Arbeidsledigheten i Norge ble våren 2020 doblet på et par måneder. Det meste skyldes covid-19. I mai var totalt 372 500 personer, eller 13,3 % av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV (NAV, 2020). Tre uker etter at regjeringen stengte ned landet, var økonomien i norske husholdninger dramatisk forverret. Rundt 192 000 husstander (8 %) med rundt 420 000 personer hadde betydelige økonomiske problemer. Halvparten av dem opplevde inntektsfall i mars (Poppe & Kempson, 2020). På noen uker er søknader til noen av de store bankene om avdragsfrihet på lån 30-doblet (E24, 2020). Samlet gir dette utsikter til betydelig økning i usikret og uhåndterlig gjeld, samt betalingsforsinkelser og mislighold av boliglån fremover.
I forrige artikkel (nr. 15), konkluderte jeg at det er solid kunnskapsgrunnlag for at nettopp usikret og uhåndterlig gjeld og forsinkelser og mislighold av boliglån øker risikoen betydelig for å utvikle eller forverre psykiske helseplager. Jeg viste at slike sammenhenger er funnet i en rekke land på tvers av ulike målemetoder og statistiske analysemåter. Jeg fastslo at det er gjeldsbyrden i seg selv som slår ut i redusert psykisk helse og at effekten av gjeld kommer på toppen av effekten av andre økonomiske utfordringer som arbeidsledighet, lav inntekt og fattigdom. Videre pekte jeg på at i størrelse, er effekten av gjeld på psykisk helse på linje med det vi finner ved ekteskapsbrudd og å miste jobben. Ingen annen tradisjonell indikator på sosioøkonomisk status henger sterkere sammen med psykisk helse enn gjeldsbyrde. Endelig fant jeg at den skadelige effekten av gjeld ikke bare rammer dem som er ansvarlig for gjelden. En stor norsk undersøkelse viser at oppvekst i fattigdom henger sammen med et bredt spekter av psykiske vansker senere i livet. Slik er det altså med vanlige psykiske helseplager som angst, depresjon og søvnproblemer.
Men gjelder det samme for diagnostiserbare psykiske lidelser, for psykisk sykdom? Det tar jeg opp her. På dette området finnes relativt få studier, ingen metaanalyser der man har slått sammen resultater fra flere studier, og heller ingen systematiske litteraturgjennomganger. Jeg har derfor brukt litt mer plass enn vanlig på enkeltstudier. Har du problemer med tall og statistikk, så bare hopp over de parentesene i teksten.
Psykiske plager vs. psykiske lidelser
Den første studien som har forsøkt å skille mellom gjeld og psykiske plager (se artikkel 15) og gjeld og psykiske lidelser, kom fra Sverige i 2019. Der koplet forskerne data fra to runder med intervjuer i den svenske levekårsundersøkelsen (2006, n = 5583, ½ ansikt-til-ansikt, ½ telefon; 2007, n = 5629, alle per telefon) med data fra flere registre med data opptil 10 år tilbake, inkludert informasjon om medisinbruk fra reseptregisteret siden 2005. Også svenskene (se artikkel 15), fant sterk sammenheng mellom betalingsvansker og senere selvrapporterte psykiske helseplager; her målt med ett spørsmål om angst. Sammenhengen mellom betalingsvansker og senere bruk av psykofarmaka (medisiner mot angst, depresjon og søvnproblemer) var imidlertid mye svakere. Snarere viste beregningene at tidligere bruk av psykofarmaka økte risiko for senere betalingsvansker.
Dette resultatet er sammenfallende med hypotesen om at psykisk sykdom øker risikoen for å havne i betalingsvansker. Skulle vi godta at bruk av psykofarmaka er et tegn på at det foreligger en objektivt diagnostiserbar psykisk lidelse, tyder altså denne undersøkelsen på at det er motsatte forløp mellom gjeld og selvrapportert engstelighet, og gjeld og psykisk sykdom.
