• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva vi snakker om når vi snakker om diagnoser

Psykiatriske diagnoser har en sentral plass i psykisk helsevern og i samfunnet for øvrig. Vi må se nærmere på hvordan vi forstår dagens diagnoser og hva slags konsekvenser det får, skriver Anders Wiik.

DIAGNOSER: Vi må være tydeligere på hva diagnoser forteller oss og hva de ikke forteller oss om mennesker, skriver psykolog Anders Wiik. Illustrasjon: Aurora Nordnes.

Anders Wiik

Sist oppdatert: 25.03.19  |  Publisert: 25.03.19

Forfatterinfo

Anders Wiik

Anders Wiik er psykolog ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

For å motta behandling i spesialisthelsetjenesten kreves det at man tilfredsstiller kriteriene for en diagnose. Å få en diagnose kan være en delt opplevelse. Ikke alle kjenner seg igjen i diagnosen som blir stilt, og de kan kjenne en avmakt i å bli definert. Samtidig opplever mange diagnosen som en lettelse.

Vår indre verden er ikke umiddelbart tilgjengelig for andre mennesker, og det er som om diagnosen blir en bekreftelse i verden utenfor oss selv på at vi har det vondt. Som psykolog tror jeg at mange opplever å bli tatt mer på alvor i omgivelsene når de kan vise til diagnosen sin.

Teoretiske konstruksjoner

Det kan være lett å glemme at diagnosene vi benytter er teoretiske konstruksjoner. De er merkelapper vi har satt på symptomer som ofte opptrer samtidig, og som vi tror har en sammenheng med hverandre. Det kan være lett å glemme at diagnosene er skapt av mennesker i et forsøk på å lage et kart over det usynlige terrenget vi møter i klinikken.

Isteden erfarer jeg at vi oftere anser diagnosene som noe som er. Vi behandler dem som virkelige enheter som eksisterer i verden uavhengig av at et fortolkende menneske gir dem mening. Dette skaper en illusjon om at vi har beveget oss opp på et høyere forståelsesnivå, og kan gi opphav til sirkulære forklaringer av typen «Du er deprimert fordi du er energiløs, og det at du er energiløs, betyr at du er deprimert».

Vi er alle enkeltindivider

Med unntak av diagnosen posttraumatisk stresslidelse, er det ingen av diagnosene i diagnosemanualen som benyttes i norsk psykisk helsevern, ICD-10, som sier noe om årsakssammenhenger. I min psykologpraksis har jeg aldri møtt to like depresjoner og heller aldri to identiske årsaksforklaringer på at noen er deprimert. For meg er det innlysende at det er slik fordi jeg i klinikken møter individer. Mennesker som har levd sine individuelle liv og som har sine helt særegne erfaringer. Vanskene de opplever er uløselig knyttet til livet de har levd.

KONSTRUKSJONER: Det kan være lett å glemme at diagnoser er teoretiske konstruksjoner, skriver Anders Wiik.

Det betyr ikke at det som beskrives er uforståelig, eller at ulike menneskers erfaringer ikke kan ligne på hverandre. Som mennesker har vi alle muligheten til å gjenkjenne i den andre det fulle potensialet, på godt og vondt, som ligger i alle menneskelige erfaringer.
Tre utfordringer i klinikken

I min kliniske hverdag ser jeg tre spesielt fremtredende utfordringer når det gjelder diagnoser:

  1. Diagnoser er med på å skape en distanse til en selv og ens egne opplevelser.

Å kunne fortelle «Jeg kjenner meg så inderlig alene og verdiløs at jeg ikke vet om jeg lenger holder ut livet», gjør at vi forholder oss til oss selv og hverandre på en annen måte enn ved å si «Jeg er deprimert». Terapi har ofte som mål eller delmål at man skal komme til å akseptere og forstå seg selv, sitt liv og sine følelser. For å kunne gjøre det må vi også være i kontakt med våre indre opplevelser.

  1. Ved å stille diagnoser står vi i fare for å redusere kompleksiteten i hva det vil si å være menneske.

Ikke bare risikerer vi å sykeliggjøre andre mennesker ved å definere dem gjennom symptomene de opplever, vi står også i fare for å overse at symptomene er et ledd i en helhet som er nødvendig for å forstå det menneske vi har foran oss. I min kliniske hverdag møter jeg få pasienter som kun tilfredsstiller kriteriene for én diagnose. Ofte er det snakk om to eller tre og kanskje enda flere diagnoser. En måte å forstå dette på er at diagnosene ikke utgjør en god beskrivelse av klart adskilte sykdomstilstander. Min erfaring er at det under symptomene ligger opplevde vansker som kan komme til uttrykk på ulike måter.

  1. Gjennom diagnosene risikerer vi å forholde oss til mennesker på en mekanisk måte i behandling.

Ved å forholde oss til psykiatriske diagnoser på lik linje som somatiske diagnoser åpner vi for en standardisering av behandling. Det kan skisseres detaljerte fremgangsmåter for hvordan vi skal gripe an eksempelvis en depresjonslidelse. Vi har sett dette utspille seg i større grad i andre land, eksempelvis Danmark, der pakkeforløp har diktert ressursene som fordeles til behandling av konkrete lidelser.

I slike tilfeller mener jeg psykiatrien beveger seg i en farlig retning. Depressive symptomer kan for eksempel ha en sammenheng med ubearbeidede sorgreaksjoner i voksen alder, eller de kan ha sitt tidlige utspring i omfattende omsorgssvikt i barndommen. Det er innlysende for meg at de to tilfellene ikke nødvendigvis kan håndteres likt i behandling. På samme måte som det bak enhver diagnose ligget et unikt liv, vil også enhver terapi til en viss grad være unik.

Diagnoser er innarbeidet i psykisk helsevern

Heldigvis har ikke norsk psykisk helsevesen kommet til et punkt der behandling detaljstyres på denne måten. Jeg har god erfaring med at mine kolleger i helsevesenet evner å se mennesket, og ikke bare diagnosen, i behandlingen de utfører.

Samtidig innføres i disse dager de første pakkeforløpene for behandling i psykisk helsevern. Det er i første omgang snakk om behandling av tvangslidelser (OCD), psykoselidelser og spiseforstyrrelser hos barn og unge. Jeg savner en større debatt om grunnlaget for pakkeforløpene og konsekvensene dette kan få for behandlingen i psykisk helsevern.

Bak enhver diagnose ligget et unikt liv.

Diagnosene er en innarbeidet del i psykisk helsevern. De utgjør et viktig element i kommunikasjonen mellom helsearbeidere. Diagnosene er også knyttet opp mot ytelser og rettigheter for de menneskene det gjelder og kan ikke uten videre erstattes.

Jeg ser ingen gode alternativer til å beholde diagnosene som et overordnet og organiserende system, men vi må være tydeligere på hva diagnoser faktisk forteller oss.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025