• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Ingen negative tanker, takk?

Mellom 30 % og 50 % av vår våkne tid går med til tankevandring. Å la tankene flyte fritt kan hjelpe oss å bearbeide og fordøye inntrykk, også ting som er negativt og vanskelig, skriver Turid Suzanne Berg-Nielsen.

TANKEVANDRING: For meg som har praktisert Acem-meditasjon i årtier, er det nærliggende å spørre seg om fascinasjonen for tankekontroll har gått for langt, skriver Turid Suzanne Berg-Nielsen. Foto: Steven Guzzardi, Flickr.

Turid Suzanne Berg-Nielsen

Sist oppdatert: 02.03.20  Publisert: 02.03.20

Forfatterinfo

Turid Suzanne Berg-Nielsen

Turid Suzanne Berg-Nielsen er psykologspesialist og forsker ved RBUP Øst og Sør – Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Hun er også professor ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern. Hun har blant annet skrevet et kapittel om selvkontroll og tankevandring i boken The power of the wandering mind.

Hvor mange er det som egentlig får til å bare smile i motgang? I stedet anklager man seg selv for ikke å ha den rette positive holdningen, at ikke en gang det får man til – og blir enda mer nedfor. Det er nok mange som med rette er ambivalente til det å kontrollere seg selv, noe som kommer frem i plakaten med følgende tekst: «I ate my self-control.»

Å kontrollere tanker og følelser er ingen liten bragd. Man skal være god i mental akrobatikk for å få til undertrykking av uønskede følelser og tanker. Det er nok av litteratur som viser til at i det lange løp, kommer man ikke langt med undertrykking, det uønskede kommer tilbake før eller senere, som en bumerang, i faglitteraturen kalles det «post-suppression rebound», som jeg har beskrevet i et kapittel i antalogien The power of the wandering mind (Eifring, 2019, s. 108–110).

I det daglige er de fleste ikke bevisste hvordan tanker og følelser kontrolleres, styres, sensureres, unngås og fortrenges. Hvis man derimot setter seg ned, lukker øynene og utøver en form for ledig meditasjon – dvs. en meditasjon som ikke er basert på konsentrasjon, får alle spontane tanker og følelser friere spillerom i sinnet og man blir seg bevisst innholdet.

Hvordan skal man forholde seg når man så gjerne skulle vært foruten noen av disse tankene? Det er et grunnleggende spørsmål i all psykologisk behandling, hva gjør man med det som er uønsket?

Bør vi avlede vanskelige tanker?

Teknikker og holdninger utviklet innenfor kognitiv terapi er beregnet på personer med psykiske helseplager, men er blitt popularisert og brukes ofte som leveregler også for personer uten psykiske belastninger. Man skal helst kontrollere eller avlede såkalte negative tanker og heller tenke noe positivt. Er det så galt da? Man kunne svare med Barbara Ehrenreich (2010) i boken Smile or die at tyranniet av alltid å tenke positivt kan føre til en følelse av mislykkethet.

Selv har jeg skrevet om hvordan unngåelse av «negative tanker» er vanskelig, energi-tappende og til dels nytteløst å holde på med. Gjør man det mens man f.eks. mediterer, kan stressnivået øke, målt ved lengden av telomerene, som er små krumtapper på kromosomer og følsomme for stress (Eifring, 2019, s. 107–108).

På samme måte som i klinisk psykologi, hvor behandlingsformer kan være til dels motstridende, avhengig av teoretisk og empirisk grunnlag, er også meditasjons­teknikker svært ulike med henblikk på hva man gjør med uønskede tanker og følelser.

Bearbeiding av inntrykk

Meditative øvelser for hjernen er ikke mindre mangfoldige enn treningsøvelser for kroppen. Overordnet kan man dele meditasjonsteknikker inn i det som kalles ledighetsteknikker (= non-directive meditation) og konsentrasjonsteknikker (= directive meditation). I ledighetsteknikker ikke bare aksepterer man at spontane tanker kan dukke opp, men man åpner sinnet slik at spontane tanker nærmest inviteres inn, av hjerneforskere kalles det «mind-wandering» eller tankevandring.

Slik det fremgår av boken The power of the wandering mind, mener hjerneforskere at tankevandring har en viktig funksjon. Hjernen forbruker ikke unødig oksygen på en aktivitet som er bortkastet. Ved å la spontane tanker flyte fritt, skjer en bearbeidelse av inntrykk, en slags mental fordøyelse. Hendelser i fortid gjennomtenkes, bekymringer i nåtid sorteres, planer for fremtiden legges, problemer løses. Studier viser også at hvis vi forsøker å begrense tankevandringen, kan stressnivået øke. Av fMRI-studier fremgår det at hjernen tyr til tankevandring hver gang den ikke er beskjeftiget med en bestemt oppgave. Mellom 30 % og 50 % av vår våkne tid går med til tankevandring. Og tankene vandrer mest når vi er på jobb. Er du uenig, kan forklaringen kanskje være at når tankene vandrer, er vi oss det bevisst bare halvparten av tiden (Fox & Koroma, 2018).

I ledighetsteknikker som Acem-meditasjon, åpnes sinnet, kroppen slapper av og spontane tanker får friere spillerom, nettopp for at bearbeidelse skal kunne skje (Holen, 2016, s. 97). Derimot i konsentrasjonsmeditasjoner er tankekontroll karakteristisk (hvor den mediterende skal styre tanker og følelser ved konsentrasjon), som f.eks. i zen-meditasjon, hvor man forsøker å tømme hodet for tanker. Tankevandring skal unngås. I konsentrasjonsmeditasjoner behandles følelser akkurat som tanker. Det er noe som distraherer sinnet og drar det bort fra den tilstanden man forsøker å oppnå.

