Agora-seminaret har blitt holdt i regi av Institutt for aktiv psykoterapi (IAP) hvert år siden 1999, unntatt i fjor, da ble det en pause. Nå er seminaret tilbake i nytt format, men i samme ånd – her er det lov å være litt rebelsk.
Årets seminar har fått navnet «Nye» Agora. Beate Nordby Schwensen er leder av komiteen og sier til Psykologisk.no at det var på tide å gi arrangementet en ny vri.
‒ Vi tenker at formen vi hadde tidligere har gått litt ut på dato.
Tidligere har seminaret vært holdt i november på Leangkollen hotell i Asker. Nå skal det skje på gründer-huben MESH ved Spikersuppa i Oslo. Istedenfor to seminardager og parallelle foredrag blir det nå en sosial medlemskveld med underholdning og inspirasjon på torsdag, og et samlet program på fredag.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Agora-seminaret har i mange år vært svært populært, og er kjent som et arrangement som lokker frem tanker som strekker seg utenfor de vante rammene. Men etter 2010 dalte antall påmeldinger noe.
‒ Det hadde nok sammenheng med at helseforetakene begynte å stramme inn mye på kursbudsjettene. Utfordringen har vært at de ønsker at kursene helst skal være veldig spesifikke. Da passer det ikke så godt med et kurs som handler om å utvide horisonten. Det en verdi ved Agora som jeg tenker det kan være strevsomt å holde fast ved, men den er viktig. Agora skal være relevant for både arbeidsgivere og ansatte, og inspirerende og friskt, sier Nordby Schwensen.
‒ Det overordnede målet har vært å lage en «høyere himmel» over virket vårt som psykologer, blant annet ved å hente inspirasjon fra tilgrensende fagfelter. Et av temaene opp igjennom tidene var for eksempel improvisasjon, hvor Harald Eia kom og foreleste.
Også i år kommer en person fra et litt annet felt: Egil Hove Olsvik er blant annet filosof og ansatt på Politihøgskolen, men har mye kunnskap også om psykologi.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Årets internasjonale trekkplaster er Peter Kinderman, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Liverpool og tidligere leder av den britiske psykologforeningen. Han har mange tanker om hvordan helsevesenet kan forandres, og dette passer godt med hovedtematikken for årets Agora-konferanse: veivalg i helsetjenesten.
Startet som en motvekt
Institutt for aktiv psykoterapi ble startet av en gruppe psykologer og psykiatere i 1971. Organisasjonens kjerneverdier var da, og er ennå, å fremme samarbeid og forståelse mellom ulike teoretiske retninger i faget, bidra til debatt, og å se individet i sammenheng med sine omgivelser, blant annet. I dag driver IAP også med videreutdanning og er en medlemsorganisasjon.
‒ Organisasjonen startet som en motreaksjon, det besto av en gjeng psykologer som synes at psykoanalysen og den typen tilnærming var for paternalistisk, for ovenfra-og-ned. De så på klienten som ekspert på seg selv, terapeuten skulle være mer som en medvandrer, sier Beate Nordby Schwensen.
Gruppen ønsket å drive frem en ny tilnærming. Noen av bidragsyterne her har vært psykologene Sissel Reichelt, Per Eriksen, Odd Arne Tjersland og Hanne Haavind.
‒ De var like opptatt av det systemiske som det mer tradisjonelle en-til-en-perspektivet. Hvordan påvirker for eksempel familien klienten? Disse psykologene var radikale på 1970-tallet, de var en motvekt.
‒ De har på en måte fått gjennomslag også. Når Bent Høie holder sykehustale, ser man at pasientrettigheter, samskapning, brukermedvirkning er veldig i tiden. Og dette har alltid også vært i IAP sin ånd.
Schwensen synes det er litt vanskelig å si hva som skiller IAP-ere fra andre psykologer i dag.
‒ Jeg tror at de fleste psykologer etter hvert har blitt eklektiske, altså at man integrerer ulike teknikker. Man lærer seg en stor bredde av metode og teori. Mye er nå blitt en vunnet kamp. Men man trenger korrigerende stemmer. Hvis det er noe som får mye fokus, vil det alltid være noe som kommer i bakgrunnen. Vi skal prøve å invitere folk til å være rebelske på en sunn og positiv måte.
