• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ingen negative tanker, takk?

Mellom 30 % og 50 % av vår våkne tid går med til tankevandring. Å la tankene flyte fritt kan hjelpe oss å bearbeide og fordøye inntrykk, også ting som er negativt og vanskelig, skriver Turid Suzanne Berg-Nielsen.

TANKEVANDRING: For meg som har praktisert Acem-meditasjon i årtier, er det nærliggende å spørre seg om fascinasjonen for tankekontroll har gått for langt, skriver Turid Suzanne Berg-Nielsen. Foto: Steven Guzzardi, Flickr.

Turid Suzanne Berg-Nielsen

Sist oppdatert: 02.03.20  |  Publisert: 02.03.20

Forfatterinfo

Turid Suzanne Berg-Nielsen

Turid Suzanne Berg-Nielsen er psykologspesialist og forsker ved RBUP Øst og Sør – Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Hun er også professor ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern. Hun har blant annet skrevet et kapittel om selvkontroll og tankevandring i boken The power of the wandering mind.

Hvor mange er det som egentlig får til å bare smile i motgang? I stedet anklager man seg selv for ikke å ha den rette positive holdningen, at ikke en gang det får man til – og blir enda mer nedfor. Det er nok mange som med rette er ambivalente til det å kontrollere seg selv, noe som kommer frem i plakaten med følgende tekst: «I ate my self-control.»

Å kontrollere tanker og følelser er ingen liten bragd. Man skal være god i mental akrobatikk for å få til undertrykking av uønskede følelser og tanker. Det er nok av litteratur som viser til at i det lange løp, kommer man ikke langt med undertrykking, det uønskede kommer tilbake før eller senere, som en bumerang, i faglitteraturen kalles det «post-suppression rebound», som jeg har beskrevet i et kapittel i antalogien The power of the wandering mind (Eifring, 2019, s. 108–110).

I det daglige er de fleste ikke bevisste hvordan tanker og følelser kontrolleres, styres, sensureres, unngås og fortrenges. Hvis man derimot setter seg ned, lukker øynene og utøver en form for ledig meditasjon – dvs. en meditasjon som ikke er basert på konsentrasjon, får alle spontane tanker og følelser friere spillerom i sinnet og man blir seg bevisst innholdet.

Hvordan skal man forholde seg når man så gjerne skulle vært foruten noen av disse tankene? Det er et grunnleggende spørsmål i all psykologisk behandling, hva gjør man med det som er uønsket?

Bør vi avlede vanskelige tanker?

Teknikker og holdninger utviklet innenfor kognitiv terapi er beregnet på personer med psykiske helseplager, men er blitt popularisert og brukes ofte som leveregler også for personer uten psykiske belastninger. Man skal helst kontrollere eller avlede såkalte negative tanker og heller tenke noe positivt. Er det så galt da? Man kunne svare med Barbara Ehrenreich (2010) i boken Smile or die at tyranniet av alltid å tenke positivt kan føre til en følelse av mislykkethet.

Selv har jeg skrevet om hvordan unngåelse av «negative tanker» er vanskelig, energi-tappende og til dels nytteløst å holde på med. Gjør man det mens man f.eks. mediterer, kan stressnivået øke, målt ved lengden av telomerene, som er små krumtapper på kromosomer og følsomme for stress (Eifring, 2019, s. 107–108).

På samme måte som i klinisk psykologi, hvor behandlingsformer kan være til dels motstridende, avhengig av teoretisk og empirisk grunnlag, er også meditasjons­teknikker svært ulike med henblikk på hva man gjør med uønskede tanker og følelser.

Bearbeiding av inntrykk

Meditative øvelser for hjernen er ikke mindre mangfoldige enn treningsøvelser for kroppen. Overordnet kan man dele meditasjonsteknikker inn i det som kalles ledighetsteknikker (= non-directive meditation) og konsentrasjonsteknikker (= directive meditation). I ledighetsteknikker ikke bare aksepterer man at spontane tanker kan dukke opp, men man åpner sinnet slik at spontane tanker nærmest inviteres inn, av hjerneforskere kalles det «mind-wandering» eller tankevandring.

Slik det fremgår av boken The power of the wandering mind, mener hjerneforskere at tankevandring har en viktig funksjon. Hjernen forbruker ikke unødig oksygen på en aktivitet som er bortkastet. Ved å la spontane tanker flyte fritt, skjer en bearbeidelse av inntrykk, en slags mental fordøyelse. Hendelser i fortid gjennomtenkes, bekymringer i nåtid sorteres, planer for fremtiden legges, problemer løses. Studier viser også at hvis vi forsøker å begrense tankevandringen, kan stressnivået øke. Av fMRI-studier fremgår det at hjernen tyr til tankevandring hver gang den ikke er beskjeftiget med en bestemt oppgave. Mellom 30 % og 50 % av vår våkne tid går med til tankevandring. Og tankene vandrer mest når vi er på jobb. Er du uenig, kan forklaringen kanskje være at når tankene vandrer, er vi oss det bevisst bare halvparten av tiden (Fox & Koroma, 2018).

