man kan håndtere foreldrerollen som deprimert, kan fort bli oversett.

Samtidig påpeker han at den andre forelderen for sjeldent inviteres med inn i en samtale, med de viktige spørsmålene og innspillene som han eller hun kan komme med.

– Målgruppen for veilederen er svært bred. Den er skrevet for alle fagfolk som møter foreldre som er deprimerte, enten de jobber i spesialisthelsetjenestene, barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, allmennlegepraksis eller i andre helse- og sosialtjenester, sier Berge.

Han legger til at depresjon hos en forelder kan ta for stor og for liten plass.

Den tar for stor plass om forelderen ikke klarer å være følelsesmessig til stede for barnet, eller barnet får for mye ansvar. Og den tar for liten plass om barnet ikke får den informasjonen det trenger for å håndtere egne reaksjoner på en god måte.

– I veilederen får man konkrete forslag til hvordan man kan legge opp til gode og hjelpsomme dialoger, sier Berge.

Vanskelig å være den forelderen man vil være

Foreldre som er deprimerte, kan være gode omsorgspersoner, understreker Berge. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av engasjement til barna.

– Samtidig er depresjon en tilstand som svekker humør og energi, og som ofte ledsages av angst og søvnproblemer. Plagene gjør det vanskeligere å være den forelderen man ønsker å være, både som omsorgsgiver og som praktisk tilrettelegger av hverdagen for barna, sier han.

Veilederen er basert på en litteraturgjennomgang av forskning på området, og på samtaler Berge og kolleger har hatt med deprimerte foreldre gjennom årene.

– Vi har dessuten hatt et prosjekt med samtaler med over tjue foreldrepar, der enten mor eller far var deprimert, om tiltak som kan være til hjelp. Her fikk vi mange verdifulle innspill, sier han.

Bra for foreldre og barna

Berge har flere råd om hva man bør si til barn med deprimerte foreldre.

– Det er viktig å fange opp barnets opplevelse og sette ord på det som skjer, og gi sannferdige og støttende forklaringer, sier Berge.

– Hva foreldre konkret kan si til barnet, er selvsagt avhengig av barnets alder, men ha som utgangspunkt at barn, selv små barn, vanligvis oppfatter mer enn det vi voksne tenker og tror at de gjør. Ved å prøve å beskytte barn ved å ikke gi informasjon, overlater vi for mye til deres fantasier, og det kan gjøre dem utrygge, legger han til.

Det er lurt å undersøke hvilke forklaringer barnet har dannet seg rundt at mor eller far ikke er helt den samme som før, og det blir lettere å avgjøre hva som er klokt å si. Man kan gjerne vende tilbake til temaet når anledningen byr seg.

– Foreldrene kan også be barnet om å spørre når det lurer på noe. Slik signaliserer de at alt som har med mors eller fars depresjon å gjøre, og barnets reaksjoner, er lov å snakke om.

Berge forklarer at foreldre ofte blir overrasket over hvor mye barnet har fått med seg, samtidig som de blir klar over eventuelle misforståelser som har skremt barnet, eller gitt skyldfølelse.

– Vårt håp er at temaet foreldrestøtte ved depresjon kommer på dagorden og blir prioritert. Det er bra både for foreldre og barna, og vi tror at veilederen kan være et nyttig hjelpemiddel her, avslutter Berge.

Den nye veilederen finner du her.

Siste saker

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Blir ny leder for Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

  • Folk

Homofile, lesbiske og bifile blir oftere diagnostisert med borderline personlighets­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Flertallets makt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva med en mental ryddeøkt?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Har du noen gang angret på et engangsligg?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Ensomhetens språk

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Fordi eg fortener det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021