• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Norsk psykolog­utdanning har mye å lære av utlandet

Psykologer utdannet i andre land enn Norge bidrar til økt kompetansemangfold og kunnskapsutvikling, skriver Vibeke Sending og kolleger.

UTENLANDSSTUDIER: Stadig flere nordmenn studerer psykologi ved utenlandske læresteder, som her ved Eötvös Lorand University i Budapest. Artikkelforfatterne tror at utviklingen vil føre til en revurdering av den norske utdanningsmodellen i psykologi. Foto: Zsoolt / Flickr.

Vibeke Sending, Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 10.03.16  |  Publisert: 10.03.16

Forfatterinfo

Vibeke Sending

Vibeke Sending er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

Madeleine Dalsklev

Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

Karen Eimot

Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

I en artikkel i Dagens Næringsliv fredag 26. februar, vises det til at en økende andel norske studenter drar til utlandet for å få seg psykologiutdanning. Christian Zimmermann i Norsk Psykologforening uttaler samme helg til avisen at han er skeptisk til utviklingen, med den begrunnelse at ingen utenlandske psykologistudier er i nærheten av å tilby en utdannelse som er jevngod med den norske.

Denne uttalelsen fremstår ikke bare som arrogant, slik representanter for Studier i utlandet og studentorganisasjonen ANSA ganske riktig påpeker. Den vitner i tillegg om en bekymringsverdig kunnskapsløshet hos ledelsen i Norsk Psykologforening.

I Norge er inntakskriteriet til profesjon (klinisk psykologi) hovedsakelig basert på karakterer fra videregående eller årstudiet. Ingen ekstra motivasjon eller klinisk erfaring ved siden av studiene kreves for å komme inn. Utdanningen er et seksårig løp, og hoveddelen av praksisen er lagt til de to siste studieårene. Hvor ille står det egentlig til med utdanningsløpene i klinisk psykologi i utlandet? La oss komme med noen eksempler.

Vanlig med praksis også i utlandet

Kandidatstudiene i Danmark krever nå to års supplerende ekstern veiledet praksis før autorisasjon, altså totalt syv års utdanning med teori og praksis, gitt at man antar at studenten forsatt er under opplæring når han eller hun er i ekstern veiledet praksis. Det er også integrert ferdighetstrening og praksis i studiet: 14 uker (ett semester) á 30 timer hver uke.

For å bli klinisk psykolog i Ungarn kreves treårig bachelor, toårig master i klinisk psykologi med 80 timers praksis og mulighet for spesialisering i klinisk helse eller klinisk utviklingspsykologi. Dette kvalifiserer til studentlisens hvor studentene må ha ett års praksis i Norge før de godkjennes som kliniske psykologer i Norge, på like vilkår som de norske studentene.

For å bli klinisk psykolog i Storbritannia og Irland må man vanligvis ha treårig bachelorgrad i psykologi, deretter ettårig mastergrad i psykologi, og så en lønnet treårig doktorgrad (PsyD/Clinical Doctorate). Omtrent 3000 timer er integrert praksis i flere ulike områder av klinisk psykologi. For å komme inn på en slik grad kreves det ikke bare utmerkede karakterer, men også minst ett års forskningspraksis i en klinisk forskningsgruppe og en vurdering av motivasjon og personlig egnethet som klinisk psykolog. Til sammen har man derfor, ved fullført utdanning, opparbeidet seg sju-åtte års utdanning i psykologi med flere års teori, praksis og forskerkompetanse i klinisk psykologi.

I USA er det vanlig med en fireårig bachelor i psykologi og dernest en fireårig doktorgrad, hvorav et år er praksisopphold innenfor studentens spesialiseringsfelt og to år er veiledet praksis, før man får lisens.

Mangler troverdig dokumentasjon

Christian Zimmermanns påstand om at profesjonsutdanningen i Norge er bedre enn de utenlandske fordi den inkluderer mer praksis, stemmer altså ikke med virkeligheten. Man kan snarere påstå at den norske modellen inneholder mindre praksis enn flere utdanningsløp i utlandet. I tillegg kreves det i utlandet gjerne betydelig mer klinisk erfaring ved siden av studiene, så man kan snarere si at kliniske psykologer fra blant annet Storbritannia og Irland er bedre kvalifiserte enn kliniske psykologer fra Norge. I tilegg har disse den etterlengtede kliniske forskningskompetansen og erfaringen som man nå etterlyser på norske universiteter.

Påstanden om at den norske utdanningsmodellen er betydelig bedre enn samtlige utenlandske, mangler også troverdig dokumentasjon. Kan Norsk Psykologforening for eksempel vise til at pasienter og brukere av psykologer i Norge blir raskere friske enn brukere av psykologtjenester i andre deler av verden? Har Norsk Psykologforening tall som viser at de mange psykologer med utenlandsk utdanning som allerede nå jobber med oppfølging og behandling av brukere og pasienter – mange av dem organisert i Norsk Psykologforening – oppnår dårligere resultater enn behandlere med norsk profesjonsbakgrunn?

Psykologiens samfunnsbidrag styrkes ved at flere tar utdanning i utlandet.

Slik vi ser det, speiler Zimmermanns uttalelser snarere en frykt for at norsk klinisk psykologi trues av høyt kvalifiserte utdannede kliniske psykologer fra utlandet, der den norske profesjonsmodellens monopol settes spørsmål ved. Vi tror at de kliniske psykologene utdannet i utlandet fort kan vise seg å være så gode i faget og yrket sitt, at dette kan føre til at flere stiller spørsmålstegn ved om den norske modellen – i strid med EUs anbefalinger og Bologna-avtalen – har livets rett.

I motsetning til Norsk Psykologforening, mener Psykologiforbundet at psykologifaget og psykologiens samfunnsbidrag styrkes ved at flere tar utdanning i utlandet. Psykologer utdannet i andre land enn Norge vil komme hjem med nye perspektiver, et internasjonalt nettverk, og bidra til økt kompetansemangfold og kunnskapsutvikling. Vi minner også om at klinisk psykologi er bare én av mange verdifulle studieretninger i psykologi.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025