• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Bokutdrag

Spiseforstyrrelser er en tilstand som virkelig utfordrer det kunstige skillet mellom kropp og psyke

Spiseforstyrrelser får ofte alvorlige fysiske og psykiske følger for den som er syk, skriver Vigdis Wie Torsteinsson og kolleger i boken «Spiseforstyrrelser».

KROPP OG PSYKE: Alle kropper reagerer på en eller annen måte på for lite mat, eller atferd som hyppig oppkast eller frenetisk trening, skriver Vigdis Wie Torsteinsson, Trine Wiig Hage og Øyvind Rø i dette utdraget fra boken Spise­forstyrrelser (Fagbok­forlaget). Foto: David Marcu, Unsplash.

Vigdis Wie Torsteinsson, Trine Wiig Hage & Øyvind Rø

Sist oppdatert: 04.08.20  Publisert: 04.08.20

Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling
Øyvind Rø, Trine Wiig Hage & Vigdis Wie Torsteinsson (red.)
Fagbokforlaget, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Vigdis Wie Torsteinsson

Vigdis Wie Torsteinsson er spesialist i klinisk psykologi, og filosof.

Trine Wiig Hage

Trine Wiig Hage er sykepleier og forsker ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitets­sykehus og Universitetet i Oslo.

Øyvind Rø

Øyvind Rø er psykiater og professor ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitets­sykehus og ved Universitetet i Oslo.

Spiseforstyrrelser er en samling psykiske lidelser, hvor de viktigste fellestrekkene er en overopptatthet av mat, kropp og vekt. De tre hoveddiagnosene er anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse.

Spiseforstyrrelser får ofte alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser for den som er syk. For noen er den en livstruende tilstand, for andre en langvarig, plagsom følgesvenn som preger mange sider ved livet. Andre igjen, og særlig de yngste med en kort historie med spiseforstyrrelse, kan legge sykdommen bak seg etter kortvarige intervensjoner. Mange oppsøker aldri hjelpeapparatet og strever i hemmelighet i årevis, mens noen klarer seg gjennom sykdommen uten bistand fra helsevesenet.

Med disse faktorene i bakgrunnen er det en selvfølge at vi alle er opptatt av å øke kunnskapen om hvordan vi kan gi god hjelp til dem som rammes.

Spiseforstyrrelser er multideterminerte, det vil si at mange faktorer sammen skaper rammer for at en spiseforstyrrelse kan utvikle seg. Genene våre har innflytelse, temperamentsfaktorer kan virke inn, og konteksten vi lever i, familie og venner i skolemiljø og arbeidsliv har betydning for hvordan vi utvikler oss. Og akutte, traumatiske hendelser kan utløse reaksjoner som kommer som en overraskelse på både en selv og de menneskene som fins rundt. Hvis vi vil forstå mer, er det viktig med en kunnskapsbase som favner vidt og inkluderer alle sider ved menneskelivet.

Mange miljøer i Norge

Mange fagmiljøer og fagpersoner har bidratt til at behandling av spiseforstyrrelser har en levende tradisjon i norske behandlingsmiljøer, og til at vi har gode behandlingsresultater å vise til i internasjonal sammenheng, som både private og offentlige tiltak. Flere har også publisert bøker og artikler om temaet som har nådd et bredt publikum.

I dag finnes regionale enheter med ansvar for å gi spesialisert behandling til denne pasientgruppen i Tromsø, Bodø, Levanger, Bergen og Oslo. I tillegg finnes det andre avdelinger og poliklinikker med spesialiserte behandlingstilbud. Villa SULT i Oslo og to private sykehus som er knyttet til det offentlige helsevesenet (Modum Bad og Capio i Fredrikstad), gir også behandling for spiseforstyrrelser. Allikevel behandles de fleste i allmennpoliklinikker i BUP- og DPS-systemet, eller hos privatpraktiserende terapeuter. Brukerorganisasjonene Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) og Spiseforstyrrelses­foreningen (SPISFO) bidrar også med hjelp og støtte til personer med spiseforstyrrelser og deres nærmeste pårørende.

Men dersom målet er å gi virksom behandling til alle som strever med en spiseforstyrrelsesproblematikk, og å nå dem som strever, men som allikevel ikke oppsøker hjelpeapparatet, har vi fortsatt en vei å gå. Ennå er det mangler både ved effekten av de behandlingstilnærmingene vi anvender, og ved bredden i tilbudet vi gir.

Vårt ønske med boken Spiseforstyrrelser er å bidra med en oversikt over den kunnskapen som finnes, men samtidig oppfordre til å tenke videre. Hvor finnes kunnskapshullene? På hvilke områder er det viktig å fortsette å arbeide for å få til et enda bedre tilbud? Hvordan kan min arbeidsplass gi et bedre behandlingstilbud? Kan vi samarbeide bedre, med fastlege, helsesykepleier, somatiske sykehusavdelinger, internt i DPS-systemet eller med den privatpraktiserende terapeuten?

