Forestill deg at du skal holde et innlegg på en konferanse som ikke finner sted før om to år. I morgen får du et brev fra arrangøren, som ber deg bestemme deg for om du vil ha friterte eller råstekte poteter som tilbehør til lunsjen som skal serveres.

Over 700 dager i forveien vil nok de fleste forholde seg ganske likegyldig til dette spørsmålet. Så lang tid i forkant virker det mer relevant å snakke om ting som det faglige innholdet og tiden man har til rådighet under foredraget.

Men det er utrolig irriterende når du ankommer lunsjen skrubbsulten og har lyst på friterte poteter, men må ta til takke med råstekte poteter – fordi det var det du tilfeldigvis hadde valgt to år i forveien.

Potetene ble altså litt viktige likevel.

Tidsperspektivet kan lure oss

Dette eksemplet illustrerer et generelt prinsipp om tenkning og avstander. Når hendelser er langt unna (i tid, rom, sosial distanse eller hypotetisk distanse), er man ikke så fokusert på detaljer og sekundære elementer, men mer opptatt av det som er sentralt og overordnet. Denne, kanskje noe intuitive, innsikten er utgangspunktet for en av de mest innflytelsesrike teoriene i moderne sosialpsykologi, nemlig construal level theory (CLT), eller teorien om fortolkningsnivå.

I et nøtteskall er dette en teori om forholdet mellom avstand og abstraksjon (Trope & Liberman, 2010). Et viktig trekk ved menneskelig erkjennelse er vår evne til å forholde oss til handlinger, situasjoner og hendelser som ikke er del av vår direkte erfaring her og nå (Liberman & Trope, 2008).

For eksempel må vi ofte ta avgjørelser om sommerferier og jobbreiser lang tid i forveien. Vi har også behov for å ha oppfatninger om hendelser som utspiller seg geografisk langt unna, som for eksempel krigen i Syria eller amerikanske presidentvalg. Videre har vi ikke bare behov for å forholde oss til familien og nære venner, men også til mennesker hvor den sosiale avstanden er langt større.

Ulike nivåer av mentale representasjoner

I tillegg er det ikke bare nyttig å ha oppfatninger om hendelser som faktisk skjedde, men også om såkalte kontrafaktiske hendelser som var mer eller mindre nær ved å skje. Ifølge construal level theory beveger vi oss utover alle disse aksene via en form for mental abstraksjon. Mer presist sier teorien at jo lenger unna en hendelse er oss selv, i desto større grad bygger tenkningen vår på mentale representasjoner på et høyere abstraksjonsnivå («high level construals»). Og omvendt: Jo nærmere en hendelse er, desto mer tenker vi med bruk av mentale representasjoner på et lavere abstraksjonsnivå («low level construals»). Men hva ligger så i disse begrepene?

Ethvert objekt kan mentalt representeres på ulike nivåer av abstraksjon. For eksempel kan naboens hund bli representert helt konkret som «Fido», eller som stadig mer inklusive og abstrakte kategorier som «terrier», «hund», «pattedyr», «dyr» osv. Å representere en hendelse på et lavere abstraksjonsnivå («low level construal») innebærer å legge vekt på detaljer, kontekst og det unike ved det man ser (f.eks. å representere naboens hund som «Fido»). På det høyere representasjonsnivået («high level construal») derimot, handler det om å fokusere på den mer overordnede betydningen av noe (f.eks. å representere naboens hund som «et pattedyr»).

Slike representasjoner er mer abstrakte på den måten at de beskriver noe utover det distinkte og håndfaste ved situasjonen. For eksempel kan handlingen «låse døra» representeres konkret som «å vri om nøkkelen» eller mer abstrakt som «å sikre huset». Som et annet eksempel kan «trening» representeres mer konkret som «å løfte vekter» eller mer abstrakt som «å ta vare på helsa». Når det gjelder handlinger, ser vi at «low level»-representasjoner ofte handler om hvordan man gjør ting, mens mentale representasjoner på det høyere abstraksjonsnivået handler om hvorfor.

En overgeneralisert tommelfingerregel

I forbindelse med hendelser vil «high level»-representasjoner ofte være mer skjematiske enn «low level»-representasjoner. Mens de på «low level» ofte er ustrukturerte og rike på informasjon, kjennetegnes de på «high level» ved at de er mer koherente og ved at de fremhever essensen av tilgjengelig informasjon (Trope & Liberman, 2003).

Forrige nyttårsaften fra et «low level»-perspektiv vil involvere mange unike detaljer om akkurat den kvelden, mens en «high level»-representasjon om den samme kvelden vil kunne inneholde flere aspekter som er sant om nyttårskvelder generelt. Kort sagt handler det å bevege seg fra «low level» til «high level» om å se bort fra det konkrete og partikulære samtidig som man relaterer objektet, handlingen eller hendelsen til mer generell kunnskap og mening.

