• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Det gode blikket er en kur for usynlighet

Hver gang du blir møtt med varmt blikk, kommer formen din mer og mer til syne. Dette er Mummimammas kur for usynlighet. Det er en kur som er like potent i virkeligheten som i Mummidalen, skriver Eirik Hørthe.

USYNLIGGJØRING: Av alle blikkene som finnes, opplever jeg det kritiske blikket som et av de mest ødeleggende. Det kritiske blikket kan utfolde seg som en form for psykologisk vanntortur, skriver Eirik Hørthe. Foto: Aurora Nordnes.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 11.11.18

Helt fra vi er nyfødte har blikket en spesiell betydning i utviklingen vår. Spedbarnet blir kjent med sine omgivelser gjennom blikket til foreldrene. Barnet titter opp av vognen for å se hvordan omsorgsgiver reagerer på verdenen som passerer forbi. Ser pappa meg nå? Er jeg trygg? Hva er det mamma titter på der borte?

Blikket til andre er spekket med informasjon. Et blikk kan være mykt eller hardt, varmt eller kaldt, avvisende eller forståelsesfullt.

Vi er helt avhengige blikket til betydningsfulle andre for å forstå oss selv og våre egne omgivelser. Derfor er det så utrolig vondt når det gode blikket uteblir – det blikket som speiler oss på en måte som dyrker trygghet, verdighet og dugelighet.

Av alle blikkene som finnes, opplever jeg det kritiske blikket som et av de mest ødeleggende. Det kritiske blikket speiler våre verste sider på en måte som er overtydelig og overdrevet. Dette blikket er spesielt ondsinnet i kraft av sin tvetydige natur. Det kritiske blikket kan utfolde seg som en form for psykologisk vanntortur: Hver episode er ufarlig i seg selv, men den samlede effekten over tid, kan tvinge selv den sterkeste av oss i knefall.

Det usynlige barnet

Tove Jansson (1914–2001) – skaperen av Mummitrollet – har skrevet en tankevekkende fortelling som advarer oss mot de negative effektene av et vedvarende kritisk blikk.

I fortellingen Det usynlige barnet (Jansson & Malmström, 1994) møter vi Mummifamilien mens de sitter rundt verandabordet og renser sopp. Plutselig banker det på ruten, og Tootikki titter inn. Den lyshårede kvinnen entrer rommet, etterfulgt av en liten, svevende sølvbjelle. Bjellen, forklarer Tootikki, er festet rundt halsen på en usynlig pike som heter Ninni.

Tootikki forteller at Ninni har vokst opp hos en fæl tante som er «ironisk fra morgen til kveld» (Jansson & Malmström, 1994, s. 82). Den gangen Ninni sklei på en sleip sopp, ble tanten verken sint eller opprørt. Hun himlet kun med øynene og sa med en iskald stemme: «jeg forstår at dette er din oppfatning av dans, men jeg ville være takknemlig hvis du ikke gjorde det i maten» (Jansson & Malmström, 1994, s. 82).

Etter en hel oppvekst med slike giftige kommentarer, begynte Ninni å trekke seg lengre og lengre inn i seg selv. Til slutt ble hun helt usynlig. «Dere vet jo at folk lett kan bli usynlig hvis man skremmer dem ofte nok», sa Tootikki (Jansson & Malmström, 1994, s. 82).

Mummimammas kur for usynlighet

Slik er det med oss mennesker også. Når vi ikke blir sett og anerkjent som den personen vi faktisk er, begynner vi å blekne i konturene. Vi krymper og trekker oss tilbake. Til slutt begynner vi å tro mer på refleksjonen i kritikerens harde blikk enn på vår egen indre selvforståelse. Da har vi blitt usynlige for oss selv og for hverandre – akkurat som Ninni.

Hvis vi kan lære noe av Tove Janssons vakre fortelling, så er det nettopp makten vi har til å forme menneskene omkring oss. Den danske filosofen Knud Ejler Løgstrup formulerte denne sannheten på følgende møte: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. (…) Vi er hverandres verden og hverandres skjebne.» (Løgstrup & Engen, 1999, s. 37).

I det øyeblikket vi anerkjenner denne grunnleggende sannheten, blir vi konfrontert med et ansvar av eksistensielle dimensjoner. Et varmt blikk – et godt ord – kan bety forskjellen mellom liv og død.

Mummi-idealet

For Ninni betydde blikket forskjellen mellom å være og ikke være. Den vesle piken ble nemlig fullstendig synlig igjen etter et opphold hos den omsorgsfulle mummifamilien. Hver gang jenta ble møtt med varmt blikk, kom formen hennes mer og mer til syne. Dette er Mummimammas kur for usynlighet. Og det en kur som er like potent i virkeligheten som i Mummidalen.

Det kritiske blikket speiler våre verste sider på en overtydelig og overdrevet måte.

Jeg tror det er på tide at vi begynner å organisere samfunnet vårt på en måte som ligner mer på Mummidalen – et sted hvor empati og medmenneskelighet setter agendaen, fremfor samfunnsøkonomiske prinsipper om konkurranse, effektivitet og profittmarginer.

Mummimammas kur må tas i bruk på alle nivåer i samfunnet, slik at vi ikke ender opp i en verden fylt med spøkelser. Det er min erfaring at vi voksne har mye å lære av den barnelitteraturen vi ofte avfeier som naiv og godtroende.

Kilder

Jansson, T. & Malmström, G. (1994). Det usynlige barnet og andre fortellinger. Oslo: Aschehoug. Hentet fra https://www.nb.no/nbsok/nb/3ce05816f81597715596dab8a5e9a68c?lang=no#0

Løgstrup, K. E. & Engen, B. (1999). Den etiske fordring. Oslo: Cappelen. Hentet fra https://www.nb.no/nbsok/nb/1fba4b64eec2cab94c89d2c81a191a5d?lang=no#0

Siste saker

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor er det høyt sykefravær i hjemmetjenesten

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Bli en bedre tankeleser

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  For å bryte den onde sirkelen av frykt og unngåelse, er vi nødt til å utøve mot

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Ei ulik hand å halde i

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Rasisme er ikke en del av vår natur

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  «Hvorfor går hun ikke bare?»

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Hva med en mental ryddeøkt?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Kontoen i kjærleiksbanken

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Dette samboerskapet slipper du ikke unna

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Eirik Hørthe

                                                  Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023