I ledighetsteknikker som Acem-meditasjon, åpnes sinnet, kroppen slapper av og spontane tanker får friere spillerom, nettopp for at bearbeidelse skal kunne skje (Holen, 2016, s. 97). Derimot i konsentrasjonsmeditasjoner er tankekontroll karakteristisk (hvor den mediterende skal styre tanker og følelser ved konsentrasjon), som f.eks. i zen-meditasjon, hvor man forsøker å tømme hodet for tanker. Tankevandring skal unngås. I konsentrasjonsmeditasjoner behandles følelser akkurat som tanker. Det er noe som distraherer sinnet og drar det bort fra den tilstanden man forsøker å oppnå.

Hva trenger vi å kontrollere?

Mens mindfulness-meditasjon som kom etter at Acem-meditasjon ble populært, kan sies å ligge et sted midt imellom ledighets- og konsentrasjonsmeditasjoner, kanskje mest tilhørende den siste. Man skal i mindfulness-meditasjon trene opp oppmerksomheten for å oppnå en distansert selv-observasjon. Alle spontane tanker skal observeres. Det kan høres anstrengende ut, og mindfulness-instruktører understreker derfor ofte at målet med mindfulness er ikke avspenning som i ledighetsmeditasjoner, men opptrening av oppmerksomheten.

Studier sitert i The power of the wandering mind (s. 21) viser at også emosjoner blir bearbeidet med tankevandring. Hjerneforskernes understreking av at hjernen har behov for tankevandring, står i kontrast til tidens trend med tankekontroll. For meg som har praktisert en ledighetsteknikk som Acem-meditasjon i årtier, er det nærliggende å spørre seg om fascinasjonen for tankekontroll har gått for langt. Hvordan ville kulturlivet vært hvis alt som smerter, er skamfullt, sorgtungt eller vanskelig skulle underlegges kontroll? Hvordan ville billedkunst, skjønnlitteratur og dramaturgi være? Kreativitetens vugge er helt sikkert ikke snekret sammen av positivitet, konform oppbyggelighet og det politisk korrekte.

Selvkontroll trengs, det er hinsides tvil. Men hva er det som skal kontrolleres: emosjoner, tanker, oppmerksomhet eller atferd? Det hersker en del forvirring i litteraturen. Når man skriver om regulering av tanker og emosjoner, er det som oftest lite spesifisert akkurat hvordan reguleringen skal utføres; hva er det som skal kontrolleres og hvilkepsykologiske mekanismer må benyttes. Min konklusjon er at det ikke er tanker og følelser som skal kontrolleres, men atferden.

Frihet til å tenke

I stedet for å bruke mental energi på å sensurere og undertrykke spontane tanker og følelser, bør selvkontrollen fokusere på atferd og uttrykksformer, ikke på det indre liv. Det er ikke hva du tenker som skal styres, det er hva du sier. Det er ikke hva du føler det nødvendigvis er noe galt med, men når og hvordan følelsene uttrykkes. Det er slik vi oppdrar våre barn: Vi sier f.eks. at det er greit å være sint når noen tar den gule traktoren fra deg, men man dytter ikke selv om man er sint. Å tro at det blir lettere å kontrollere ens atferd hvis man først kontrollerer følelsene eller tankene, understøttes ikke av forskning (Eifring, 2019, s. 103).

Friheten til å tenke, benyttes for sjelden.

Et paradoks i tiden er at vi har relativt få normer for hvordan man skal oppføre seg, og friheten hylles (sammenlignet med tidligere tider), samtidig har vi fått nye normer for det indre, som kan være ganske strenge – ingen negative tanker, takk.

På samme måte er man svært opptatt av ytringsfrihet, men ikke like opptatt av tankens frihet, snarere bør den kontrolleres og reguleres. Man kan ha tankefrihet uten ytringsfrihet, men ikke ytringsfrihet uten tankefrihet. Kanskje Søren Kierkegaard hadde et poeng da han hevdet at kravet om talefrihet kan bli en erstatning for friheten til å tenke, som benyttes for sjelden.

Kilder

Ehrenreich, B. (2010). Smile or die: How positive thinking fooled America and the world. London, UK: Granta Books.

Eifring, H. (red.) (2019). The power of the wandering mind. Oslo: Dyade Press.

Fox, K. & Koroma, M. (2018). Wandering along the spectrum of spontaneous thinking: dreaming, meditation, mind-wandering, and well-being. An interview with Kiran Fox. ALIUS Bulletin, 2, 1–15.

Holen, A. (2017). The psychology of silence. Oslo: Dyade Press.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025