• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Pappas hemmelighet

Pappa kunne glidd rett inn i en Baywatch-scene. Likevel var han ikke fornøyd med egen kropp, skriver Vilde Bratland Hansen i boken «Pappas hemmelighet».

LANGRENN: Da pappa var 16 år, påpekte en perifer skitrener at han var for tung til å bli god, skriver Vilde Bratland Hansen i boken Pappas hemmelighet. Foto: Trysil, Flickr.

Vilde Bratland Hansen

Sist oppdatert: 01.08.20  |  Publisert: 01.08.20

Pappas hemmelighet
Vilde Bratland Hansen
Res Publica, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Vilde Bratland Hansen

Vilde Bratland Hansen jobber som journalist i Aftenposten, og er forfatter. Hennes debutroman 13–21 bygger på forfatterens egen tid som elitehåndballspiller og juniorspiller på landslaget.

Pappa tok opp fjernkontrollen og skrudde av TV-en idet jeg kom inn i stua. Både han, mamma Lise og min søster Thea satt tause. Mamma ga inntrykk av at hun egentlig ikke ville være der. Både hun og Thea hadde dette rare blikket som vekslet mellom gulvet, pappa og meg.

Pappa brøt stillheten.

«Som du sikkert har skjønt, er det en grunn til at vi har bedt deg komme.» Han rettet seg opp i stolen og dro i t-skjorten sin. Prøvde å ta seg sammen. «Det er vel strengt tatt jeg som har bedt deg komme.»

«Ja», svarte jeg og satte meg i sofaen på den andre siden av rommet. Jeg begynte å forstå at dette ikke var en hvilken som helst samtale.

Alle kan ha en historie man ikke kjenner til

«Da jeg var på besøk hos søstera di i helgen …» Pappa rakk ikke å fullføre setningen. Den rake, selvsikre holdningen hans holdt på å knekke sammen. Han bøyde seg fremover på samme måte som da han fikk beskjeden om at farfar var død, fire og et halvt år tidligere. Den gang gråt han – skulle han gråte nå? Hadde han gjort noe kriminelt? Hadde han vært utro mot mamma?

«Vi var ute og spiste på lørdag.» Han stoppet opp igjen, svelget denne gangen. «Din søster Maria og jeg ble sittende og snakke om en hun kjenner som sliter.»

Det ble en pause mens han myste med øynene.

«Okay», sa jeg, mens jeg fulgte alle bevegelsene hans.

«Maria skjønte ikke hvorfor han ikke kunne ta seg sammen. Hun var frustrert over at han ikke fikk hjelp, over at han aldri pratet om det som var vanskelig. Jeg sa at hun ikke måtte være så dømmende. At han kan ha en historie hun ikke kjenner til.»

Å gjøre det beste

«Jeg skjønner», sa jeg. Jeg følte et behov for å bekrefte at jeg fortsatt hang med, selv om jeg ikke skjønte hvor han ville. Pappa er selv den som ber folk ta seg sammen. Hans konsulentjobb går ut på å få folk til å gjøre det beste ut av alle situasjoner.

Pappa fortsatte. Han sa noe om at alle har sitt. Om at det finnes historier i fortiden som forklarer hvem man er.

«Jeg vet ikke om du husker Tyskeren?» spurte han.

Tyskeren? Hva hadde han med dette å gjøre?

«Jeg husker ham», svarte jeg. Jeg hadde møtt ham flere ganger, sist gang i farfars begravelse. Farmor og farfar pleide å være så begeistret når han kom på besøk til Norge.

Pappa nikket. Mamma ristet på hodet og fanget blikket mitt. Hun var hvit i ansiktet. «Men jeg var ikke så glad i ham», fortsatte pappa.

Maktesløshet

Thea begynte å grine. Tårene rant mens hun holdt hånden foran munnen. Hun gjør som regel det når hun er i ferd med å bryte sammen.

«Han sov på rommet mitt. Hver eneste jul.» Det var pappas tur til å gråte. Han krøp sammen i stolen. Denne gangen klarte han ikke hente seg inn igjen og brast i et voldsomt hulk.

«Han misbrukte meg fra jeg var ni år til jeg var seksten.» Setningen føk ut av ham som en eksplosjon. All informasjonen kom i ett utpust, før hikstingen tok overhånd.

Det eneste jeg ville, var å komme meg vekk. Jeg ble likevel sittende i sofaen mens jeg tenkte på hva jeg burde si. Pappa og Thea gråt, mamma satt i stolen sin og ristet på hodet.

Sånn var det da pappa en novemberkveld i 2013 fortalte om overgrepene som ble begått mot ham som barn. Jeg var 20 år før jeg fikk vite at han assosierte julen med mørke rom, maktesløshet og stønningen fra sin egen overgriper.

Uro på flyplassen

Søstrene mine og jeg har snakket en del om oppveksten etter at pappa fortalte om overgrepene han ble utsatt for.

«Jeg husker at pappa smurte ski som en gal. Han løp og varma opp i skisko», sier Sunniva. Sammen med mamma fulgte hun bevegelsene hans fra varme skistuer mens de drakk solbærtoddy og spiste vaffel med billig syltetøy. Lett jogg, høye kneløft og spensthopp − pappa var i sin egen verden.

De rakk så vidt å ønske ham lykke til før startskuddet gikk. Så var det ny venting. Sunniva ler igjen: «Det føltes som en evighet! Vi så jo ingenting av ham.»