‒ Med seminaret i år har vi tenkt at vi, i en ny og moderne innpakning, går tilbake til røttene. Vi var engang en opposisjonsorganisasjon, og vi ønsker å fremdeles å fremme konstruktiv nytenkning.
Endring nedenifra-og-opp
«Nye» Agora starter torsdag 1. mars klokken 18:00 i lokalene til MESH i Tordenskiolds gate 3 midt i Oslo. Baren vil være åpen, og det serveres fingermat. Hanne Naug og Beate Schwensen skal holde workshopen «Vi som beveger verden». De er begge sertifiserte «endringsagenter» fra Institute for Healthcare Improvement i London og Boston, en verdensomspennende bevegelse som fremmer forbedringsarbeid i helsevesenet.
‒ Dette instituttet har skjønt at det personlige engasjementet hos de som skal gjøre jobben, har enorm betydning. Det er sånn at hvis du brenner for det du skal gjøre, så gjør du 30 prosent mer enn hvis du bare gjør noe av plikt, sier Beate Nordby Schwensen.
Med sin workshop håper Naug og Schwensen å inspirere folk til å se hvordan de kan forandre sin egen arbeidsplass. Foredraget skal handle om å finne frem til det man selv brenner for, og hvilke teknikker man kan bruke for å skape forandring.
‒ Vi må ta inn over oss at endring er den nye normalen i våre liv. Man skal ikke hele tiden være håret i suppen, men komme med positive forslag til endringer. Vi spør: Hvordan være en rebell, men unngå å bli en bråkmaker?
‒ Vi skal snakke om den type endring som kommer nedenifra-og-opp, gjennom personlig engasjement. Endring ovenfra-og-ned, det er vi vant med; det er påleggene man får, kvalitetsmålene som myndighetene har, og så videre.
‒ Vi har jo gått inn i disse yrkene fordi vi har en trang til å hjelpe. Det er noe som motiverte oss en gang i tiden, det å finne tilbake til dette, det er et mål.
Mot slutten av kvelden vil det bli standup-show med komiker Dag Sørås.
Hva er egentlig kvalitet?
Fredag 2. mars skal det også til en viss grad handle om endring, eller nærmere bestemt veivalg i en mer og mer kompleks helsetjeneste.
Etter en musikalsk åpning får filosof Egil H. Olsvik ordet. Han har doktorgrad om begrepet evidens i psykiatri og skal ta tilhørerne med på et dypdykk i erkjennelsesgrunnlaget og den filosofiske dimensjonen i psykologien.
‒ Han er litt opprørsk, og jeg tror han vil komme til å vekke forsamlingen. Han skal blant annet snakke om hva det er som gjør at man ender med å si at en person har en diagnose, samtidig som man vet at en diagnose tross alt kun er en samling med symptomer som kan ha tusen forskjellige opphav.
I helsevesenet er det mange pålegg om hva som skal dokumenteres, og store krav til effektivitet i behandlingen. Dette mener neste foredragsholder, Peter Kinderman, at er en skummel vei å gå. Han argumenterer for at vi må endre hvordan vi tenker på psykiske problemer. Og det er ikke bare tanken som må endres, mener han, men også helsesystemet. Han er kritisk til sykdomsmodellen: det å se på psykiske problemer som biologiske sykdommer med utspring i gener eller kjemisk ubalanse. Han taler for at også svært alvorlige mentale problemer som bipolar lidelse eller schizofreni i stor grad har sosiale årsaker. Med dette synet er han naturlig nok også kritisk til utstrakt medisinering.
‒ Vi har en bølge hvor somatikken har gått foran, man tenker at man skal gjøre folk helt friske. Kanskje det i større grad handler det om: Hvordan leve best med livet slik det er blitt for deg? sier Schwensen.
Hva er egentlig kvalitet i helsevesenet? Dette skal seminarets avsluttende foredrag dreie seg om. Hanne Oddli er psykoterapiforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og Birgit Valla leder Stangehjelpa i Hedmark.
– Stangehjelpa har lenge hatt et lavterskeltilbud som lokalbefolkningen har vært veldig fornøyd med. Men nå har de fått en skrape fra Helsetilsynet for feil i journalføringen og for at de ikke setter diagnoser. Oddli og Valle skal diskutere temaet kvalitet i helsetjenesten.
– Vi har et slagord: Rebell – ikke bare for en kveld. Vi er veldig spente, sier Beate Nordby Schwensen ved Institutt for aktiv psykoterapi.
