• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Hvem tar initiativ til sex?

Hvis vi venter på at den andre tar initiativ, vil vi statistisk sett ende opp med en mindre attraktiv partner enn om vi selv tar initiativ. Men hva får oss egentlig til å ta initiativ? spør Leif Edward Ottesen Kennair.

INITIATIV: Menn tar mest initiativ til sex – og jo mer selvstendig, ambisiøs og intelligent en mann opplever sin kvinnelige partner, desto mer sannsynlig er det at han tar initiativ, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 13.11.19  |  Publisert: 06.12.15

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Jeg har tidligere skrevet om de mange grunnene til at unge mennesker har sex. Uavhengig av hva grunnen er, er det alltid noen som må ta initiativ. Flere spørsmål melder seg. Hvorfor tar menn og kvinner initiativ til å ha samleie? Er det forskjeller vedrørende initiativ i korttids- og langtidsforhold? Dette har vi forsøkt å finne svar på.

I parforhold og på byen er det som regel én som må ta initiativet til sex. Den andre kan enten avvise eller akseptere initiativet. Om ingen tar initiativ, blir det ikke sex. Initiativ kan tas på mange måter, der enkelte signaler er mer opplagte, noen er på grensen til trakassering, og andre, spesielt i parforhold, er kanskje særegne kommunikasjonsformer som paret har utviklet gjennom årene. I vår studie spesifiserte vi ikke hvordan man tar initiativ for å unngå problemet med alle de forskjellige måtene man faktisk kan ta initiativ på. Dette er jo i seg selv et spennende område å utforske.

Ikke uventet viste kjønn seg å være den fremste forklarende variabelen for hvem som tar initiativ til samleie. Det er neppe noen overraskelse at menn generelt tar initiativ oftest. I vår undersøkelse viste det seg at mannen tar initiativ 3,5 ganger oftere enn kvinnen, i heteroseksuelle parforhold. I 2009 fant vi dessuten at mannen tok mest initiativ, mens kvinnen var mest fornøyd med hyppigheten av sex. Det er sannsynligvis slik at menn har noe høyere interesse for sex enn kvinner, også i parforhold. Selvsagt er det individuelle forskjeller her.

Hva skaper initiativ?

Også på byen, der målet i større grad er å finne partnere, og kanskje også mer uttalt sex, er det ifølge studien vår menn som tar initiativ oftest. For korttidssex tok menn 1,9 ganger oftere initiativ enn kvinnene. Kanskje er dette på grunn av kjønnsroller. Men hvorfor er kjønnsrollene slik de er? For å forstå dette må vi vite hvorfor man i nesten alle kulturer kontrollerer kvinners seksualitet mer enn menns, og hvorfor vi universelt har forskjellige moralske standarder for menn og kvinner. Det er jo faktisk slik at kvinner, i en korttidskontekst, er mer effektive i å skaffe seg partner dersom de signaliserer at de er tilgjengelige.

Likevel tar kvinner sjeldnere initiativ. Her kan man jo påpeke at dersom du venter på at den andre tar initiativ, vil du statistisk sett ende opp med en mindre attraktiv partner enn om du selv tok initiativ. Hva, for eksempel, er typisk for de mennene kvinner har korttidssex med? Vel, maskuline og selvsikre menn ser ut til å både ta mer initiativ, og få flere positive responser. Kanskje det å vente for å se an hans personlighet er vesentlig for kvinners valg? Noen ganger er det kanskje ikke helt avklart om det er korttids- eller langtidsforhold man er på jakt etter.

Det er flere spennende ting å studere enn kjønnsforskjeller. På tross av at kjønn forklarer mesteparten av variansen i hvem som tar initiativ, er det også mulig å gi noen forklaringer på den store individuelle variasjonen.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet undersøkte vi hvilke individuelle faktorer eller kvaliteter ved forholdet som påvirker hvem som tar initiativ. Dette er et spørsmål som hadde blitt stilt flere ganger i forskjellige studier, men hovedsakelig med bare en og en enkel forklaring om gangen. Denne gangen ville vi forsøke å se på mange forskjellige årsaker/faktorer på en gang. Det er nemlig slik at når man tester flere grunner samtidig så er det enkelte som fortsetter å forklare, mens andre forklaringer «spises opp» av disse mer betydningsfulle faktorene. Vi så for eksempel på tilknytning i forholdet, vurderingen av partner (selvstendighet, kompatibilitet, forpliktelse, sosialitet, og attraktivitet), grunner til sex (både fysiske og emosjonelle), sosioseksuell orientering (forskjeller i lyst, atferd og holdninger), og grad av tenning.

De mindre bluferdige

I en korttidsseksuell kontekst virker det i utgangspunktet lett å gjette hva som vil predikere initiativ: Enkelte er jo klart mindre bluferdige og tar lett og tydelig initiativ. Disse vil som regel ha korttidsorientert sosioseksualitet; de vil ha mer positive holdninger til sex uten kjærlighet og de vil oftere tenne seksuelt. De vil derfor også i større grad ha korttidssex. Andre tar ikke initiativ så ofte. De vil derfor nødvendigvis ha færre korttidspartnere. Statistisk sett vil de også ha mindre optimale partnere enn om de tok initiativ selv.