Hva trenger vi å kontrollere?

Mens mindfulness-meditasjon som kom etter at Acem-meditasjon ble populært, kan sies å ligge et sted midt imellom ledighets- og konsentrasjonsmeditasjoner, kanskje mest tilhørende den siste. Man skal i mindfulness-meditasjon trene opp oppmerksomheten for å oppnå en distansert selv-observasjon. Alle spontane tanker skal observeres. Det kan høres anstrengende ut, og mindfulness-instruktører understreker derfor ofte at målet med mindfulness er ikke avspenning som i ledighetsmeditasjoner, men opptrening av oppmerksomheten.

Studier sitert i The power of the wandering mind (s. 21) viser at også emosjoner blir bearbeidet med tankevandring. Hjerneforskernes understreking av at hjernen har behov for tankevandring, står i kontrast til tidens trend med tankekontroll. For meg som har praktisert en ledighetsteknikk som Acem-meditasjon i årtier, er det nærliggende å spørre seg om fascinasjonen for tankekontroll har gått for langt. Hvordan ville kulturlivet vært hvis alt som smerter, er skamfullt, sorgtungt eller vanskelig skulle underlegges kontroll? Hvordan ville billedkunst, skjønnlitteratur og dramaturgi være? Kreativitetens vugge er helt sikkert ikke snekret sammen av positivitet, konform oppbyggelighet og det politisk korrekte.

Selvkontroll trengs, det er hinsides tvil. Men hva er det som skal kontrolleres: emosjoner, tanker, oppmerksomhet eller atferd? Det hersker en del forvirring i litteraturen. Når man skriver om regulering av tanker og emosjoner, er det som oftest lite spesifisert akkurat hvordan reguleringen skal utføres; hva er det som skal kontrolleres og hvilkepsykologiske mekanismer må benyttes. Min konklusjon er at det ikke er tanker og følelser som skal kontrolleres, men atferden.

Frihet til å tenke

I stedet for å bruke mental energi på å sensurere og undertrykke spontane tanker og følelser, bør selvkontrollen fokusere på atferd og uttrykksformer, ikke på det indre liv. Det er ikke hva du tenker som skal styres, det er hva du sier. Det er ikke hva du føler det nødvendigvis er noe galt med, men når og hvordan følelsene uttrykkes. Det er slik vi oppdrar våre barn: Vi sier f.eks. at det er greit å være sint når noen tar den gule traktoren fra deg, men man dytter ikke selv om man er sint. Å tro at det blir lettere å kontrollere ens atferd hvis man først kontrollerer følelsene eller tankene, understøttes ikke av forskning (Eifring, 2019, s. 103).

Friheten til å tenke, benyttes for sjelden.

Et paradoks i tiden er at vi har relativt få normer for hvordan man skal oppføre seg, og friheten hylles (sammenlignet med tidligere tider), samtidig har vi fått nye normer for det indre, som kan være ganske strenge – ingen negative tanker, takk.

På samme måte er man svært opptatt av ytringsfrihet, men ikke like opptatt av tankens frihet, snarere bør den kontrolleres og reguleres. Man kan ha tankefrihet uten ytringsfrihet, men ikke ytringsfrihet uten tankefrihet. Kanskje Søren Kierkegaard hadde et poeng da han hevdet at kravet om talefrihet kan bli en erstatning for friheten til å tenke, som benyttes for sjelden.

Kilder

Ehrenreich, B. (2010). Smile or die: How positive thinking fooled America and the world. London, UK: Granta Books.

Eifring, H. (red.) (2019). The power of the wandering mind. Oslo: Dyade Press.

Fox, K. & Koroma, M. (2018). Wandering along the spectrum of spontaneous thinking: dreaming, meditation, mind-wandering, and well-being. An interview with Kiran Fox. ALIUS Bulletin, 2, 1–15.

Holen, A. (2017). The psychology of silence. Oslo: Dyade Press.

Siste saker

Utøya ti år etter terroren: – Hvordan skaper vi noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Nye bøker, Pluss

Husarbeid kan styrke hjernens helse

  • Nyheter, Pluss

Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

  • Sakset

Bør vi snakke mindre om smerte?

  • Nyheter, Pluss

Tenk mer på hva du får, enn hva du taper

  • Bokutdrag

Flere med tidlig demens opplever tap av glede

  • Pluss, Ukas forskning

Derfor bør vi begynne å klemme igjen

  • Nyheter, Pluss

Stress fører ikke til mindre selvkontroll hos personer med spiseforstyrrelser, hevder forskere

  • Nyheter, Pluss

Slik setter du grenser for aggresjon hos barnet ditt – og deg selv

  • Bokutdrag

Bli psykolog med to-årig klinisk påbygning på mastergrader i psykologi

  • Ytringer

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Bondeanger

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fordi eg fortener det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Mirakla si tid er ikkje over

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva med en mental ryddeøkt?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fire råd fra en romersk keiser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Mindfulness i en kopp te

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Turid Suzanne Berg-Nielsen

                          Turid Suzanne Berg-Nielsen er psykologspesialist og forsker ved RBUP Øst og Sør – Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Hun er også professor ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern. Hun har blant annet skrevet et kapittel om selvkontroll og tankevandring i boken The power of the wandering mind.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021