De siste ukene har informasjon om koronaviruset vært bortimot ubegrenset – alt fra smittevern, til hvordan man omstiller seg i en ny hverdag, til statistikk om antall bekreftede smittede og døde.

Hvordan man skal snakke om viruset med barn, har også vært omdiskutert. Men hvordan ungdom finner og tolker informasjon om koronakrisen, har falt på sidelinjen.

En ny, norsk undersøkelse, utført ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, viser at selv om mange ungdom er fornøyd med den tilgjengelige informasjonen, savner flere informasjon tilrettelagt for dem.

Lurer på skole, virus og fremtid

– Vi var opptatt av å finne ut hvor ungdom får informasjon, hva de synes om den informasjonen, og hva de trenger av mer informasjon, sier Monica Martinussen, leder for Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak.

Det var Martinussen, sammen med kollegaene Sabine Kaiser og Henriette Kyrrestad, som gjennomførte undersøkelsen.

– Vi fant tre kategorier med informasjon som ungdom ønsket mer av, forklarer Martinussen.

Den første av dem, er informasjon om skole og undervisning.

– Mange lurte på hvordan resten av skoleåret ville se ut, om eksamenene falt bort, eller om de måtte lese til dem, og hva som skjer med neste skoleår. Så er det også noen som er lærlinger, og har havnet i en vanskelig situasjon med mange konkrete spørsmål om hverdagen.

Flere ønsker seg også mer informasjon om selve viruset, sykdom, og forhold rundt karantene.

– Vi ser at noen bekymrer seg for å bli syke, eller de bekymrer seg for andre de bor med. For eksempel kan de lure på om foreldrene deres er i risikogruppen.

Den siste kategorien gjelder spørsmål om fremtiden, forklarer Martinussen.

– Mange ungdom lurer på hvordan det vil gå med Norge i tiden fremover, om forskere snart har klar en medisin, eller om det er noe de selv kan gjøre for å hjelpe.

Ti prosent er misfornøyde

Undersøkelsen viser at ungdommens mest bruke informasjonskanaler, er internett, etterfulgt av aviser og TV.

Halvparten av ungdommen sier de er fornøyde med informasjonen de har tilgjengelig, mens 30 prosent kun er middels fornøyde.

Ti prosent svarer de er direkte misfornøyde med informasjonen de har tilgang på.

– Selv om mange sier de er fornøyde, ser vi et stort forbedringspotensial her. Det er en stor mellomgruppe som ikke alltid er fornøyd, og som sier de har behov for mer informasjon, sier Martinussen.

Hun legger til at mye informasjon om koronaviruset er rettet mot voksne, og at også yngre barn har fått mye tilpasset informasjon, i form av egne pressekonferanser og spørretimer.

– Lite har vært rettet mot ungdom og unge voksne, som er i en situasjon hvor de skal starte voksenlivet, utforske muligheter og ta egne valg. Mange av dem blir nå henvist tilbake til familien for å informasjon.

I undersøkelser opplyser også mange at deres sosiale liv har blitt begrenset som følge av smitteverntiltak. For mange har skolen vært en kilde til sosial kontakt.

– Vi ser et savn der hos mange, som nå er begrenset til å kun være med sin nærmeste familien, og ikke lenger kan møte venner på samme måte som før, sier Martinussen.

God informasjon skaper mestring

74 prosent av de som tok undersøkelsen, opplyste at viruset påvirket hverdagen deres i stor eller svært stor grad.

Videre opplyste 20 prosent at de i stor eller svært stor grad var redde for å bli smittet.

Martinussen understreker at det er viktig at ungdommen føler de kan stole på informasjonen de får om viruset.

– God informasjon gjør at man føler mestring, og at man blir mer beroliget, sier hun.

Hun legger til at det riktignok ikke er mulig å fjerne enhver tvil, ettersom mye fremdeles er uoversiktlig.

– Men god informasjon gjør oss bedre i stand til å beskytte oss selv, og hvis ungdommen stoler på det de hører om viruset, er de mer villig til å følge råd, og ta vare på seg selv og andre.

Undersøkelsen er fremdeles åpen

Resultatene fra undersøkelsene er så langt basert på den første innsamlingsrunden.

– Nå vet vi mer om hvor ungdommen finner informasjon, så vi kan bruke de kanalene for å svare på spørsmål mange av dem sitter med.

Folkehelseinstituttet sine hjemmesider var også en kilde som flere oppga som informasjonskilde, i tillegg til de mest brukte kanalene som internett, aviser og TV.

– Det er en side man kanskje ikke tenker ungdommen ville oppsøkt, men omtrent en av tre sier de finner god informasjon der. Dette er en kanal hvor man kan nå ut med mer tilpasset informasjon.

De fleste som har svart på undersøkelsen så langt, bor i de nordligste fylkene i Norge. Det var også en overvekt av jenter i utvalget.

– Nå ønsker vi oss mer tall fra hele landet, og også flere gutter, sier Martinussen, og avslutter:

– Lenken til undersøkelsen er fremdeles åpen. Nå ønsker vi å se om ungdommen sitter med nye spørsmål, etter hvert som situasjonen utvikler seg, og mer informasjon blir tilgjengelig.

Er du mellom 16 og 19 år, og ønsker å delta i undersøkelsen? Da kan du følge denne lenken.