• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hvem blir eksperter?

Når man analyserer hva som skal til for å bli ekspert, er det spesielt fem faktorer man kan trekke frem, skriver Hermundur Sigmundsson og Monika Haga i boken «Ekspertise».

EKSPERTISE: Kari Bremnes (63) er en av landets fremste sangere, tekstforfattere og melodiskapere. Hvordan blir man egentlig ekspert på sitt område? Hermundur Sigmundsson og Monika Haga trekker frem fem viktige faktorer i dette utdraget fra boken Ekspertise (Fagbokforlaget). Foto: Stian Andersen.

Hermundur Sigmundsson & Monika Haga

Sist oppdatert: 29.07.20  |  Publisert: 29.07.20

Ekspertise. Utvikling av kunnskap og ferdigheter
Hermundur Sigmundsson (red.)
Fagbokforlaget, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Hermundur Sigmundsson

Hermundur Sigmundsson er professor ved Institutt for psykologi, NTNU.

Monika Haga

Monika Haga er professor i kroppsøving/idrett ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Ordet ekspert, eller expertus på latin, er beslektet med ordet experience. Expertus er partisippformen av experiri, som betyr å prøve, å teste ut. En ekspert er altså en som har prøvd.

Gjennom erfaring har eksperten opplevd både feiling og læring, noe som igjen har ført vedkommende videre på veien mot å bli svært kompetent.

Det motsatte av en ekspert er en nybegynner. Denne sammenligningen forsterker bildet av eksperten som en person med mye erfaring.

For å oppnå spesiell kompetanse innenfor et område, om det er praktiske ferdigheter, sportslige ferdigheter eller kunnskap, er det ingen tvil om at øving og erfaring er av stor betydning (Thelen & Smith, 1994).

En person som har spesielle ferdigheter eller kunnskaper innenfor et område blir ofte kalt en ekspert (Ericsson mfl., 2007).

Ericsson mfl. (2007) har påpekt at eksperter alltid er «made, not born». De hevder videre at for å bli ekspert, uavhengig av område, trenger du fokusert trening over mange år, den såkalte tiårsregelen, eller tilnærmet 10 000 timer med trening.

En ekspert er en person som har gjort alle feil som er mulig innen et begrenset felt.

– Niels Bohr (1885–1962), dansk fysiker

Du trenger dessuten mye trening på det spesifikke feltet eller området du vil bli ekspert innenfor (Ericsson mfl., 2007; Ericsson & Charness, 1994; Sigmundsson mfl., 2017). Men omfattende erfaring er ikke i seg selv tilstrekkelig for å bli ekspert. Så hva er det da som skiller virkelige eksperter fra erfarne ikke-eksperter?

Fem viktige faktorer for å bli en ekspert

Når man analyserer hva som er viktig for å kunne bli ekspert, er det spesielt fem faktorer man kan trekke frem: trening (øving) med fokus, lidenskap, pågangsmot, positivt tankesett og en god mentor:

  1. Trening med fokus. Hva trengs for å øve mye?
  2. Lidenskap (passion). Stor interesse for det man holder på med.
  3. Pågangsmot (grit). Stor vilje til å nå de målene man setter seg.
  4. Tankesett (mindset). Viktig å ha et positivt tankesett.
  5. Oppfølging – significant others. God lærer/trener/mentor.

I det følgende skal vi kort ta for oss hvert av de fem punktene.

1. Trening med fokus

For å bli en fremragende utøver, kommer vi ikke unna at det krever mye fokusert trening og erfaring over mange år (Ericsson mfl., 2007; Sala & Gobet, 2018). Fokusert trening innebærer at treningen er målrettet og systematisk, at den gjennomføres med høy grad av fokus/ konsentrasjon, og at den har til hensikt å forbedre prestasjonen. I denne sammenhengen er det noen læringsprinsipper som er sentrale.

Intensitet: Det er viktig med tilstrekkelig intensitet (intensitet er i dette tilfellet antall repetisjoner eller mengde med trening). Stimuli må gjentas ofte nok for at det skal føre til en organisering av nevrale nettverk, og for at ferdigheten/kunnskapen automatiseres (Edelman, 1992; Kleim & Jones, 2008). Her er det viktig at det legges ned nok timer med trening (Kleim & Jones, 2008).

Riktig progresjon: Det er viktig å finne riktig progresjon, og utfordringene må stå i forhold til ferdighetene (action capacity). Csikszentmihalyi (1975) peker på at en blir motivert når utfordringene man møter, er i samsvar med ens ferdighetsnivå. For store utfordringer i forhold til ferdigheter kan føre til stress, og for små utfordringer i forhold til ferdighetsnivå kan føre til kjedsomhet.

Tilbakemelding (feedback): Det å gi hyppig positiv feedback når utøvere gjør noe bra, arbeider godt eller mestrer oppgavene de har fått, vil styrke både motivasjon, selvoppfatning og mestringskompetanse.

Selvmonitorering: Det at man selv oppfatter og ser egen fremgang og forbedringer er også viktig og bidrar til å styrke den indre motivasjonen.

