Deltakerne i pilotstudien fikk betydelig færre posttraumatiske symptomer i løpet av intervensjonsperioden, en bedring som holdt seg ett år etter avsluttet behandling. Under og i timene brukte deltakerne Psykologisk førstehjelp, et selvhjelpsverktøy for barn og unge.
– Vi har undersøkt hvordan det gikk med traumatiserte ungdommer som lærte å bruke Psykologisk førstehjelp. Ungdommene fikk tilbud om hjelp ved et lavterskeltiltak i forbindelse med at de hadde vitnet om vold. De fikk erfaring med å bruke selvhjelpsmateriellet på mange områder, blant annet for å forholde seg til traumerelaterte vansker, sosiale relasjoner og skoleutfordringer, sier Solfrid Raknes, psykolog ved RKBU Vest, UNI Research Helse i Bergen og hovedforfatter av studien, til Psykologisk.no.
Hun understreker at dette ikke er en effektstudie. Pilotstudien som blir publisert i Scandinavian Psychologist i dag, er den første som undersøker hvordan deltakere bruker selvhjelpsmaterialet Psykologisk førstehjelp i kortvarige intervensjoner.
– Resultatene er lovende, sier Raknes.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Har opplevd seksuell eller psykisk vold
Behandlinga i studien ble gitt på Statens barnehus i Oslo, et lavterskeltilbud for barn og unge som har opplevd traumatiske hendelser. 11 tenåringsjenter i alderen 12 til 16 år deltok. De fikk mellom to og seks behandlingstimer der de brukte Psykologisk førstehjelp i og mellom timene. Alle tenåringene hadde opplevd seksuell eller annen type vold mer enn én gang, og mange hadde opplevd volden i nære relasjoner. Første behandlingstime ble gitt få uker etter jentenes vitneavhør om voldsopplevelsene.
– Det spesielle med behandlingsopplegget var at det bestod av få timer, det var fleksibelt tilpasset ungdommenes utfordringer og kom tidlig etter voldshendelsene hadde funnet sted, sier Raknes.
Før behandlinga sto deltakerne i studien i fare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Å leve med posttraumatiske vansker hemmer barns trivsel, utvikling og evne til å lære.
– Tidlig hjelp kan være kritisk for å hindre utvikling av videre vansker. Traumatisert ungdom oppsøker imidlertid ikke hjelp for psykiske problemer så ofte som de burde, og de fleste av dem som søker hjelp, tilbys ikke evidensbasert behandling, skriver forskerne.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Resultatene i den nye pilotstudien kan kanskje føre til endring på området.
Øver på positive tanker
Ifølge Raknes ble alle delene av Psykologisk førstehjelp brukt i terapitimene. Blant annet ble tekstboka brukt for å forklare deltakerne de grunnleggende prinsippene i kognitiv atferdsterapi.
– Litt av tanken bak Psykologisk førstehjelp er at pasientene skal lære å løse problemer ved å sette ord på følelser og finne ulike tanke- og handlingsalternativer sammen med terapeuten. Dette gjør at det etter hvert blir lettere å løse følelsesmessige vansker på helsefremmende måter, sier Raknes.
Psykologisk Førstehjelp kan blant annet lastes ned til iPad, og brukerne lærer seg problemløsningssystemet utenat. Dermed kan de benytte seg av det overalt. De fleste behandlingsstudier om hjelp til traumatisert ungdom har blitt gjort minst to måneder etter den traumatiske hendelsen, ifølge Raknes.
Psykologisk førstehjelp er et selvhjelpsmateriell for barn og unge. Skrinet ble utviklet av psykolog Solfrid Raknes, en referansegruppe og industridesigner Per Finne i 2010. Helsetjenester, skoler og barnevernstjenester mange steder i Norge og resten av Skandinavia har tatt i bruk Psykologisk førstehjelp. Raknes anslår at 80 prosent av helsesøstre bruker verktøyskrinet.
En av teknikkene er en hjelpehånd barnet/ungdommen bruker for å øve på problemløsning. Hjelpehånda kan fylles ut alene, med foreldre eller sammen med for eksempel psykolog eller helsesøster. Kanskje mest kjent er skrinets to plastfigurer, en grønn og en rød. Den røde symboliserer ikke-hjelpsomme tanker (eksempelvis «jeg er verdiløs») og den grønne hjelpsomme tanker (eksempelvis «jeg er verdifull, men noen var ekkel med meg»).
Penger og lidelse spart
Det er flere begrensninger ved den nye studien. Blant annet består den av få deltakere, og det ble ikke brukt noen kontrollgruppe som intervensjonsgruppa kunne sammenlignes med.
– Utvalget er ikke representativt for alle som er i kontakt med Barnehusene. Blant annet er ingen gutter med, sier Raknes.
Hun utelukker heller ikke at andre ting utenom behandling kan ha fått deltakerne til å bli bedre. Bare det at tiden gikk kan for eksempel ha bidratt til at jentene fikk færre symptomer. Ifølge Raknes kan trolig samfunnet og helsevesenet spare penger på å gi barn og unge lett tilgjengelig, kortvarig hjelp før de har gått lenge med psykiske vansker.
– I alle fall hvis det er slik at en kortvarig, tidlig intervensjon hindrer utvikling av posttraumatisk stresslidelse. Slik kan man også spare hver enkelt ungdom og familie for mye lidelse. Det må mer forskning til for å slå fast at slike intervensjoner har effekt, sier Raknes.
Svært mange blir utsatt for store, negative livshendelser som potensielt er traumatiserende. Ifølge Store Norske Leksikon lider til enhver tid cirka én prosent av den norske befolkning av PTSD.
– Angstproblematikk som helhet er en folkehelseproblematikk som for mange fører til uførhet, og cirka 80 prosent av de som blir uføretrygdet har hatt psykiske vansker før de ble 18 år, sier Solfrid Raknes.
Pilotstudien inngår i doktorgraden hennes, som hun leverer om noen uker. Vil du finne ut mer? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.
Se også videoen om Psykologisk førstehjelp:
