Universitetene og høyskolene utdanner folk med stadig mer variert psykologibakgrunn. Med disse gode folkene ute i arbeidslivet lærer stadig flere hva psykologi kan brukes til.

Å vite hva folk med psykologiutdanning faktisk gjør i arbeidslivet, hjelper oss å forstå psykologiens plass i samfunnet, våre utviklingsmuligheter og hvilke karrierevalg de som studerer psykologi kan sikte mot i Norge. Det er slik kunnskap Psykologiforbundet søker med årets karriereundersøkelse.

Psykologiforbundet skal være en samlende organisasjon for hele psykologifaget og formidle anvendelsen og samfunnsrelevansen av psykologisk kunnskap.

Karriereundersøkelsen 2017 er en undersøkelse for alle som har fullført en høyere grads utdanning i psykologi i Norge eller utlandet. Vi søker svar fra deg med bachelor-, master- eller doktorgrad i psykologi eller profesjonsutdanning i psykologi.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Psykologiforbundets karriereundersøkelse har som formål å kartlegge ulike aspekter ved karrieren til yrkesutøvere med psykologiutdanning. Den tar om lag 15 minutter å gjennomføre.

Stadig flere utdanningsløp

Kunnskap om hva de med bachelorgrad i psykologi jobber med har til nå vært skremmende fraværende. Flere hundre med bachelorgrad i psykologi går ut i arbeidslivet hvert år, men vi vet nesten ingenting om hva de går til. Vi trenger din hjelp til å kartlegge samfunnsnytten av bachelorstudiene i psykologi.

Det utdannes stadig flere med mastergrad i psykologi. Ettersom disse går ut i arbeidslivet, øker Norges forståelse for hva psykologi er, og hvilken kompetanse masterutdannede besitter. Dette gjør at flere har fått øynene opp for hvilke muligheter masterkompetansen åpner for. Vi trenger din hjelp til å vite om masternes økte tilstedeværelse og posisjon har endret hvilke jobber de besitter.

Samtidig som kunnskapen om psykisk helse vokser, øker også behovet for psykologer. Antallet profesjonsstudenter har økt betydelig. Den nye forskerlinjen ved UiT – Norges arktiske universitet åpner nye veier for dem å gå også. Vi trenger din hjelp til å finne ut om jobbene til de med profesjonsutdanning blir spissere eller bredere.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Det er ikke alle stipendiater som går videre til forskerstillinger i høyere utdanning eller instituttsektoren. Hva ellers driver de med? Vi trenger en bedre forståelse for hvilke veier de med doktorgrad går – spesielt de som jobber utenfor høyere utdanningssektoren.

Søker mange svar

At psykologi-Norge er i stadig vekst og endring, gjør at vi trenger oppdatert, ny og pålitelig kunnskap om hvordan psykologi brukes til innovasjon og utvikling i samfunnet.

For å få funn vi kan stole på og bruke videre, trenger vi mange og representative svar. Da først kan vi vise med sikkerhet hvilken verdi psykologi har for norsk arbeidsliv.

Derfor trenger vi din hjelp – svar på undersøkelsen selv og videresend den til alle du kjenner innenfor psykologi med sterk oppmuntring til å være med også.

Sist gang karriereundersøkelsen ble utført av Psykologiforbundet, var i 2014. Da var den tidligere Masterforeningen i psykologi akkurat blitt omdannet til Psykologiforbundet, og det var fokus på hva som blir av mastere etter endt studium – en relativ ny studentgruppe som begynte å komme seg ordentlig til rette i norsk arbeidsliv.

Resultatene fra 2014 viste at de masterutdannende hovedsakelig gikk til konsulent- og rådgiverstillinger slik som førstekonsulent, personal­konsulent, pedagogisk- psykologisk rådgiver, HR-rådgiver, HMS-rådgiver, sikkerhets­rådgiver, senior­rådgiver og organisasjons­konsulent. En tredjedel av respondentene gikk videre til forskningsstillinger, slik som vitenskapelig assistent, stipendiatstilling, førsteamanuensis, universitetslektor, forskningsleder.

Hva har endret seg?

For hvert år som går, blir mastere mer og mer flerfoldige. Hva gjør det med bevisstheten og etterspørselen hos arbeidsgivere? Har bildet for mastere forandret seg noe siden 2014? Hvor kreative begynner de psykologiutdannede å bli til å skape nye arbeidsplasser der de får jobbe enda tettere opp mot den kompetansen de utviklet i studiene sine? Og hvordan går det med de andre? Det er vel så viktig å lære mer om hvordan veien går for de med bachelorgrad, profesjonsutdannelse og doktorgrad i denne runden av karriereundersøkelsen.

Kartleggingen av mulighetene for alle retninger innenfor psykologi vil hjelpe oss veilede studenter som er usikre på hva de kan bruke kompetansen sin til. Dette vil styrke studentveiledning på både videregående skole og i høyere utdanning. Ferdigutdannede vil få et bedre sammenlignings­grunnlag. Det vil også gjøre det mulig for oss å sammenligne likhetene og forskjellene mellom mulighetene som gradene gir – noe som kan hjelpe oss å reflektere over hvor vi er og hva vi vil jobbe med videre for å bane nye og passende karriereveier for alle med psykologibakgrunn.

Så hvordan er karrieresituasjonen for folk med psykologiutdanning i dag, og hvordan vil vi ha det i framtida? Dette skulle vi alle ha visst.

Derfor er stemmen din viktig både i svarene du gir og i hjelpen du gjør for å rekruttere flere deltakere. Med gode resultater blir det kunnskap – mektige greier for arbeidet videre.

Her er lenken til Psykologiforbundets Karriereundersøkelse 2017: https://nettskjema.uio.no/answer/89135.html.