2. Lidenskap

Å ha en lidenskap (stor interesse) for området man vil bli ekspert innenfor, er av meget stor betydning.

Passion er definert som «a strong inclination toward an activity that one finds important, invests time in, and likes» (Vallerand mfl., 2003, s. 757). Jachimowicz mfl. (2018) definerer lidenskap som en «strong feeling toward a personally important value/preference that motivates intentions and behaviors to express that value/preference» (s. 9981). Beskrivelsen av en sterk følelse indikerer at lidenskap er en intens affektiv tilstand.

Jachimowicz mfl. (2018) hevder at lidenskap gir gunstige effekter på ytelse gjennom en nøkkelmekanisme: Det at man blir dypt mentalt engasjert i noe. En lidenskap kan betraktes som domenespesifikk – man kan for eksempel ha lidenskap for arbeid eller hobbyer (Bonneville-Roussy mfl., 2011). Det kan hevdes at lidenskap gir individet det fokuset som er nødvendig for at det skal nå sine mål (Duckworth mfl., 2011).

3. Pågangsmot

Tradisjonelt har forskere betraktet generelle kognitive evner som den beste forutsetningen for suksess. IQ kan imidlertid ikke forklare individuelle forskjeller i gjennomføring, kompetanse eller suksess på et felt (Duckworth mfl., 2007).

Galton (1892) spekulerte tidlig på om pågangsmot, karakter og utholdenhet kunne være vel så viktig som intelligens. Duckworth mfl. (2007) definerer grit som å ha utholdenhet og lidenskap når man jobber mot langsiktige mål. Det krever anstrengelse og flid, og man må ha evnen til å opprettholde innsatsen og interessen til tross for lav progresjon.

Man må også ha pågangsmot for å kunne gjennomføre mye trening og investere mye tid innenfor et område over lang tid (Duckworth, 2016). Jachimowicz mfl. (2018) påpeker at selv om grit defineres som en kombinasjon av utholdenhet og lidenskap, har målingene hovedsakelig fokusert på utholdenhet, og i mindre grad på lidenskap (s. 9980). De har derfor vært kritiske til om gritskalaen virkelig måler lidenskap. Grit ser også ut til å være en konstruksjon som kombinerer ulike deler av aspektene samvittighet og selvdisiplin, noe som tyder på at grit kan integreres i det å være samvittighetsfull (Schmidt mfl., 2018).

Kannangara mfl. (2018) fant at personer som skårer høyt på grit hadde betydelig høyere nivå av selvkontroll og mentalt velvære, de var mer motstandsdyktige og hadde med større sannsynlighet et positivt tankesett. Holdan mfl. (2018) understreker at det finnes mest forskning på grit blant «gritty» individer, mens det er gjort forholdsvis lite forskning blant individer som er mindre «gritty».

4. Et positivt tankesett

Positivt tankesett er trolig en sentral underliggende faktor for grit (Dweck, 2017). Positivt tankesett eller tenkemåte er en tro på egne egenskaper (Dweck, 2012). Tankesett kan forstås som folks tro på hva som karakteriserer og forklarer menneskelige egenskaper, som for eksempel intelligens eller personlighet (Dweck, 2012). Noen mennesker har et fast tankesett (fixed mindset) og tror at menneskelige egenskaper er faste og permanente, mens individer med et fleksibelt tankesett (growth mindset) tenker at alle mennesker kan bli vesentlig mer intelligente gjennom innsats og praksis.

Å gi utøveren utfordringer krever at mentoren selv har mye kunnskap innenfor ferdighets­området.

Når man vurderer individers tankegang, brukes de såkalte teoriene for intelligensskala (TIS). Forskning har vist at individets tankegang spiller en nøkkelrolle både for motivasjon og prestasjoner. For eksempel ser et fleksibelt tankesett ut til å være forbundet med evnen til å mestre utfordringer og å oppleve generell velvære (Dweck, 1986; Dweck mfl., 1995), mens et fast tankesett har vært knyttet til hjelpeløshet og sårbarhet ved negative tilbakemeldinger (Dweck, 1986; Dweck mfl., 1995; Mangels, Butterfield, Lamb, Good & Dweck, 2006).

Videre har forskning vist en sammenheng mellom tankesett og motstandskraft (resilience) i møte med akademiske og sosiale utfordringer, hvor individer med et fleksibelt tankesett har en tendens til å se utfordringer som en mulighet for læring, mens individer med et fast tankesett har en tendens til å unngå utfordringer.

5. En mentor

I tillegg til de ulike kognitive ressursene individet selv er i besittelse av, er det å ha en god mentor av uvurderlig betydning. En mentor kan være en lærer eller trener.

En av de viktigste rollene en mentor har er å forstå hvilket kompetanse- og ferdighetsnivå utøveren befinner seg på, slik at man skal kunne gi riktige og tilpassede utfordringer. Det å gi utøveren utfordringer krever at mentoren selv har mye kunnskap innenfor det aktuelle ferdighetsområdet (Csikszentmihalyi, 1975).