God behandling krever kunnskap

Fordi dette kan være livstruende tilstander med potensielt svært langvarige forløp, har vi de siste årene sett en økt satsning på å systematisere kunnskap om hva som er gode behandlinger. God behandling krever kunnskap om hvordan spiseforstyrrelser fremtrer, hvordan de oppleves av dem som rammes, og om hvordan de kan behandles. Det er viktig at denne kunnskapen er tilgjengelig for alle fagpersoner og i alle ledd i behandlingskjeden, for at pasient og familie kan få best mulig hjelp så raskt som mulig. Med den økte kunnskapen har vi også fått nasjonale retningslinjer for å gi god behandling.

Behandling er mye mer enn innholdet i en manual eller en spesifikk tilnærming. Noe av det som kan være utfordrende i en behandlingsprosess, er at typiske kjennetegn ved sykdommen, som for eksempel et ambivalent forhold til å bli frisk, kan gjøre det vanskelig å skape et godt samarbeid mellom behandler og pasient. Derfor må vi også vektlegge mer generelle elementer, som er viktige på tvers av ulike behandlingstilnærminger.

Spiseforstyrrelser er en av tilstandene som virkelig utfordrer kropp/psyke-paradigmet, slik vår kultur har båret det med seg i flere århundrer. Gjennom spiseforstyrrelsene ser vi tydelig hvordan kropp og psyke er en uatskillelig helhet i menneskelivet. Den kroppslige tilstanden og den psykiske tilstanden følger hverandre, selv om dette følget kan ha forskjellige utforminger for forskjellige mennesker.

Noen mennesker kjenner raskt at de ikke har fått i seg tilstrekkelig næring, blir i dårlig humør, svimle, strever med å konsentrere seg. Andre klarer seg tilsynelatende bedre i lengre perioder, uten de samme reaksjonsmåtene. Men alle kropper reagerer på en eller annen måte på for lite mat, eller atferd som hyppig oppkast eller frenetisk trening.

Samarbeid er sentralt i tilfriskning

Å følge med på den somatiske helsen er en viktig del av arbeidet med spiseforstyrrelser på både kort og lang sikt. Mange av virkningene av for eksempel underernæring blir først alvorlige etter lang tid. Særlig er benskjørhet en fryktet langtidskomplikasjon ved undervekt. I ungdomstiden utvikles benstrukturen slik at tendensen til benskjørhet kan spores ganske tidlig, mens tretthetsbruddene ikke behøver å komme før i 40-årene.

Vi fagfolk må kunne samarbeide både på samme nivå og på tvers av nivåer.

En kompleks lidelse krever stor grad av og engasjement i tverrfaglig samarbeid. Dette gjelder alle, fra helsesykepleier og fastlege og andre som møter barn, ungdom og voksne på mange arenaer, nært det vanlige hverdagslivet, til spesialisthelsetjeneste innenfor både somatikk og psykiatri og til spesialavdelinger som har spiseforstyrrelser som sitt eneste oppdrag.

Vi fagfolk må kunne samarbeide både på samme nivå og på tvers av nivåer. Det å ha en felles kunnskapsbase som igjen kan bidra til en felles forståelse, kan være ett skritt på veien til gode samarbeidsprosesser. Derfor har vi også satt fokus på viktigheten av å etablere samarbeid som et sentralt element i de fleste tilfriskningsprosesser.

Selv om spiseforstyrrelser er tilstander med mange fellestrekk, finnes det allikevel ikke et fasitsvar på hva som er god behandling for et bestemt individ. Og selv om vi vet mye om hva som er god kunnskapsbasert behandling til pasientgruppen, må behandlingen alltid tilpasses individ og kontekst.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Derfor gråter vi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Et nytt blikk på irriterende kolleger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Organisasjonspsykologi

                          Terapitennis med John McEnroe

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bitterhet – en kontrafaktisk
                          fortelling om eget liv

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Blendes vi av nevrobling?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Kan du holde på en hemmelighet?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Vil du oppnå en drøm? Dann en drømmegruppe!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Vigdis Wie Torsteinsson

                          Vigdis Wie Torsteinsson er spesialist i klinisk psykologi, og filosof.

                          Trine Wiig Hage

                          Trine Wiig Hage er sykepleier og forsker ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitets­sykehus og Universitetet i Oslo.

                          Øyvind Rø

                          Øyvind Rø er psykiater og professor ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitets­sykehus og ved Universitetet i Oslo.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021