Boris, Brandtzæg og Torsteinson (2020) mener vi «forvirrer, villeder, selekterer og misforstår» forskning på foreldreveiledningsprogrammer (Drozd, Slinning, Nielsen & Høstmælingen, 2020). Det er vi ikke enig i.
Boris mfl. påstår at vi villeder når vi legger frem funn fra de to mest robuste studiene på Circle of Security – Parenting (COS–P) uten å vise til det de mener er positive funn. De skriver at Mothander mfl. (2018) «viste signifikante forskjeller over tid blant foreldre som mottok COS–P, i kontrast til kontrollgruppen, på to viktige mål: foreldrerepresentasjoner og foreldre-sensitivitet».
Vi mener imidlertid det er Boris, Brandtzæg og Torsteinson som leser forskningen feil.
Mothander mfl. (2018, s. 268) rapporterte effekter innad i henholdsvis COS–P og kontrollgruppen, mens effektene mellom gruppene var langt fra positive. Om man skal svare på om et tiltak har en effekt, sammenligner man gruppen som får tiltaket med gruppen som ikke får tiltaket.
Å se på endringer innad i en gruppe gir ikke svar på om tiltaket faktisk bidrar til forskjeller mellom to grupper på et eller flere tidspunkter.
Resultatene er usikre
Boris mfl. påstår videre at vi omgår å nevne det de selv omtaler som «de mest slående funnene» – endringer i et aspekt av barnets eksekutiv funksjoner (impulskontroll). Det er det også en god grunn til: I studien til Cassidy mfl. (2017) finner de en liten effekt for impulskontroll hos barna når de justerer for mors alder og sivilstatus, men ingen effekt uten disse justeringsvariablene.
I klartekst betyr dette at resultatene er usikre, og at vi verken kan konkludere at COS–P hadde en effekt på barnets impulskontroll eller utelukke dette, fordi mødrenes alder og sivilstatus også kan spille en mulig rolle i reguleringen av barnets impulskontroll.
Vi fastholder derfor at vår lesning av forskningen står seg.
Vi må ha kontrollerte studier
For å legitimere spredning eller trekke slutninger om virkningen og lønnsomheten av foreldreveiledningsprogrammer, må man underbygge teoretiske antagelser med et empirisk datagrunnlag – dette var et kjernepoeng i vår artikkel. Vi mener her Boris og medarbeidere begår en feilslutning når de legitimerer spredning og lønnsomhet av foreldreveiledningsprogrammer med epidemiologisk forskning.
Epidemiologiske studier som de viser til (Moe mfl., 2019), har som mål å søke kunnskap om prognoser og forløpere til sykdom og/eller god helse, og adresserer kjernespørsmålet «Hvordan går det med den som har et problem?».
For å kunne svare på spørsmålet «Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet?» trenger vi i imidlertid tiltaksforskning som undersøker om problemene barn og ungdom har blir bedre av å få tiltaket sammenlignet med dem som ikke får det. Den sammenligningen må være skikkelig gjennomført.
Derfor må vi ha kontrollerte studier. Dette er forskningens viktigste bidrag, og vi mener denne type utfallsforskning må ligge til grunn før man implementerer metoder i stor skala. Metoder som er teoretisk godt begrunnet, er sentralt i utviklingen av gode tiltak. Men før vi kan kalle dem kunnskapsbaserte, må vi også kunne dokumentere at de faktisk har vist seg nyttige for å løse problemer barn og unge sliter med.
Tiltaket må komme barnet til gode
Denne diskusjonen dreier seg om fagpersoners bruk av kunnskapsbaserte tiltak i praksis. Tiltakene må være kvalitetssikret gjennom forskning og effektstudier når de brukes for å løse definerte problemer, der en klar målsetting, i for eksempel barnevernet og BUP-systemet, er å sikre barnet god nok omsorg og en positiv utvikling. Diskusjonen dreier seg ikke om den kunnskapen, kompetansen og de ferdigheter som fagpersoner har tilegnet seg gjennom COS eller andre tiltak, men om det spesifikke tiltaket fører til at barna får god nok omsorg. Altså, om tiltaket kommer barnet til gode.
Vi mener det er Boris, Brandtzæg og Torsteinson som leser forskningen feil.
Ved RBUP Øst og Sør – Regionsenter for barn og unges psykiske helse har vi også ivret for utviklingen og utprøvingen av foreldreveiledningsprogrammer og behandlingsmetoder som er godt teoretisk begrunnet og følger sunne prinsipper for ivaretakelsen av barns utvikling. Men når man ikke lykkes med å få midler til tiltaksforskning, mangler studier som ser på effekten på barnet, eller forskningen ikke gir ønskede resultater, må vi ta konsekvensen av det.
Kilder
Boris, N. W., Brandtzæg, I. & Torsteinson, S. (2020). Forvirrende og villedende om foreldreveiledning. Psykologisk.no. Nedlastet fra https://psykologisk.no/2020/02/forvirrende-og-villedende-om-foreldreveiledning/
Cassidy, J., Brett, B. E., Gross, J. T., Stern, J. A., Martin, D. R., Mohr, J. & Woodhouse, S. S. (2017). Circle of Security-Parenting: A randomized controlled trial in Head Start. Development and Psychopathology, 29, 651–673. doi:10.1017/S0954579417000244
Drozd, F., Slinning, K., Nielsen, B. & Høstmælingen, A. (2020). Foreldreveiledning – hva virker for hvem? Psykologisk.no. Nedlastet fra https://psykologisk.no/2020/02/foreldreveiledning-hva-virker-for-hvem/
Moe, V., Fredriksen, E., Kjellevold, M., Dahl, L., Markhus, M. W., Stormark, K. M., … Smith, L. (2019). Little in Norway: A prospective longitudinal community-based cohort from pregnancy to child age 18 months. BMJ Open, 9(12). doi:10.1136/bmjopen-2019-031050
Mothander, P. R., Furmark, C. & Neander, K. (2018). Adding “Circle of Security – Parenting” to treatment as usual in three Swedish infant mental health clinics. Effects on parents’ internal representations and quality of parent–infant interaction. Scandinavian Journal of Psychology, 59(3), 262–272. doi:10.1111/sjop.12419