Kilder

Bonneville-Roussy, A., Lavigne, G. L. & Vallerand, R. J. (2011). When passion leads to excellence: the case of musicians. Psychology of Music, 39(1), 123–138. doi:10.1177/0305735609352441

Csikszentmyhalyi, M. (1975). Beyond Boredom and Anxiety. San Francisco: Jossey-Bass. Darwin, C. (1881). The Autobiography of Charles Darwin. Hentet fra https://www.gutenberg.org/ebooks/2010

Duckworth, A. L. (2016). Grit. The Power of Passion and Preseverance. New York: Scribner Book Company.

Duckworth, A. L., Kirby, T. A., Tsukayama, E., Berstein, H. & Ericsson, K. A. (2011). Deliberate practice spells success: why grittier competitors triumph at the National Spelling Bee. Social Psychological and Personality Science, 2(2), 174–181. doi:10.1177/1948550610385872

Duckworth, A. L., Peterson, C., Matthews, M. D. & Kelly, D. R. (2007). Grit: perseverance and passion for long-term goals. Journal of Personality and Social Psychology, 92(6), 1087–1101. doi:10.1037/0022-3514.92.6.1087

Dweck, C. S. (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41(10), 1040–1048. doi:10.1037/0003-066X.41.10.1040

Dweck, C. S. (2012). Mindsets and human nature: promoting change in the Middle East, the schoolyard, the racial divide, and willpower. American Psychologist, 67(8), 614–622. doi:10.1037/a0029783

Dweck, C. S. (2017). Mindset. Changing the Way You Think to Fulfil Your Potential. London: Little, Brown Book Group.

Dweck, C. S., Chiu, C. & Hong, Y. (1995). Implicit theories and their role in judgments and reactions: a word from two perspectives. Psychological Inquiry, 6(4), 267–285. doi:10.1207/s15327965pli0604_1

Edelman, G. M. (1992). Bright Air, Brilliant Fire: On the Matter of the Mind. New York: Basic Books.

Ericsson, K. A. & Charness, N. (1994). Expert performance: its structure and acquisition. American Psychologist, 49(8), 725–747. doi:10.1037/0003-066X.49.8.725

Ericsson, K. A., Prietula, M.J. & Cokely, E. T. (2007). The making of an expert. Harvard Business Review, 85(7–8), 115–121.

Galton, F. (1892). Hereditary Genius: An Inquiry into Its Laws and Consequences. London: Macmillan.

Holdan, G. E., Lias, R. A., Locke, J. R., Elfen, H. H. & Buzelli, A. A. (2018). Success without grit: an exploratory study of individuals with low grit scores and high academic performance. International Journal of Current Research, 10(9), 7325–7252. doi:10.24941/ ijcr.32187.09.2018

Jachimowicz, J. M., Wihler, A., Bailey, E. R. & Galinsky, A. D. (2018). Why grit requires perseverance and passion to positively predict performance. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115(40), 9980–9985. doi:10.1073/pnas.1803561115

Kannangara, C. S., Allen, R. E., Waugh, G., Nahar, N., Khan, N. Z. S., Rogerson, S. & Carson, J. (2018). All that glitters is not grit: three studies of grit in university students. Frontiers in Psychology, 9, 1–15. doi:10.3389/fpsyg.2018.01539

Kleim, J. A. & Jones, T. A. (2007). Principles of experience-dependent neural plasticity: implications for rehabilitation after brain damage. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 51(1), 225–239. doi:10.1044/1092-4388(2008/018)

Mangels, J. A., Butterfield, B., Lamb, J., Good, C. & Dweck, C. S. (2006). Why do beliefs about intelligence influence learning success? A social cognitive neuroscience model. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 1(2), 75–86. doi:10.1093/scan/nsl013

Sala, G. & Gobet, F. (2017). Does far transfer exist? Negative evidence from chess, music, and working memory training. Current Directions in Psychological Science, 26(6), 515–520. doi:10.1177/0963721417712760

Schmidt, F. T. C., Nagy, G., Fleckenstein, J., Möller, J. & Retelsdorf, J. (2018). Same same, but different? Relations between facets of conscientiousness and grit. European Journal of Personality, 32(6), 705–720. doi:10.1002/per.2171

Sigmundsson, H., Trana, L. M., Polman, R. C. J. & Haga, M. (2017). What is trained develops! Theoretical perspective on skill learning. Sports, 5(2), e38. doi:10.3390/sports5020038

Thelen, E. & Smith, L. B. (1994). A Dynamic Systems Approach to the Development of Cognition and Action. Cambridge, MA: MIT Press.

Vallerand, R. J., Blanchard, C., Mageau, G. A., Koestner, R., Ratelle, C., Léonard, M. & Gagné, M. (2003). Les passions de l’ame: on obsessive and harmonious passion. Journal of Personality and Social Psychology, 85(4), 756–767. doi:10.1037/0022-3514.85.4.756

Redaksjonen anbefaler

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025