• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Ungdom ønsker å lære mer om koronaviruset

En tredjedel av norsk ungdom er bare middels fornøyd med informasjonen de har fått om koronaviruset, mens ti prosent er direkte misfornøyd, viser en ny, norsk undersøkelse. Flere etterspør mer informasjon tilpasset ungdom.

KORONATID: 74 prosent av ungdom sier koronaviruset har påvirket hverdagen deres i stor eller svært stor grad, mens 20 prosent er bekymret for å bli smittet, viser en undersøkelse utført ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: James Sutton, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 10.04.20

De siste ukene har informasjon om koronaviruset vært bortimot ubegrenset – alt fra smittevern, til hvordan man omstiller seg i en ny hverdag, til statistikk om antall bekreftede smittede og døde.

Hvordan man skal snakke om viruset med barn, har også vært omdiskutert. Men hvordan ungdom finner og tolker informasjon om koronakrisen, har falt på sidelinjen.

En ny, norsk undersøkelse, utført ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, viser at selv om mange ungdom er fornøyd med den tilgjengelige informasjonen, savner flere informasjon tilrettelagt for dem.

Lurer på skole, virus og fremtid

– Vi var opptatt av å finne ut hvor ungdom får informasjon, hva de synes om den informasjonen, og hva de trenger av mer informasjon, sier Monica Martinussen, leder for Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak.

Det var Martinussen, sammen med kollegaene Sabine Kaiser og Henriette Kyrrestad, som gjennomførte undersøkelsen.

– Vi fant tre kategorier med informasjon som ungdom ønsket mer av, forklarer Martinussen.

Den første av dem, er informasjon om skole og undervisning.

– Mange lurte på hvordan resten av skoleåret ville se ut, om eksamenene falt bort, eller om de måtte lese til dem, og hva som skjer med neste skoleår. Så er det også noen som er lærlinger, og har havnet i en vanskelig situasjon med mange konkrete spørsmål om hverdagen.

Flere ønsker seg også mer informasjon om selve viruset, sykdom, og forhold rundt karantene.

– Vi ser at noen bekymrer seg for å bli syke, eller de bekymrer seg for andre de bor med. For eksempel kan de lure på om foreldrene deres er i risikogruppen.

Den siste kategorien gjelder spørsmål om fremtiden, forklarer Martinussen.

– Mange ungdom lurer på hvordan det vil gå med Norge i tiden fremover, om forskere snart har klar en medisin, eller om det er noe de selv kan gjøre for å hjelpe.

Ti prosent er misfornøyde

Undersøkelsen viser at ungdommens mest bruke informasjonskanaler, er internett, etterfulgt av aviser og TV.

Halvparten av ungdommen sier de er fornøyde med informasjonen de har tilgjengelig, mens 30 prosent kun er middels fornøyde.

Ti prosent svarer de er direkte misfornøyde med informasjonen de har tilgang på.

– Selv om mange sier de er fornøyde, ser vi et stort forbedringspotensial her. Det er en stor mellomgruppe som ikke alltid er fornøyd, og som sier de har behov for mer informasjon, sier Martinussen.

Hun legger til at mye informasjon om koronaviruset er rettet mot voksne, og at også yngre barn har fått mye tilpasset informasjon, i form av egne pressekonferanser og spørretimer.

– Lite har vært rettet mot ungdom og unge voksne, som er i en situasjon hvor de skal starte voksenlivet, utforske muligheter og ta egne valg. Mange av dem blir nå henvist tilbake til familien for å informasjon.

I undersøkelser opplyser også mange at deres sosiale liv har blitt begrenset som følge av smitteverntiltak. For mange har skolen vært en kilde til sosial kontakt.

– Vi ser et savn der hos mange, som nå er begrenset til å kun være med sin nærmeste familien, og ikke lenger kan møte venner på samme måte som før, sier Martinussen.

God informasjon skaper mestring

74 prosent av de som tok undersøkelsen, opplyste at viruset påvirket hverdagen deres i stor eller svært stor grad.

Videre opplyste 20 prosent at de i stor eller svært stor grad var redde for å bli smittet.

Martinussen understreker at det er viktig at ungdommen føler de kan stole på informasjonen de får om viruset.

– God informasjon gjør at man føler mestring, og at man blir mer beroliget, sier hun.

Hun legger til at det riktignok ikke er mulig å fjerne enhver tvil, ettersom mye fremdeles er uoversiktlig.

– Men god informasjon gjør oss bedre i stand til å beskytte oss selv, og hvis ungdommen stoler på det de hører om viruset, er de mer villig til å følge råd, og ta vare på seg selv og andre.

Undersøkelsen er fremdeles åpen

Resultatene fra undersøkelsene er så langt basert på den første innsamlingsrunden.

– Nå vet vi mer om hvor ungdommen finner informasjon, så vi kan bruke de kanalene for å svare på spørsmål mange av dem sitter med.

Folkehelseinstituttet sine hjemmesider var også en kilde som flere oppga som informasjonskilde, i tillegg til de mest brukte kanalene som internett, aviser og TV.

– Det er en side man kanskje ikke tenker ungdommen ville oppsøkt, men omtrent en av tre sier de finner god informasjon der. Dette er en kanal hvor man kan nå ut med mer tilpasset informasjon.

De fleste som har svart på undersøkelsen så langt, bor i de nordligste fylkene i Norge. Det var også en overvekt av jenter i utvalget.

– Nå ønsker vi oss mer tall fra hele landet, og også flere gutter, sier Martinussen, og avslutter:

– Lenken til undersøkelsen er fremdeles åpen. Nå ønsker vi å se om ungdommen sitter med nye spørsmål, etter hvert som situasjonen utvikler seg, og mer informasjon blir tilgjengelig.

Er du mellom 16 og 19 år, og ønsker å delta i undersøkelsen? Da kan du følge denne lenken.

Siste saker

Utøya ti år etter terroren: – Hvordan skaper vi noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Nye bøker, Pluss

Husarbeid kan styrke hjernens helse

  • Nyheter, Pluss

Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

  • Sakset

Bør vi snakke mindre om smerte?

  • Nyheter, Pluss

Tenk mer på hva du får, enn hva du taper

  • Bokutdrag

Flere med tidlig demens opplever tap av glede

  • Pluss, Ukas forskning

Derfor bør vi begynne å klemme igjen

  • Nyheter, Pluss

Stress fører ikke til mindre selvkontroll hos personer med spiseforstyrrelser, hevder forskere

  • Nyheter, Pluss

Slik setter du grenser for aggresjon hos barnet ditt – og deg selv

  • Bokutdrag

Bli psykolog med to-årig klinisk påbygning på mastergrader i psykologi

  • Ytringer

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Hvordan lever vi et godt liv selv med stadige drypp av livssorg?


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tre råd fra en frigitt slave

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Mirakla si tid er ikkje over

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Du roter sånn!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Bussen – en psykologisk
                          forundringspakke fra A til B

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Når du minst ventar det

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Er keiseren naken eller ikke?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Sladrehjertet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kunsten å knytte bånd

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021