Det virker i mange tilfeller opplagt at vi tenker mer abstrakt om det som er fjernt enn det som er nært. Ofte mangler vi jo konkret informasjon om fjerne hendelser. Følgen er at vi ofte ikke har noe annet valg enn å belage oss på mer generell og skjematisk tenkning. En som skal på ferie i et land han aldri har vært i, gjør lurere i å tenke at han skal kose seg med bra mat enn å tenke at han skal spise hummer på en restaurant med sjøutsikt, simpelthen fordi det kan være vanskelig å vite om det sistnevnte vil være mulig. Han kan med mye større sikkerhet si at han kommer til å kose seg med bra mat. Sånn sett kan koblingen mellom distanse og «construal level» sees på som en rasjonell eller normativ strategi.

Det oppsiktsvekkende med forskningen på dette feltet er at skiftet fra tenkning på et lavere abstraksjonsnivå til et høyere skjer selv når mengden tilgjengelig informasjon holdes konstant. Relasjonen mellom distanse og abstraksjon kan dermed sees på som en adaptiv mekanisme som er blitt generalisert til situasjoner hvor den ikke er nødvendig (en slags overgeneralisert tommelfingerregel; Trope & Liberman, 2003). Under følger noen empiriske eksempler.

Vi kategoriserer fjerne og nære hendelser ulikt

En måte å teste hypotesen om at avstand fører til mer abstrakt tenkning på er å undersøke hvordan folk kategoriserer informasjon om nære og fjerne hendelser. Ettersom abstrakte representasjoner er forbundet med mer inklusive kategorier, forutsier teorien om fortolkningsnivå at folk vil bruke en mer overordnet kategoriseringsstil for fjerne hendelser.

Flere studier har undersøkt dette. For eksempel fant Liberman, Sagristano og Trope (2002) at folk kategoriserte objekter knyttet til en campingtur (f.eks. telt, fyrstikker, kamera, fiskestang) i færre og mer generelle kategorier når turen var langt frem i tid enn når turen var nært forestående. Wakslak, Trope, Liberman og Alony (2006) fant tilsvarende resultater for hypotetisk distanse når de ba folk kategorisere objekter knyttet til hendelser som hadde enten en høy eller lav sannsynlighet for å inntreffe.

Det samme prinsippet er demonstrert for kategorisering av pågående atferd. I et eksperiment ble deltakere vist en film og fikk i oppgave å trykke på en knapp hver gang de oppfattet at en meningsfull handling sluttet og en annen begynte. I forkant ble deltakerne bedt om å forestille seg at begivenhetene i filmen fant sted rett i nærheten eller flere mil unna (Henderson, Fujita, Trope & Liberman, 2006). Resultatene viste at folk segmenterte filmen i færre enheter når betingelsen var at hendelsene fant sted langt unna. Et lignende funn er også rapportert av Fujita, Henderson, Eng, Trope og Liberman (2006), som fant at folk brukte mer abstrakte språklige kategorier for å beskrive innholdet i en film når de var ledet til å tro at filmen hadde blitt spilt inn en utenlandsk by (vs. den byen de befant seg i).

Tenk på en god og en dårlig dag i livet

I en annen studie som illustrerer forholdet mellom distanse og skjematisk tenkning, ba forskerne en gruppe om å forestille seg en god dag i livet og en annen gruppe om å se for seg en dårlig dag. Noen av deltakere ble bedt om å se for seg at denne dagen var i morgen, mens andre ble bedt om å forestille seg at denne dagen ett år frem i tid. Alle ble så bedt om å liste opp noen hendelser en slik dag ville bestå av, og vurdere hvor positiv/negativ hver hendelse var (Liberman mfl., 2002).

Resultatene viste at distanse gjorde dagen mer ekstrem; en god dag ble enda bedre mens en dårlig dag ble enda verre. Og ikke nok med det: Hendelsene folk listet opp for dagen langt frem i tid, var mer udelt positive og mer udelt negative (mindre varierte). Tilsvarende resultater er dokumentert for forventninger om atferd: Langt frem i tid antar man at folk vil oppføre seg mer konsistent på tvers av situasjoner, og man er mer interessert i informasjon om folks generelle personlighetstrekk (Nussbaum, Trope & Liberman, 2003).

Vi påvirkes av psykologisk distanse

Et viktig poeng er at construal level theory anser de fire formene for distanse som avarter av én felles underliggende dimensjon, omtalt som psykologisk distanse (Liberman & Trope, 2008).

For kritikeren kan dette premisset virke noe vågalt ettersom det jo er opplagte forskjeller mellom for eksempel avstand i tid og sosial distanse (bl.a. er tiden ikke kontrollerbar). Likevel er det mye som tyder på CLT har rett i sin antagelse om de fire dimensjonene i mange tilfeller kan behandles som utskiftbare. I en studie utført av Bar-Anan, Trope, Liberman og Algom (2007) ble deltakere presentert for et digitalt bilde hvor det dukket opp og forsvant ulike ord på forskjellige steder i bildet. Ordene var relatert til enten nærhet eller avstand (venn vs. fiende, kanskje vs. sikkert, nært vs. fjernt). Deltakernes oppgave var å fastslå, så fort som mulig, om ordet som dukket opp, var plassert nært eller fjernt i bildet (altså nært eller fjernt fra deltakerens perspektiv). Det forbløffende resultatet var at folk var raskere til å kategorisere ord som «venn» og «sikkert» når disse ordene var plassert nært i bildet, og raskere til å kategorisere ord som «fiende» og «kanskje» når disse ordene dukket opp på et fjernt sted i bildet.

