• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Så lite som to terapitimer kan hjelpe traumatisert ungdom

En ny studie viser at traumatisert ungdom blir bedre etter noen få timer med kognitiv atferdsterapi og selvhjelps­materiell. – Resultatene er lovende, men det er behov for mer forskning, sier hovedforfatter Solfrid Raknes.

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP: Psykologisk førstehjelp er et selvhjelpsverktøy for barn og unge. – Det spesielle med behandlingsopplegget vårt for traumatisert ungdom er at det bestod av få timer, var fleksibelt tilpasset ungdommenes utfordringer og kom tidlig, sier psykolog og forsker Solfrid Raknes.

Mathilde Torsøe

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 28.04.17

Deltakerne i pilotstudien fikk betydelig færre posttraumatiske symptomer i løpet av intervensjonsperioden, en bedring som holdt seg ett år etter avsluttet behandling. Under og i timene brukte deltakerne Psykologisk førstehjelp, et selvhjelpsverktøy for barn og unge.

– Vi har undersøkt hvordan det gikk med traumatiserte ungdommer som lærte å bruke Psykologisk førstehjelp. Ungdommene fikk tilbud om hjelp ved et lavterskeltiltak i forbindelse med at de hadde vitnet om vold. De fikk erfaring med å bruke selvhjelpsmateriellet på mange områder, blant annet for å forholde seg til traumerelaterte vansker, sosiale relasjoner og skoleutfordringer, sier Solfrid Raknes, psykolog ved RKBU Vest, UNI Research Helse i Bergen og hovedforfatter av studien, til Psykologisk.no.

Hun understreker at dette ikke er en effektstudie. Pilotstudien som blir publisert i Scandinavian Psychologist i dag, er den første som undersøker hvordan deltakere bruker selvhjelpsmaterialet Psykologisk førstehjelp i kortvarige intervensjoner.

– Resultatene er lovende, sier Raknes.

Har opplevd seksuell eller psykisk vold

Behandlinga i studien ble gitt på Statens barnehus i Oslo, et lavterskeltilbud for barn og unge som har opplevd traumatiske hendelser. 11 tenåringsjenter i alderen 12 til 16 år deltok. De fikk mellom to og seks behandlingstimer der de brukte Psykologisk førstehjelp i og mellom timene. Alle tenåringene hadde opplevd seksuell eller annen type vold mer enn én gang, og mange hadde opplevd volden i nære relasjoner. Første behandlingstime ble gitt få uker etter jentenes vitneavhør om voldsopplevelsene.

– Det spesielle med behandlingsopplegget var at det bestod av få timer, det var fleksibelt tilpasset ungdommenes utfordringer og kom tidlig etter voldshendelsene hadde funnet sted, sier Raknes.

Før behandlinga sto deltakerne i studien i fare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Å leve med posttraumatiske vansker hemmer barns trivsel, utvikling og evne til å lære.

– Tidlig hjelp kan være kritisk for å hindre utvikling av videre vansker. Traumatisert ungdom oppsøker imidlertid ikke hjelp for psykiske problemer så ofte som de burde, og de fleste av dem som søker hjelp, tilbys ikke evidensbasert behandling, skriver forskerne.

Resultatene i den nye pilotstudien kan kanskje føre til endring på området.

Øver på positive tanker

Ifølge Raknes ble alle delene av Psykologisk førstehjelp brukt i terapitimene. Blant annet ble tekstboka brukt for å forklare deltakerne de grunnleggende prinsippene i kognitiv atferdsterapi.

– Litt av tanken bak Psykologisk førstehjelp er at pasientene skal lære å løse problemer ved å sette ord på følelser og finne ulike tanke- og handlingsalternativer sammen med terapeuten. Dette gjør at det etter hvert blir lettere å løse følelsesmessige vansker på helsefremmende måter, sier Raknes.

Psykologisk Førstehjelp kan blant annet lastes ned til iPad, og brukerne lærer seg problemløsningssystemet utenat. Dermed kan de benytte seg av det overalt. De fleste behandlingsstudier om hjelp til traumatisert ungdom har blitt gjort minst to måneder etter den traumatiske hendelsen, ifølge Raknes.

Psykologisk førstehjelp er et selvhjelpsmateriell for barn og unge. Skrinet ble utviklet av psykolog Solfrid Raknes, en referansegruppe og industridesigner Per Finne i 2010. Helsetjenester, skoler og barnevernstjenester mange steder i Norge og resten av Skandinavia har tatt i bruk Psykologisk førstehjelp. Raknes anslår at 80 prosent av helsesøstre bruker verktøyskrinet.

En av teknikkene er en hjelpehånd barnet/ungdommen bruker for å øve på problemløsning. Hjelpehånda kan fylles ut alene, med foreldre eller sammen med for eksempel psykolog eller helsesøster. Kanskje mest kjent er skrinets to plastfigurer, en grønn og en rød. Den røde symboliserer ikke-hjelpsomme tanker (eksempelvis «jeg er verdiløs») og den grønne hjelpsomme tanker (eksempelvis «jeg er verdifull, men noen var ekkel med meg»).

Penger og lidelse spart

Det er flere begrensninger ved den nye studien. Blant annet består den av få deltakere, og det ble ikke brukt noen kontrollgruppe som intervensjonsgruppa kunne sammenlignes med.

– Utvalget er ikke representativt for alle som er i kontakt med Barnehusene. Blant annet er ingen gutter med, sier Raknes.

Hun utelukker heller ikke at andre ting utenom behandling kan ha fått deltakerne til å bli bedre. Bare det at tiden gikk kan for eksempel ha bidratt til at jentene fikk færre symptomer. Ifølge Raknes kan trolig samfunnet og helsevesenet spare penger på å gi barn og unge lett tilgjengelig, kortvarig hjelp før de har gått lenge med psykiske vansker.

– I alle fall hvis det er slik at en kortvarig, tidlig intervensjon hindrer utvikling av posttraumatisk stresslidelse. Slik kan man også spare hver enkelt ungdom og familie for mye lidelse. Det må mer forskning til for å slå fast at slike intervensjoner har effekt, sier Raknes.

Svært mange blir utsatt for store, negative livshendelser som potensielt er traumatiserende. Ifølge Store Norske Leksikon lider til enhver tid cirka én prosent av den norske befolkning av PTSD.

– Angstproblematikk som helhet er en folkehelseproblematikk som for mange fører til uførhet, og cirka 80 prosent av de som blir uføretrygdet har hatt psykiske vansker før de ble 18 år, sier Solfrid Raknes.

Pilotstudien inngår i doktorgraden hennes, som hun leverer om noen uker. Vil du finne ut mer? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.

Se også videoen om Psykologisk førstehjelp:

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Hvem tar initiativ til sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hvorfor liker ikke mamma kjæresten din?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Derfor trenger vi teori

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av tilskuereffekten

                          • Månedens klassiker

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          «Hvorfor går hun ikke bare?»

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Kan vi forebygge depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Et vakrere sinn?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Den usynlige gorillaen

                          • Månedens klassiker

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Mathilde Torsøe

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021