For korttidssex er det spesielt lystfaktoren i sosioseksuell orienteringsmålet som forklarer hvem som tar initiativ. Dette gjelder både for kvinner og menn som tar initiativ til korttidssex. Denne faktoren måler i hvilken grad man fantaserer seksuelt om og tenner på mennesker man ikke er i forhold med, har spontane seksuelle fantasier om folk man nettopp har møtt. Folk varierer jo i hvor stor grad de tenner lett og er seksuelt interessert. De som skårer høyt her tar altså mer initiativ til sex på byen eller i andre korttidsseksuelle kontekster, uansett kjønn – selv om menn generelt tar mest initiativ der også.

For menn er det i tillegg til lystfaktoren de som hevder at fysiske grunner til sex er viktige som oftest tar initiativ til korttidssex og one-night-stands. Dette er kanskje ikke veldig overraskende om man tenker tilbake på forrige spalte, der det kom frem at det som regel er mannen som opplever de fysiske grunnene for sex som mest relevante. Det virker også rimelig gitt hvilket kjønn som vanligvis får mest nytelse av korttidssex.

Initiativ i parforholdet

Det som kanskje er mer spennende, er hva som fører til at man tar initiativ i parforholdet. Der er bildet både litt mer komplekst og overraskende. For kvinner er det slik at når vi forskere kontrollerer for en rekke andre faktorer, så er det primært felles interesser og verdier, og at forholdet har vart mer enn to år, som predikerer initiativ. En tidligere studie av Murray og Milhausen tyder på at kvinner kan tape interesse over tid i forholdet, derfor var dette funnet overraskende. Men vi hadde ikke et mål på frekvens, og det kunne ha vært en viktig modererende faktor; kanskje er det slik at hun sjelden er interessert når han tar initiativ, slik at han svarer med å ta mindre initiativ, men når de har sex er det på grunn av at hun faktisk er interessert så sannsynligheten for at hun er initiativtaker, øker.

Som alle forskere konkluderer vi med at her trengs det mer forskning.

For menn var bildet mer sammensatt: Desto sterkere opplevelse av at forholdet var forpliktet og at partnerne var nært tilknyttet, jo sjeldnere tok han initiativ. Dette kan være både på grunn av generelle lystfaktorer, eller at hun tok mer initiativ. Dette er uvisst. Derimot var det slik at jo mer selvstendig, ambisiøs og intelligent han opplevde henne, desto mer sannsynlig at han tok initiativ. Dette er originale funn, og det er ikke helt opplagt hvilken teori som kan forklare dette. Det er kanskje slik at mannens opplevelse av å være forpliktet eller tilknyttet, er et resultat av at hun oftere tar initiativ. Som alle forskere konkluderer vi med at her trengs det mer forskning!

Det mest oppsiktsvekkende funnet er selvsagt den store kjønnsforskjellen i hvem som tar initiativ til å ha sex. Dette gjelder ikke bare for korttidssex og one-night-stands, men også i parforhold. Dette rapporterte begge kjønn. Sannsynligvis skyldes dette en generelt høyere interesse for sex hos menn. Det er i hvert fall vanlig blant norske studentpar, og jeg tror ikke det bare skyldes kjønnsroller – jeg tror holdningen til at unge kvinner tar initiativ til sex i parforholdet er svært positive. Seksuell strategi-teori viser nok en gang å være en relevant teori å ta utgangspunkt i: Man må se til både kjønn og kontekst, for det er forskjellige psykologiske prosesser involvert for hvert kjønn i korttidssex og langtidsforhold.

Kilder

Buss, D. M. & Schmitt, D. P. (1993). Sexual Strategy Theory – An evolutionary perspective on human mating. Psychological Review, 100(2), 204–232. doi: 10.1037/0033-295X.100.2.204.

Grøntvedt, T. V., Kennair, L. E. O. & Mehmetoglu, M. (2015). Factors predicting the probability of initiating sexual intercourse by context and sex. Scandinavian Journal of Psychology. doi: 10.1111/sjop.12215.

Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., Mehmetoglu, M., Perilloux, C. & Buss, D. M. (2015). Sex and mating strategy impact the 13 basic reasons for having sex. Evolutionary Psychological Science. doi: 10.1007/s40806-015-0024-6.

Kennair, L. E. O., Schmitt, D. P., Fjeldavli, Y. L. & Harlem, S. K. (2009). Sex differences in sexual desires and attitudes in Norwegian samples. Interpersona, 3(Suppl. 1), 1–32.

Meston, C. M. & Buss, D. M. (2007). Why humans have sex. Archives of Sexual Behavior, 36(4), 477–507. doi: 10.1007/s10508-007-9175-2.

Meston, C. M. & Buss, D. M. (2009). Why women have sex. New York, NY: Times books.

Murray, S. H. & Milhausen, R. R. (2011). Sexual desire and relationship duration in young men and women. Journal of Sex & Marital Therapy, 38(1), 28–40. doi: 10.1080/0092623x.2011.569637.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Hva er forskjellen på en vond erfaring og et traume?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026