• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

I wish you a very, very slow Christmas…

Siden jeg ble 20 har jeg vært en av de som jobber i overkant hardt for å få julefølelsen. Men jeg har måttet erkjenne at jeg ikke lenger er Vilde på ti år med rød julekjole og konstant smil, skriver Vilde Bratland Hansen.

JULERO: I en studie der 20.000 deltakere var med, fant man at de lykkeligste deltakerne hadde dobbelt så mange genuine og dype samtaler sammenlignet med ulykkelige mennesker, skriver Vilde Bratland Hansen. Foto: Congerdesign, Pixabay.

Vilde Bratland Hansen

Sist oppdatert: 18.12.19  |  Publisert: 18.12.19

Forfatterinfo

Vilde Bratland Hansen

Vilde Bratland Hansen jobber som journalist i Aftenposten, og er forfatter. Hennes debutroman 13–21 bygger på forfatterens egen tid som elitehåndballspiller og juniorspiller på landslaget.

I fjor føltes det som at noen hadde brukt en sprettert og kastet meg inn i julen. Desember gikk sin gang uten at jeg hadde rukket å registrere det. Jeg fortrengte handling av julegaver, kakebaking og bildene på Instagram som skrek: VILDE, DU MÅ KOMME I JULESTEMNING.

Ganske ulikt meg, egentlig. Siden jeg ble 20 har jeg nemlig vært en av de som jobber i overkant hardt for å få julefølelsen. Vi snakker julelister på Spotify i oktober, julepysj, julesokker og juleverksted. Pepperkaker på jobb, røde planter i leiligheten og to-tre adventskalendere. Alt for å gjenskape den barnslige julegleden jeg kjente på som barn.

I fjor lot jeg være å prøve fordi skuffelsen over mangelen på juleglede har vært påtakende hver gang jeg har prøvd. Den ultimate julefølelsen har uteblitt. Flere år på rad har jeg måttet erkjenne at jeg ikke lenger er Vilde på ti år med rød julekjole og konstant smil.

Innarbeidede rutiner

Kanskje beskriver forlegger Erling Kagge årsaken i boken Stillhet i støyens tid. Han påpeker at «jo mer du gjør for ikke å kjede deg, jo mer kjeder du deg». Kagge tar til orde for at fenomenet opplevelsesfattigdom ikke trenger å handle om mangel på opplevelser, på at ingenting skjer. Han mener at overskudd av opplevelser kan faktisk skape den samme følelsen.

Dessverre er vår biologi laget slik at vi aller helst vil ha mer.

Det er det som gjør det lettere å fortsette å scrolle på Instagram i stedet for å avslutte, selv når du egentlig vet at du kaster bort din egen tid. Det er det som har gjort at jeg har gått til innkjøp av en ny julegenser når julepysjen ikke ga følelsen jeg ville ha. Som har gjort at jeg har byttet julesang hver 30. sekund i stedet for å la julelista gå i kronologisk rekkefølge. Kanskje er det ikke så rart – for hvordan skal vi i havet av reklamer, medlemskap i x-antall kundeklubber, mailinglister og Instagramprofiler i juleforberedelsene være i stand til å ta avstand til ønsket om mer, mer, mer?

Jeg tenker at svaret ligger i innarbeidede rutiner for å koble av, rutiner for å vurdere hva jeg selv ønsker å utstråle til omgivelsene. Så i år ligger jeg i forkant.

Et paradoks

I år er mitt mål å gjøre mindre. Mindre mas, mer slow time. «To-do»-listen skal erstattes med «å-være»-listen. Jeg vil bidra til å snu julen fra en fråtsefest til en tid som egentlig skal handle om nestekjærlighet, takknemlighet og ro. Jeg skal jakte på små blaff av julelykke og gi meg selv muligheten til å være i de fine øyeblikkene. Kjenne takknemlighet for at jeg kan legge meg uten å sette på vekkeklokke. Nyte lukten av juletre og klementiner. Kjenne samholdet som ligger i en felles latterkrampe med venninnegjengen. Ta meg lang tid til lange frokoster sammen med familien.

Jeg vil sette av tid til dypere, mer meningsfulle samtaler. I en av de nyeste episodene av podcasten On Purpose tar programleder Jay Shetty til orde for at vi bør bannlyse small-talk og poengterer at mange av oss i julen ofte ender opp med å gå på samme tilstelning år etter år for å snakke om det samme. Vi drar i gang samtaler av typen «det siste året har gått så fort», «det er ikke akkurat mye julevær ute nå» og «åssen kom du deg hit i dag a?»

Et paradoks mener Shetty, ettersom de færreste av oss liker å dra ut for å ha nøyaktig den samme samtalen kveld etter kveld, år etter år. Der vi sier det samme og lytter mindre fordi vi har «hørt det før». Samtaler der vi hverken lærer noe om oss selv eller om menneskene vi har rundt oss.

Nye tankeprosesser

Hva er gærent med litt small-talk, tenker du kanskje. Forskning viser ifølge Shetty at meningsfulle samtaler har mye å si for vårt velvære. I en studie der 20.000 deltakere var med, fant man at de lykkeligste deltakerne hadde dobbelt så mange genuine og dype samtaler sammenlignet med ulykkelige mennesker.

Jeg mener ikke at vi skal bruke juleferien på å grunne på filosofiske spørsmål.

Kanskje kan en samtale om været erstattes med litt mer meningsfulle spørsmål?

Men kanskje kan en samtale om været erstattes med litt mer meningsfulle spørsmål. Spørsmål av typen: «Hvis du går ett år tilbake i tid. Hva er du stolt av at du har gjort siden den gang? Hva angrer du på at du har gjort, hva skulle du gjerne vært foruten?»

Kanskje kan både du og jeg oppleve at vi blir bedre kjent med ukjente og interessante sider ved menneskene vi er aller mest glad i. Deres innerste ønsker og drømmer, deres sårbarhet i form av hva de ikke er stolte av.

Og kanskje kan den ene samtalen, det ene spørsmålet, være med på å sette i gang tankeprosesser som vil påvirke hvordan neste år skal bli?

Kilde

Mehl, M R., Vazire, S., Holleran, S. E. & Clark, C. S. (2010). Eavesdropping on happiness: Well-being is related to having less small talk and more substantive conversations. Psychological Science, 21(4), 539–541.
doi:10.1177/0956797610362675

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025