De ulike dimensjonene ser altså ut til å være kognitivt assosierte. En psykologisk kobling mellom de ulike formene for distanse gir også ofte mening ut fra et økologisk perspektiv: Fremmede bor stort sett lenger unna enn venner, det tar lang tid å reise til fjerne destinasjoner osv. Det er kanskje ikke tilfeldig at «a long time ago in a galaxy far away» klinger så godt.

Får betydning for våre preferanser og valg

Hvilke implikasjoner har assosiasjonen mellom distanse og abstraksjon? For eksempel er construal level theory et nyttig verktøy for å forstå hvordan preferanser og valg blir påvirket av avstander.

Alle kan kjenne seg igjen i situasjoner hvor man har sagt «ja» til noe lang tid i forveien, bare for å angre bittert senere. Mange har nok undret seg over hvorfor i alle dager de sa «ja» til å hjelpe en venn med å flytte når man står og svetter over en 80 kg tung vaskemaskin.

Ifølge CLT kan dette og andre lignende fenomener forklares på følgende måte: Når vi tar beslutninger, veier vi ulike aspekter opp mot hverandre, hvorav noen kan være «low level»-aspekter og andre kan være «high level»-aspekter (Liberman & Trope, 1998). I flytteeksemplet kan et «high level»-aspekt være «å være en god venn» eller «å være hjelpsom». Et «low level»-aspekt (altså aspekter som handler mer om hvordan, som nevnt over) kan være «jeg må bære tunge ting opp og ned en lang trapp».

I dette eksemplet ser vi at «high level»-aspektene er mer positivt ladet enn «low level» aspektet. Lang tid i forveien fokuserer vi på «high level»-aspektene og sier «ja». Når flyttingen nærmer seg, begynner «low level»-aspektet å gjøre seg gjeldende og vi blir mindre fornøyd med valget vårt. I tilfeller hvor «low level»-aspektene ved et valg er mer positive enn «high level»-aspektene, vil valget fremstå som mindre attraktivt lang tid i forveien (for eksempel vil det nok være lettere å takke nei til en smakfull, men usunn fristelse lang tid i forveien). Helt generelt sier teorien om fortolkningsnivå at jo lenger unna en hendelse er, desto mer vekt får «high level»-aspektene ved en beslutning og jo mindre vekt får «low level»-aspektene.

Construal level theory er en vidtrekkende teori med implikasjoner for en rekke områder. Det er en elegant teori som kan brukes til å integrere tilsynelatende urelaterte fenomener i et felles rammeverk. Det er tross alt vanskelig å forestille seg et sosialpsykologisk domene hvor distanse er et irrelevant begrep.

Kilder

Bar-Anan, Y., Liberman, N., Trope, Y. & Algom, D. (2007). Automatic processing of psychological distance: Evidence from a Stroop task. Journal of Experimental Psychology: General, 136, 610–622. doi:10.1037/0096-3445.136.4.610

Fujita, K., Henderson, M., Eng, J., Trope, Y. & Liberman, N. (2006). Spatial distance and mental construal of social events. Psychological Science, 17, 278–282. doi:10.1111/j.1467-9280.2006.01698.x

Henderson, M. D., Fujita, K., Trope, Y. & Liberman, N. (2006). Transcending the “here”: The effect of spatial distance on social judgment. Journal of Personality and Social Psychology, 91, 845–856. doi:10.1037/0022-3514.91.5.845

Liberman, N., Sagristano, M. & Trope, Y. (2002). The effect of temporal distance on level of mental construal. Journal of Experimental Social Psychology, 38, 523–535. doi:10.1016/S0022-1031(02)00535-8

Liberman, N. & Trope, Y. (1998). The role of feasibility and desirability considerations in near and distant future decisions: A test of temporal construal theory. Journal of Personality and Social Psychology, 75, 5–18. doi:10.1037/0022-3514.75.1.5

Liberman, N. & Trope, Y. (2008). The psychology of transcending the here and now. Science, 322, 1201–1205. doi:10.1126/science.1161958

Nussbaum, S., Trope, Y. & Liberman, N. (2003). Creeping dispositionism: The temporal dynamics of behavior prediction. Journal of Personality and Social Psychology, 84, 485–497. doi:10.1037/0022-3514.84.3.485

Trope, Y. & Liberman, N. (2003). Temporal construal. Psychological Review, 110, 403–421. doi:10.1037/0033-295X.110.3.403

Trope, Y. & Liberman, N. (2010). Construal level theory of psychological distance. Psychological Review, 117, 440–463. doi:10.1037/a0018963

Wakslak, C. J., Trope, Y., Liberman, N. & Alony, R. (2006). Seeing the forest when entry is unlikely: Probability and the mental representation of events. Journal of Experimental Psychology: General, 135, 641–653. doi:10.1037/0096-3445.135.4.641