Resultatene er kontrollert for sosial bakgrunn og faktorer knyttet til betalingsvansker, som bruk av offentlige velferdstjenester, samt tidligere psykiske helseproblemer målt som bruk av psykiske helsetjenester og medisiner. Metodiske begrensninger gjør at vi ikke kan slå fast definitivt at man her har avdekket årsakssammenhenger. Om vi likevel skulle legge til grunn at resultatene reflekterer motsatte årsaksretninger – som ikke er urimelig – betyr det at vi trenger andre tiltak der gjeld fører til psykiske helseplager enn der psykisk sykdom fører til gjeld (Dackehag mfl., 2019). Det kommer jeg tilbake til i artikkel 18.
Tidligere er det gjennomført tverrseksjonelle studier (data innhentet på ett tidspunkt) av forholdet mellom gjeld og psykiske lidelser. I 2008 publiserte den andre British National Survey of Psychiatric Morbidity (BNSPM) 2000 resultater fra diagnostisk intervjuer (CIS-R, SCAN, AUDIT) av et representativt befolkningsutvalg på 8 580 personer i alderen 16 til 74 år i England, Skottland og Wales. De fant at lav inntekt doblet risikoen for psykisk lidelse (OR = 2,09: 95 % CI fra 1,68 til 2,59). Når de justerte for gjeld, svekket det sammenhengen (OR = 1,58: 95 % CI fra 1,25 til 1,97) som forsvant helt etter justering også for andre bakgrunnsfaktorer (OR = 1,07: 95 % CI fra 0,77 til 1,48). Det kan tyde på at det var gjeld og sosial bakgrunn som skapte sammenhengen mellom inntekt og psykisk sykdom. Blant dem med psykisk lidelse, satt 23 % med gjeld og 10 % hadde fått kuttet strøm, vann, renovasjon o.l., mot 8 % og 3 % i befolkningen forøvrig. Jo mer gjeld, desto høyere var risikoen for psykisk sykdom etter justering for inntekt og sosial bakgrunn. Seks eller flere långivere ga seksdobbelt risiko for psykisk lidelse etter justering for inntekt (OR = 6,0: 95 % CI fra 3,5 til 10,3). Det tyder på at både inntekt og gjeld er forbundet med psykisk sykdom, men at inntekten ikke er hovedproblemet. Det er gjelden og andre bakgrunnsfaktorer sammen med inntekten som er problemet (Jenkins mfl., 2008).
I den tredje BNSPM 2007 ble det igjen gjennomført diagnostiske intervjuer (CIS-R, ICD-10 RDC, SADQ-C), da med 7 461 forsørgere fra 2 550 husholdninger. Fokus var nå vanlige psykiske lidelser (Common Mental Disorders, CMD), her: generalisert angstlidelse, depresjon, tvangslidelse, fobi, panikklidelse, blandet angst og depressiv lidelse, alkoholavhengighet (SADQ-C), rusmisbruk (cannabis, amfetaminer, crack, kokain, ecstasy, beroligende midler, opiater og skiftene rusmidler) og spilleavhengighet (DSM IV). Resultatene viser at de med gjeld hadde tredobbelt risiko for CMD, uansett kilde til gjelden. Justert for alternative forklaringer, fant forskerne at gjeld firedoblet risiko for fobisk lidelse (sosial fobi og spesifikke isolerte fobier) (OR = 3,83: 95 % CI fra 2,43 til 6,05, p < 0,001), tredoblet risiko for panikklidelse (OR = 3,14: 95 % CI fra 1,79 til 5,52, p < 0.001) og mer enn doblet risiko for tvangslidelse (OR = 2,27: 95 % CI fra 1,32 til 3,90, p = 0,002), depressiv lidelse (OR = 2,36: 95 % CI fra 1,59 til 3,50, p < 0,001) eller generalisert angstlidelse (OR = 2,51: 95 % CI fra 1,85 til 3,41, p< 0,001). Mest uttalt var sammenhengen for dem med rusrelatert atferd som alkohol-, stoff- eller spilleavhengighet. De som slet med dette og gjeld, hadde syv- til åtte ganger høyere risiko for en CMD sammenlignet med dem som verken slet med avhengighet eller gjeld (alkohol: OR = 7,09: 95 % CI fra 4,18 til 12,05, p < 0,001. Stoff: OR = 8,44: 95 % CI fra 5,02 til 14,19, p < 0,001. Spill: OR = 6,95: 95 % CI fra 2,67 til 18,13, p < 0,001). Høyest andel CMD fantes blant dem som hadde besøkt pantelåner (45 %), hadde gjeld mange steder (53 %), eller hadde gjeld til pengeutlåner(e) (58 %) (Meltzer mfl., 2013).