Alt var glemt idet pappa nærmet seg målområdet. Behovet for å rope «det der er min pappa»,var like sterkt hver gang. Å se ham krysse mållinjen var fantastisk. Hvilken plass han kom på, var mindre viktig.

Uroen søstrene mine forteller om, gir assosiasjoner til rastløsheten som tydelig kom frem når vi etterhvert begynte å dra på sydenferier. Jeg vet jeg snakker for hele familien når jeg sier at flyplasser aldri har vært pappas sterkeste side. Det begynte idet vi skulle sjekke inn. Pappa knurret til folk som prøvde å snike i køa. Blåste seg opp og snakket med så høy stemme at charterturistene som stod i kø rundt oss reagerte med store øyne og bekymret hvisking. «Hallo! Køa begynner her! Dekk får stelle dekk bakerst akkurat som alle andre!» sa han.

Jeg ble urolig. Uvel. En del av meg hadde lyst til å be han dempe seg, men jeg visste at jeg risikerte å bli satt på plass dersom jeg prøvde. Man konfronterte ikke pappa når han var i modus.

Familiemiddager i Syden

Jeg nevner flyreisene for Maria. Idet jeg sier ordene «pappa» og «Gardermoen», kommer latteren. «Det var helt kaos», bekrefter hun. «Det var nesten som han så det som en konkurranse om å komme først fram. Alle som sneik, juksa».

Han hadde et ekstra gir på sydenturene. Etter frokost dro han ut for å trene intense økter. Vi la oss ved bassenget eller gikk ned til stranda. Når han kom tilbake, møttes vi til lunsj, og mamma og pappa koste seg med en øl eller to.

«Nå er det godt å vara mennesje», sa han og smilte, med ølskum på overleppen.

Familiemiddagene i Syden var unike. Samtalene som tok plass rundt bordet mens vi spiste pizza og spagetti bolognese, er kanskje noe av det både søstrene mine og jeg setter mest pris på i vår oppvekst. Vi snakket tidlig om holdninger og verdier. Mamma og pappa delte livserfaringer og snakket om viktigheten av å stå opp for andre, om å bry seg, være et medmenneske. Vi snakket om hvor heldige vi var som hadde hverandre: «Jenter, tenk at vi har muligheten til å dra til Syden som familie! Er det ikke fantastisk?» kunne pappa utbryte.

Men selv om han fremstod voksen og reflektert i samtalene rundt middagsbordet, kunne han dagen etter komme med barnslige slengbemerkninger. Dersom vi gikk forbi en person som ikke akkurat var den fødte atlet, var han rask med å kommentere. «Det der gikk jo fort» eller «han der hadde hatt godt av å gå ned noen kilo», kunne han si hvis vi så en lubben fyr på løpetur.

Forholdet til egen kropp

Vi forstod tidlig at det var viktig å holde seg i form. Å være overvektig var synonymt med ikke å ha kontroll. Det hjalp ikke at mamma sa «det viktigste er jo at dom er ute, Odd Werner». Det var pappas ord som veide tyngst i slike sammenhenger.

Pappa kunne glidd rett inn i en Baywatch-scene. Likevel var han ikke fornøyd med egen kropp. Vi var ikke gamle da vi forstod det. Sunniva husker hvordan han nærmest anså det som krise dersom han gikk over 80 kilo. Hvordan han stadig poengterte at treningen gikk så mye lettere i gamledager. Den gangen han var lettere, på den tiden han tok 462 armhevinger og løp 3000 meter på 8,32.

Både Sunniva og Maria minnes at pappa betraktet seg mer i speilet enn de fleste andre menn. Allerede som barn stod Sunniva foran speilet og tenkte at hun hadde litt for stor mage. Jeg hadde lignende tanker. Jeg kunne ikke fordra hvordan lårene mine veltet seg til siden når jeg satt. Mislikte at jeg var så mye høyere enn alle andre. Satt jeg på do, bøyde jeg meg fremover mens jeg telte hvor mange valker jeg fikk på magen.

Kosthold og trening

Thea påpeker at pappa gikk raskt i forsvarsposisjon dersom noen kommenterte hvordan vi så ut. Det er spesielt én episode hun husker, som jeg har glemt. Vi var på ferie på Karpathos da en av kelnerne slo meg på magen før han sa «du er vel mett, nå?» Pappa ble illsint. Ingen skulle snakke til oss på den måten. Han ba om regningen og sa at vi aldri skulle spise på den restauranten igjen.

Søstrene mine og jeg har snakket en del om oppveksten etter at pappa fortalte om overgrepene han ble utsatt for.

Mest sannsynlig handlet det om at pappa visste hva slike kommentarer kunne gjøre med en person. Det hadde han selv erfart og fortalt oss om. Da pappa var 16, påpekte en perifer skitrener at han var for tung til å bli god. Idretten betydde alt for pappa. Han la om kosthold og trening på dagen. Etter noen måneder var han anorektisk.

Som barn tenkte vi at forklaringen var troverdig. Nå lurer jeg på om, og eventuelt hvordan, de seksuelle overgrepene påvirket pappas forhold til egen kropp. Å være gutt og slite med spiseforstyrrelser på 1970-tallet må ha vært vanskelig. Den gang trodde man at det bare var kvinner som utviklet lidelsen. Noen mente til og med at spiseproblematikk ikke kunne oppstå blant menn.

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025