I 2006 kommer en omfattende langtidsstudie der forskerne analyserer data fra 2 406 personer i den britiske Psychiatric Morbidity Survey ved oppstart (T1) og oppfølging 18 måneder senere (T2). De finner at «økonomiske vansker», et samlemål på ulike kilder til gjeld, er forbundet med økt forekomst av depressiv lidelse (markant depresjon/major depression, ICD-10), men ikke med angst. Blant dem uten depressiv lidelse ved T1, men som hadde økonomiske vansker, doblet risikoen seg for å ha fått en depressiv lidelse ved T2 (ORjustert = 2,05: 95 % CI fra 1,05 til 3,98). Blant dem som hadde en depressiv lidelse ved T1 og i tillegg økonomiske vansker (n = 133), firedoblet risikoen seg for å ha en depressiv lidelse også ved T2, sammenlignet med dem som ved T1 hadde økonomiske vansker men ingen depressiv lidelse (n = 2 273) (ORjustert = 4,20: 95 % CI fra 1,19 til 14,80). Alt justert for sysselsetting, materiell levestandard og andre sosioøkonomiske og demografiske faktorer (Skapinakis mfl., 2006). Det tyder på at gjeld øker risiko for å utvikle en depressiv lidelse og hemmer tilfriskning. Metodiske begrensninger gjør likevel at vi fortsatt ikke kan definitivt slå fast at det dreier seg om et årsaksforhold.
I 2013 kommer en britisk metaanalyse av 65 studier der det ikke er skilt klart mellom psykiske plager og psykiske lidelser og fire av studiene handler om selvmord (se neste artikkel), ikke psykiske lidelser, og de fleste studiene er begrenset til ett tidspunkt. Resultatene tyder imidlertid på at usikret gjeld mer enn tredobler risiko for psykisk lidelse (OR = 3,24: 95 % CI fra 2,91 til 3,60, p < 0,001), nesten tredobler risiko for depresjon (OR = 2,77: 95 % CI fra 2,5 til 3,07, p < 0,001), nesten tredobler risiko for problemdrikking (OR = 2,68: 95 % CI fra 1,40 til 5,15 p < 0,01), nesten seksdobler risiko for stoffmisbruk (OR = 5,69: 95 % CI fra 3,82 til 8,47, p < 0,001), mer enn tredobler risiko for nevrotisk lidelse (OR = 3,21: 95 % CI fra 2,64 til 3,90, p < 0,001) og firedobler risiko for psykose (OR = 4,03: 95 % CI fra 2,64 til 6,16, p < 0,001) (Richardson, Elliott & Roberts, 2013).
Selv om tallene kan variere, er det ingen grunn til å tro at tendensene vi ser i disse undersøkelsene er særlig annerledes i Norden eller at de er vesentlig endret over tid. Hvis årsaksretningen mellom psykisk sykdom og gjeld er slik den svenske undersøkelsen tyder på (Dackehag mfl., 2019), kan det bety at både førstelinjetjenesten og psykisk helsevern i større grad må drive økonomisk veiledning til mennesker med vanlige psykiske lidelser.
Flyktige sammenhenger?
Men kanskje er sammenhengene mellom psykiske lidelser og gjeld bare flyktige? I South East London Community Health Study – en representativ befolkningsundersøkelse i to belastede bydeler i London – undersøkte de dette i to runder med datainnsamling. På tidspunkt 1 (T1) (n = 1 698, 2008–2013) fant de at 37 % av de som hadde gjeld, også hadde en CMD (CIS-R). På tidspunkt 2 (T2), to år senere (n = 1 052, 2011–2013), var dette økt til 47 %. Justert for sosiodemografisk og sosioøkonomisk bakgrunn, hadde de med samtidig gjeld og psykisk lidelse på T1 over tre ganger større risiko for psykisk lidelse også på T2 sammenlignet med dem som på T1 også hadde CMD, men ingen gjeld (n = 390, OR = 3,28: 95 % CI fra 1,42 til 7,56, p < 0,01). Dette står i skarp kontrast til at gjeld ikke økte risiko for CMD på T2 blant dem som hadde gjeld, men ingen CMD ved T1, sammenlignet med dem som verken hadde gjeld eller CMD ved T1 (n = 1282, OR = 1,19: 95 % CI fra 0,61 til 2,35, p = n.s).
Samlet betyr dette at effekten av gjeld både er vedvarende, har særlig negativ virkning på dem som har en psykisk lidelse, og bidrar til å bremse tilfriskning (n = 390). I tillegg viser undersøkelsen at jo flere lån, desto dårligere psykisk helse. De som hadde tre lån eller mer hadde nær femdoblet sjanse for også å ha en psykisk lidelse ved T2 (OR = 4,83: 95 % CI fra 1,93 til 12,11, p < 0,01) (Gunasinghe mfl., 2018).
Gjeld og bruk av samtalebehandling
Gunasinghe og medarbeidere fant også at å ha vedvarende gjeld – T1 og T2 – var sterkt forbundet med å ha gått i samtalebehandling siste år, justert for sosiodemografisk og sosioøkonomisk bakgrunn, sysselsetting – og CMD ved både T1 og T2 (OR = 4,33: 95 % CI fra 1,59 til 11,86, p < 0,004). Faktisk – og overraskende – var henholdsvis gjeld ved T2 (OR = 4,60: 95 % CI fra 1,95 til 10,82, p < 0,001) og gjeld ved både T1 og T2, kontrollert for CMD ved henholdsvis T1 og T1 og T2, sterkere (OR = 4,33: 95 % CI fra 1,59 til 11,86, p < 0,004) prediktorer for å ha benyttet samtalebehandling siste år enn det å ha en CMD ved T2 (OR = 3,59: 95 % CI fra 1,77 til 7,32, p < 0,001). Gjeld ga altså større sannsynlighet for å ha søkt samtalebehandling enn en diagnostiserbar psykisk lidelse! Dette må være en utfordring for psykoterapeuter, som gjerne har liten økonomisk kompetanse.
Rapporter fra praksis underbygger inntrykket av tett sammenheng mellom gjeld og psykisk lidelse. Citizens Advice – en gratis rådgivningstjeneste i London – viser i en rapport at 60 % av klientene deres hadde fått en psykiatrisk diagnose siste seks måneder og at gjeldsrådgiverne vurderte 56 % til å ha en psykisk helsetilstand som forstyrret klientens økonomiske dømmekraft (Citizens Advice, London, 2014). En annen slik rapport viser at 59 % med dårlig psykisk helse hadde tatt opp kreditt i en sårbar situasjon når de ellers ikke ville gjort det (The Money and Mental Health Policy Institute, 2016).
Oppsummering og konklusjon
Oppsummert tyder disse undersøkelsene på at:
- Det er til dels sterk sammenheng mellom alle de vanligste psykiske lidelsene og gjeld.
- Aller sterkest er sammenhengen for dem som også sliter med alkohol-, stoff-, eller spilleavhengighet.
- Jo flere gjeldskilder eller høyere gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.
- Sammenhengen er ikke flyktig, men varer ved over tid.
- Den kraftigste eventuelle årsaksretningen går fra psykisk sykdom til gjeld, som er motsatt av det vi vanligst ser for gjeld og psykiske plager.
- Gjeld kan også øke risiko for senere depressiv lidelse.
- Gjeld bidrar til å opprettholde eller forverre forløpet av vanlige psykiske lidelser og hemmer tilfriskning fra vanlige psykiske lidelser.
- Vedvarende gjeld ser ut til å bidra mer til at folk søker samtalebehandling enn det vanlige psykiske lidelser gjør.
- Gjeld forklarer delvis sammenhengen mellom økonomiske vansker og psykisk sykdom.
I denne artikkelen er sammenhengene mellom gjeld og psykisk sykdom ikke differensiert på type gjeld, bare omfang av gjelden og mengde gjeldskilder. De fleste undersøkelsene er fra Storbritannia der i underkant av 40 % har lån med sikkerhet i selveid bolig. I Norge gjelder dette 60 % (Eurostat, 2017).
Jo flere gjeldskilder eller høyere gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.
Kilder
Citizens Advice (2014, 10. oktober). Six in ten people in debt affected by mental health problems. Citizens Advice. Lastet ned fra https://www.citizensadvice.org.uk/about-us/how-citizens-advice-works/media/press-releases/six-in-ten-people-in-debt-affected-by-mental-health-problems/
Dackehag, M., Ellegård, L.-M., Gerdtham, U.-G. & Nilsson, T. (2019). Debt and mental health: new insights about the relationship and the importance of the measure of mental health. European Journal of Public Health, 29(3), 488–493. doi:10.1093/eurpub/ckz002
E24 (2020, 1. april). Søknader om avdragsfrihet på lån fosser inn hos bankene. E24.no. Lastet ned 29.05.2020 fra https://e24.no/norsk-oekonomi/i/g7nPq5/soeknader-om-avdragsfrihet-paa-laan-fosser-inn-hos-bankene.
Eurostat (2017). Housing statistics. Eurostat. Lastet ned 29.05.2020 fra https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/
Gunasinghe, C., Gazard, B., Aschan, L., MacCrimmon, S., Hotopf, M. & Hatch, S. L. (2018). Debt, common mental disorders and mental health service use. Journal of Mental Health, 27(6), 520–528. doi:10.1080/09638237.2018.1487541
Jenkins, R., Bhugra, D., Bebbington, P., Brugha, T., Farrell, M., Coid, J., Fryers, T., Weich, S., Singleton, N. & Meltzer, H. (2008). Debt, income and mental disorder in the general population. Psychological Medicine, 38(10), 1485–1493. doi:10.1017/S0033291707002516
Meltzer, H., Bebbington, P., Brugha, T., Farrell, M. & Jenkins, R. (2013). The relationship between personal debt and specific common mental disorders. The European Journal of Public Health, 23(1), 108–113. doi:10.1093/eurpub/cks021
NAV (2020). Ukentlig statistikk over arbeidsledige. Lastet ned 25.05.2020 fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/ukentlig-statistikk-over-arbeidsledige
Poppe, C. & Kempson, E. (2020, 20. april). Hvordan går det med økonomien i koronatider? SIFO-Rapport 5. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet – storbyuniversitetet. Nedlastet fra https://fagarkivet.oslomet.no/nb/item/asset/
Richardson, T., Elliott, P. & Roberts, R. (2013) The relationship between personal unsecured debt and mental and physical health: a systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review, 33(8), 1148–1162. doi:10.1016/j.cpr.2013.08.009)
The Money and Mental Health Policy Institute (2016). Money on your mind. London: Money and Mental Health. Nedlastet fra https://www.moneyandmentalhealth.org/wp-content/uploads/2016/06/Money-on-your-mind-exec-summary.pdf